De beste lydene i insektenes verden — gresshopper og sirisser

Insektenes naturorkester

Når sommeren kommer og kvelden senker seg, kan graset og veikantene fylles av lyd fra insekter. Det er i hovedsak hannene som synger, og lydene brukes til å bli funnet av hunner av riktig art. Denne artikkelen handler om hvordan du lytter til lydene, hva de er, og hva du kan lære av dem. Store norske leksikon skriver at det er mulig å skille gresshoppeartene på sangen alene, så det å lære seg lydene er en reell måte å bli kjent med artene på, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon er det funnet 28 gresshopparter i Norge: 25 frittlevende og tre som er innført av mennesket. Artsdatabanken opererer med 32 registrerte arter av rettvinger, fordi den regner sju arter som fremmede. De 25 stedegne artene er de samme i begge kilder. Av ekte sirisser finnes det i Norge bare én art, hus-sirissen, ifølge Store norske leksikon.

Gresshoppenes kraftfulle sang

Gresshopper lager lyd ved å gni kroppsdeler mot hverandre, såkalt stridulering. Ifølge Store norske leksikon har noen arter kammer på vingene som de gnir mot hverandre, mens andre har tapper på bena som de gnir mot vingene. Lydorganene er ulikt utviklet hos de ulike familiene, og derfor låter artene forskjellig. Det er denne forskjellen som gjør det mulig å kjenne igjen en art på sangen.

Sirisser — klassikerne blant stridulanter

Det mange kaller «sirissesang» i Norge, er som regel gresshopper. Ifølge Store norske leksikon finnes det bare én sirissart i Norge, hus-sirissen, som for det meste lever innendørs. Den eneste frittlevende sirissen i Skandinavia, marksirissen, er bare funnet på Bornholm og er trolig utryddet der. Sirissene er en gresshoppefamilie med vinger som ligger horisontalt over bakkroppen. Den som vil høre en ekte sirisse ute i norsk natur, må derfor regne med å ikke finne noen.

Hvordan høre og identifisere lydene

Lytt der gresshoppene lever. Artsdatabanken skriver at rettvinger finnes i så å si alle landmiljøer i Norge, fra havnivå til høyfjellet, men at det er få arter som trives høyt til fjells og langt mot nord. Åpne enger, veikanter og gressletter er derfor naturlige steder å begynne. Rettvinger har vanligvis kort generasjonstid, under ett år, ifølge Artsdatabanken, så det er årets voksne individer som synger, og sangen hører sommeren og ettersommeren til.

En smarttelefon kan ta opp lydene, slik at du kan lytte om igjen og sammenligne arter. Funn kan meldes inn til Artsobservasjoner, som drives av Artsdatabanken. Tålmodighet hjelper: sitt stille og la ørene venne seg til lydene.

En ny tilgang til naturens skjønnhet

Å lære seg å kjenne igjen insektenes lyder gjør en sommerkveld ute til mer enn bakgrunnsstøy. Sangen forteller at hannene søker make, og at noen av artene som synger, er sjeldne. Ifølge Artsdatabanken er alle de 25 stedegne rettvingeartene rødlistevurdert, og fem av dem står på Rødlista 2021. Å lytte er også en måte å legge merke til hvilke arter som fortsatt finnes i nærområdet ditt.