Gresshopper og sirisser lager noen av naturens vakreste lyder, men deres musikk er fundamentalt ulik. Utforsk vitenskapen bak deres lydproduksjon og hva som skiller disse fascinerende insektene.
Innhold i artikkelen (6)
Sommernattenes orkester
Når sommeren når sitt høydepunkt og nettene blir lange, fyller insektene luften med en symphony av lyder som mange oppfatter som fredelig bakgrunnsstøy—men for entomologer og naturelskere er det hele et mirakel av biologisk kommunikasjon. Gresshopper og sirisser er de viktigste komponentene i denne naturlige orkesteret, men de lager sine lyder på helt ulike måter, med ulike formål, og med ulik musikal-kvalitet. Å forstå forskjellene mellom dem gir innsikt ikke bare i insektenes biologi, men også i det større spørsmålet om hvordan dyr kommuniserer og samarbeider—eller konkurrerer—for å overleve og reprodusere seg.
Hvordan de lager sine lyder
Gresshoppenes lyder kommer fra at de gnir baklemmene sine raskt opp og ned mot vingene sine—en prosess kaldt stridulasjon. Hver art av gresshopper har sitt eget spesialiserte mønster av ribber på beinet som reagerer med ribbene på vingen, noe som produserer en karakteristisk frekvens og ritme. Sirisser, derimot, knipser vingespissene sine mot hverandre, noe som skaper vibrasjonene som blir lyd. Selv om begge mekanismene er mekanisk relativt enkle, er resultatet utrolig variert—noen gresshoppelyder høres ut som sommersprakk og fnis, mens sirisselydene ofte er mer kontinuerlige og ``musikale.'' Forøvrig kan hanner av både gresshopper og sirisser lage lyder, men det er kun hannene som lager lyd—hunnen hører og responderer, noe som er en helt annen egenskap av denne kommunikasjonsmekanismen.
Hva handler kommunikasjonen om
For både gresshoppene og sirisser er lyden først og fremst et verktøy for kjønnsdrift og paringsatferd. Hannene lager sine lyder for å tiltrekke seg hunner av samme art og for å markere territoriet sitt overfor andre hanner. Hver specie av gresshopp og hver specie av siriss har sitt eget spesifikt lydmønster—en slags artsspesifikk «underskrift» som sikrer at bare hunner av samme art blir interessert. Dette er elegant løsning på et av naturen viktigste problemer: hvordan sikrer du at du ikke krysser deg med feil art? Lydene ser ut til å fungere som en art «musikal identitet» som forhindrer «tverrarter-paringer» som ville resultere i dårlige eller sterile avkom.
Tall og trender
Det finnes over 20 000 arter av gresshoppene og sirisser samlet i hele verden. Og hver art har sin egen unike lydsignatur.
Praktisk guide til å skille dem
Hvis du ønsker å lære å skille gresshoppene fra sirisser, er det noen gode visuelle og auditive tegn. Visuelt er gresshopper generelt større, mer robuste, og har mye kortere antenner—mens sirisser har lange, tynne antenner som strekker seg bakover på kroppen. Lydene er også ganske ulike: gresshopper lager gjerne diskontinuerlige, rytmiske lyder (ofte beskrevet som «trilling»), mens sirisser lager mer kontinuerlige, «musikale» lyder—sirisselydene er ofte høyere i frekvens og høres mer «insekt-aktig» ut. En annen praktisk observasjon er timing: gresshopper lager som regel mer lyd på dagen eller i tidlig kveld, mens sirisser er mest aktive sent på kvelden og natt. Hvis du sitter ute på en sommerkveld og hører starten av som høres ut som en «elektrisk trilling,» er det sannsynligvis en gresshopp—hvis det høres ut som høy, kontinuerlig «chirping,» er det sannsynligvis en siriss.
Den lille verdens stor musikk
Gresshopper og sirisser representerer en viktig del av naturen som vi ofte ignorerer eller overlapping til bakgrunnsstøy. Men når du lærer å lytte—virkelig lytte—åpner det seg en helt ny dimensjon av sommerkvelder og naturopplevelser. Hver lyd er en liten fortelling om et insekt som søker sin partner, markerer sitt territorium og kjemper for å overleve. Og sammen skaper de en symphony som mennesket har verdsatt siden antikken.
Emner
