En ranking av naturens mest interessante og diverse biller – fra glansbilder til kraftprotser. Et dyreriket under forstørring.
Kort fortalt
- Kjente billearter i verden
- Om lag 400 000
- Andel av alle beskrevne dyrearter
- Ca. 25 %
- Eldste kjente billefossil
- Tidlig perm, ca. 295–300 mill. år siden
- Sterkeste insekt i forhold til vekt
- Møkkbillen Onthophagus taurus, drar 1141x egen vekt
Innhold i artikkelen (6)
Når biller blir kunst
Biller er ikke bare noen av jordens mest funksjonelle dyr – de er også blant de mest fargerike og fascinerende. De finnes fra ørken til tropisk regnskog og er en av jordens eldste og mest artsrike dyregrupper.
I denne artikkelen ser vi nærmere på åtte biller som fortjener oppmerksomhet – for sitt utseende, sine evner og sin rolle i naturen og kulturhistorien, fra Egypts hellige skarabé til billen som kan dra over tusen ganger sin egen vekt.

1. Praktbillen – naturens juvelsmykke
Praktbillene (Buprestidae) har et metallisk skinnende ryggskjold der fargespillet ikke kommer fra pigment, men fra mikroskopiske strukturer i skallet som bryter lyset – samme prinsipp som gir en CD-plate regnbuefarger.
Hos praktbillearten Sternocera aequisignata fra Sørøst-Asia fungerer den skinnende fargen faktisk som kamuflasje: i forsøk overlevde billemodeller med iriserende overflate bedre mot fugleangrep enn ikke-iriserende modeller, ifølge en fagfellevurdert studie.
2-4. Kraft, styrke og kjemi
2. Skarabéen (Scarabaeus sacer) var et av de mest sentrale symbolene i det gamle Egypt. Billen former møkk til en perfekt rund ball og ruller den av sted, og egypterne så dette som et bilde på solguden Khepris daglige gjenfødelse over himmelen, ifølge Store norske leksikon. Skarabéformede amuletter ble lagt i graver for å hjelpe de døde til evig liv.
3. En annen møkkbille, Onthophagus taurus, holder rekorden som insektet med størst trekkraft i forhold til egen vekt: den klarer å dra 1141 ganger sin egen kroppsvekt, ifølge forskere ved Queen Mary University of London. Omregnet tilsvarer det at et menneske på 70 kilo drar 80 tonn – vekten av seks dobbeltdekkerbusser.
4. Bombarderbillene (flere arter i løpebillefamilien Carabidae, blant annet slekten Brachinus) forsvarer seg ved å blande hydrokinon og hydrogenperoksid i et forsterket kammer bak i kroppen. Reaksjonen varmer væsken til 100 °C før den sprutes ut mot fienden med et smell, ifølge Store norske leksikon. I Norden når bare én art, Brachinus crepitans, til Sørøst-Sverige og Danmark.
5-8. Rare og underlige
5. Trebukkene (Cerambycidae) kjennetegnes av lange, jevntykke antenner som ofte er lengre enn kroppen. Hos tømmermannsbillen, den norske arten med lengst følehorn, er hannens antenner opptil fire ganger kroppslengden, ifølge Store norske leksikon.
6. Herkulesbillen (Dynastes hercules) lever i tropisk Amerika, fra Costa Rica til Brasil. Hannen kan bli opptil 16 centimeter lang når de to store hornene på hodet regnes med, noe som gjør den til et av verdens største insekter, ifølge Store norske leksikon.
7. Lysbiller, populært kalt sankthansormer, produserer lys ved at stoffet luciferin oksideres av enzymet luciferase i lysorganer på undersiden av bakkroppen. Nesten hele energien blir til lys og ikke varme – et fenomen som kalles kaldt lys. Hunnen bøyer bakkroppen for å lede lyset mot flygende hanner, ifølge Store norske leksikon.
8. Dødsurbillen (Xestobium rufovillosum) borer i gammelt trevirke og lager en tikkende bankelyd ved å dunke hodet mot tunnelveggene for å tiltrekke seg make. I gamle engelske hus, der lyden ofte ble hørt om natten ved en sykeseng, ble den fryktet som et varsel om nært forestående død, ifølge Woodland Trust.
Tall og trender
Om lag 400 000 billearter er beskrevet i verden, og de utgjør omtrent en fjerdedel av alle kjente dyrearter på jorden, ifølge Store norske leksikon. De eldste kjente billefossilene er fra tidlig perm, for om lag 295–300 millioner år siden, ifølge forskning publisert i Systematic Entomology.
Små dyr, stor betydning
Biller pollinerer blomster, bryter ned dødt organisk materiale, spiser skadelige insekter og byr på visuelle spektakler. Uten dem ville mange økosystemer fått det tyngre.
Kontakt & nettverk
- Naturhistorisk museum Oslonhm.uio.no






