Gresshopper synger på dagtid ved å gni beina mot vingene, sirisser synger om natten ved å gni vingene mot hverandre. I Norge finnes det likevel i praksis bare én sirissart, og den holder seg stort sett innendørs. Se hvordan du kjenner artene fra hverandre på lyd, tidspunkt og sted.
Kort fortalt
- Gresshopper synger
- På dagtid, i varmt og solrikt vær (Phipps Conservatory)
- Siriss synger
- I skumring og natt – hos slektningen Gryllus bimaculatus skjer 94 % av all sang om natten (Proceedings of the Royal Society B)
- Gresshopperarter i Norge
- 28 arter (Store norske leksikon)
- Sirissarter i Norge
- I praksis én, hus-sirissen, som stort sett lever innendørs (Store norske leksikon)
- Norges eneste syngende sikade
- Sangsikaden (Cicadetta montana), som bare synger på de varmeste sommerdagene fra Buskerud til Agder (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
To musikanter, ett spørsmål: gresshoppe eller siriss?
Når kvelden faller om sommeren og en rasp- eller ringelyd stiger opp fra gresset, er det fristende å kalle det «sirissene som synger». Men lyden kommer nesten alltid fra en gresshoppe, ikke en siriss – i hvert fall om du står utendørs i Norge. De to insektgruppene lager lyd på helt ulike måter: gresshopper gnir bakbeinet mot vingen, sirisser gnir vingene mot hverandre. Se slik lager de lyd for mekanikken bak lydene.
Denne artikkelen handler om noe annet: hvordan du i praksis kjenner igjen hvem som synger. Tidspunktet på døgnet forteller mest, rytmen og klangen forteller mer, og stedet lyden kommer fra avslører resten – sammen med hvilke arter som faktisk finnes der du bor.
Gresshoppe: dagsangeren
Gresshopper (Caelifera) synger stort sett på dagtid, i varmt og solrikt vær, mens sirisser og vortebitere heller er aktive i skumring og natt, ifølge Phipps Conservatory and Botanical Gardens. Det er registrert 28 gresshopperarter i Norge, ifølge Store norske leksikon, og sangen er artsspesifikk nok til at man kan kjenne artene fra hverandre – ved Eurac Research i Sør-Tirol kjenner én forsker igjen nesten alle de 87 lokale gresshopperartene på øret alene, ifølge Eurac Research. Artsdatabankens artsbeskrivelser har lydopptak for de norske artene som synger, til sammenligning.
Markgresshopper, den største gresshoppefamilien i Norge, lever av gress og urter og opptrer i størst antall på gressrike enger og jorder i lavlandet, ifølge Artsdatabanken.
Ett unntak er verdt å kjenne til: ser du en voksen gresshoppe tidlig i sesongen, i mai eller juni, er det trolig en torngresshoppe. Arten har ingen hørbar sang og er den eneste voksne gresshoppen man kan se i Norge om våren, fordi den overvintrer som nymfe og voksen i stedet for som egg slik de fleste andre gresshopperartene gjør, ifølge Store norske leksikon.
Siriss: nattmusikeren du sjelden hører ute i Norge
Sirisser (Ensifera) synger nesten utelukkende i skumring og natt. I et kontrollert forsøk med den nærstående middelhavssirissen Gryllus bimaculatus skjedde 94,4 prosent av all sang om natten og bare 5,6 prosent på dagtid, ifølge en studie i Proceedings of the Royal Society B.
Men i Norge er det sjelden en siriss du faktisk hører. Av verdens rundt 2500 sirissarter finnes det i praksis bare én i Norge – hus-sirissen – og den lever nesten utelukkende innendørs, ifølge Store norske leksikon. Den eneste ville sirissarten som noen gang er registrert i Skandinavia, marksirissen (Gryllus campestris), er ikke blant dem; arten er ikke etablert i Norge, ifølge Store norske leksikon. Hører du altså en jevn, ringende trilling utendørs på en norsk sommernatt, er det trolig ikke en siriss.
Gresshoppe eller siriss, i korte trekk
Sett sammen blir forskjellen tydelig: tidspunkt på døgnet forteller mest, og artsantallet i Norge avgjør resten. Hører du sangen om dagen i solvarmt vær, er det nesten alltid en gresshoppe. Hører du en jevn, ringende trilling om natten utendørs, er det derimot sjelden en siriss – Norges eneste faste sirissart holder seg stort sett innendørs.
Hvor lyden kommer fra, avslører like mye
Habitatet er en like god pekepinn som selve lyden. Markgresshopper, den største gresshoppefamilien i Norge, lever av gress og urter og opptrer i størst antall på gressrike enger og jorder i lavlandet, ifølge Artsdatabanken, mens hus-sirissen – Norges eneste faste sirissart – foretrekker det motsatte: varme sprekker innendørs, som bakerier, varmerør, ovnskroker og kjelerom, med unntak av observasjoner i store mengder på enkelte avfallsanlegg, ifølge Store norske leksikon. Møter du i stedet en sammenhengende, nesten elektrisk syngelyd på en svært varm sommerdag sørøst i Norge, kan det være sangsikaden (Cicadetta montana) – Norges eneste syngende sikadeart, som lever i lyse, varme skogsområder fra Buskerud til Agder og bare synger på de varmeste sommerdagene. Sangen er dessuten så høyfrekvent at mange over 45 år ikke lenger kan høre den, ifølge Store norske leksikon.
Slik bekrefter du hva du hører
Er du usikker på hva du hører, er telefonens egen lydopptaker nok til å komme i gang – du trenger ikke spesialutstyr. Ta opp 30–60 sekunder av lyden, gjerne så nær kilden som mulig. Forskere som driver storskala kartlegging av naturlyd bruker gjerne dedikert utstyr som AudioMoth, en billig lydlogger utviklet for miljøovervåking – men for å øve på egen artsbestemmelse holder en vanlig mobiltelefon.
For å bekrefte arten kan du sammenligne opptaket med referanselyder. Artsdatabankens artsbeskrivelser har lydopptak for de gresshopper- og sirissartene som synger, omtrent som å kjenne igjen fugler på sangen. Har du i stedet et bilde av insektet, kan appen Artsorakelet fra Artsdatabanken foreslå art ut fra bildet.
Uansett metode: i Norge er sjansen langt større for at sommerkveldens lyd kommer fra en gresshoppe enn fra en siriss, siden hus-sirissen stort sett holder seg innendørs. Har du fått med deg tidspunktet, rytmen og stedet lyden kommer fra, er du et godt stykke på vei til å vite hvem som synger.
Emner
