Bier som navigerer etter polarisert lys, sommerfugler som smaker med beina, og edderkopper med 8 øyne – oppdager hvordan insekter sanser verden helt annerledes enn oss.

Innhold i artikkelen (6)
  1. En helt annen sans-verden
  2. Øynene som ser farger vi ikke vet finnes
  3. Lukt som gir sanser vi ikke engang har ord for
  4. Tall og trender
  5. Berøring som mer enn bare berøring
  6. Fra et menneske som har dedikert sitt liv til insektenes verden

En helt annen sans-verden

Når en bie flyr over en blomstereng, ser den noe helt annet enn hva du og jeg ser. Blomstene skinner i ultraviolett lys – en farge som mennesker ikke engang vet finnes – og de danner mønstre og piler som guider bien direkte til nektaren. En sommerfugl smeker blomsten hennes og blir rørt av kjemikaliene som smaken av nektar på beina hennes. En edderkopp med sine mange øyne, noe av dem så sensitive at de nesten kan se individuell fotoner, skanner omgivelsene for minste bevegelse. Insektenes sanseapparat er en helt annen verden enn mennesker opplevelse av den samme virkeligheten.

En bie med sitt komplekse sanseapparat finner blomstene sitt vei ved å se mønstrer mennesker…
En bie med sitt komplekse sanseapparat finner blomstene sitt vei ved å se mønstrer mennesker ikke kan se.

Øynene som ser farger vi ikke vet finnes

Mennesker har tre typer fargesyn-celler i øynene – de reagerer på rødt, grønt og blått. Men mange insekter har firedobbelt så mange typer fargereseptorer. Bier og sommerfugler kan se ultraviolett lys, som åpner opp en helt ny verden av farger. Blomster som ser helt gule ut for oss, lyser opp i fantastiske mønstre av ultraviolett for insektene. Noen edderkoppper kan til og med se infrarødt lys – varmestråling fra andre organismer. Det finnes også insekter som kan se polarisert lys – bier bruker dette til å navigere mot solen selv når den er skjult bak skyer. Deres øyne fungerer nærmest som et innebygd kompass, med hele himlen som kart.

Annonse

Lukt som gir sanser vi ikke engang har ord for

Hvis øynene gir insektene nye farger, gir luktsinnet dem en helt tredimensjonal verden som mennesker ikke kan forestille seg. Mannlige møl har antennene fulle av kjemoreseptorer som kan registrere en enkelt molekyl av hunnemøllens feromoner – muldvarpens ekvivalent til parfyme – fra en kilometer bort. Maurene bruker kjemiske spor til å kommunisere og samarbeide i komplekse samfunn. De har så fintfølende luktreseptorer at de kan følge en kjemisk sti som er så tynn at mennesker aldri ville vært klar over den. Sommerfuglen smaker med beina hennes – hver gang hun setter foten på en blad, kan hun vite nøyaktig om det er riktig plante for hennes egg. Denne kjemiske informasjonen gir insektene en helt tre-dimensjonal atlas av verden, fullt av betydning og mening.

Tall og trender

Insektenes sanseapparat er utrolig spesialisert og sofistikert

Annonse

Berøring som mer enn bare berøring

Insektenes følesans er også helt unikt. Deres hår og børster er koblet til nervesystem som kan kjenne minste bevegelse i luften. Fluer og libellefly bruker disse «lufthårene» til å styre seg gjennom luften med presisjonsækvivalent som mennesker ville være sjalu av. En kakerlakks antenner fungerer som en slags kombinert nese og fingre – både å lukte og å føle. En kakerlakk kan kjenne når hennes antenne er vilkårlig berørt, og hun bruker denne informasjonen til å navigere i mørket. En edderkopp kan kjenne vibrasjonene på hennes nett med såpass presisjon at hun vet nøyaktig hva slag av dyr som har blitt fanget – og om det er verdt innsatsen å gå og pakke det inn.

Denne kombinasjonen av sansesystem – øyne som ser farger vi ikke har navn på, lukt som kan spore molekyler gjennom luften, og berøring som kan kjenne minste vibrasjon – gjør at insekter opplever verden som en helt annen planet enn hva mennesker gjør.

Fra et menneske som har dedikert sitt liv til insektenes verden

Naturfotograf og insektforsker Thomas Berg har brukt år på å dokumentere insekternes fantastiske verden.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor insekter & småkrypverden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →