De 7 beste ørkener i verden

Ørkeners mystiske verden

Ørkener dekker omtrent 33 prosent av Jordens landjord. De er ikke bare steder hvor ingenting vokser – de er komplekse økosystemer fyllt med liv, og de forteller historier om Jordens geologi som strekker seg milliarder av år tilbake. Ørkener dannes av en kombinasjon av faktorer: lav nedbør (mindre enn 250 mm årlig), høye temperaturer, og oftest høye vindgeschwindigheter som blåser fuktighet bort.

De oppstår ofte under bestemte bredder hvor atmosfæriske systemer gjør at det regner sjelden. Hva folk ikke vet, er at ørkener ikke bare er fett og monotone. Mange ørkener har spektakulære fjellformasjoner, vulkaner, saltsjøer, og sandidyner som er blant de mest vakre landskapene på Jorden. Her er syv av de beste.

Tall og trender

Ørkener ekspanderer raskere enn før på grunn av klimaendringer og overbeiting. Sahara har vokst med 10 prosent siden 1920. Samtidig blir ørkener stadig mer populære reisemål – turisme til ørkener som Marokko og Egypten økte med 45 prosent fra 2010 til 2020.

Sahara – Verdens største hetørkken

Sahara er ikke bare Verdens største hetørkken, den dekker hele Nordafrika med sine 9 millioner kvadratkilometer. Den strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Suez-kanalen i øst – en avstand på over 5000 kilometer. Sahara er en labyrint av ulike terrengtyer.

Det er gigantiske sandidyner (erger) som kan bli over 150 meter høye, steinørkener (hamada) med knuste steiner, og graveørkener (reg) som er så glatte at de brukes til motorsport-racing. Hjemmed i Sahara bor flere millioner mennesker – berbere, araber, og tuareg-folkene som har tilpasset seg livet i ørkenen.

De bruker kamelkaravaner for å transportere varer over sandidynene, en tradisjon som har eksistert i tusenvis av år. Temperaturene i Sahara kan svinge dramatisk – fra over 50°C om dagen til under 0°C om natten. Dette skyldes at sand absorberer varme om dagen, men har ingen evne til å holde på varmen om natten, så temperaturen synker raskt når solen går ned.

Kalahari – Den røde ørkenen

I Sør-Afrika ligger Kalahari, en semi-arid ørkenen kjent for sin rødlige jordtype og sine spektakulære dyrebestander. I motsetning til Sahara er Kalahari mindre ekstrem – nedbøren er høyere, og vegetasjonen er mer variert. Kalahari er hjemsted for ikoniske dyrearter som løver, hyena, giraffer, og det lille dyrene som meerkat.

Ørkenen har også flere saltsjøer og vannhull som blir sentrum for dyrelivet under tørr sesong. En interessant karakteristikk ved Kalahari er 'kalks-lag' – lag av hardnet kalkstein som ligger under sanden. Denne kalkstenen dannes over tusenvis av år da mineraler i grunnvann konsentreres og hardner.

Når regnet kommer, dannes det små svømmebassenger i daler der vannet har vasket bort sanden. San-folket, oprindelige innbyggere av Kalahari, har bodd her i over 20 000 år. De tilpasset seg ørkenen ved å lage kunnskapen om hvor vannhull finnes, hvordan man jakter på små dyr, og hvordan man overlever med minimalt av ressurser.

Deres kultur representerer en av humanitetens eldste måter å leve på.

Atacama – Den tørreste ørkenen

I Nord-Chile ligger Atacama, regnet som en av de tørreste stedene på Jorden. Noen steder i Atacama har ikke registrert nedbør i over 400 år. Årlig nedbør er under 1 mm på mange plasser – mindre enn hva som faller på noe annet sted på Jorden.

Attackama dannet seg fordi Andes-fjellene blokkerer fukt fra Atlanterhavet, mens Humboldt-strømmen (en kald havstrøm) langs kysten skaper en inversjonslåg som forhindrer regn. Det resulterer i en perfekt storm av tørke. Tross været er Atacama ikke tomt for liv.

Det har kaktusar som lagrer vann i blade, små kryp som kommer ut om natten, og fugler som har tilpasset seg ekstremt sparsomme forhold. Plantene har utviklet røtter som kan penetrere flere meter dypt for å finne grunnvann.

En uventet konsekvens av Atacama tørke er at den har blitt et kjempemagasin av gamle gjenstander som aldri råtner. Arkeologer finner 1000 år gamle tekstiler, keramikk, og andre objekter som er perfekt bevart på grunn av den lave fuktigheten. Det gjør Atacama til et vindu inn i fortiden.

Gobi – Asias kjempeørkenen

Gobi strekker seg over Mongalia og Nord-Kina, og dekker over 1 million kvadratkilometer. I motsetning til Sahara består Gobi av både sand, gravel og små steiner. Den er kjent for sterke vinds traktorforsøk som blåser sand og gravel omkring. Gobi har vært en viktig handelsleder i over 2000 år – silkeveien gikk gjennom Gobi.

Karavanene som kryste ørkenen møtte både fantastiske ressurser og fryktelige farer. Sandstoringer (dust storms) kunne dukke opp plutselig og skjule hele karavanen. I Gobi finnes noen av verdens viktigste dinosaur-fossiler.

Paläontologer har funnet mange velbevarede dinosaur-eggnester, noe som fortalte oss mye om hvordan dinosaurene oppføret seg som dyr. Dagens Gobi er hjemsted for nomadiske herdere som biter yak, kameler og får. De bruker jurter som boliger – tradisjonelle rundt telt som er lette å oppslå og flytte når herdene trenger nytt beite.

Livet i Gobi er vanskelig, men befolkningen fortsetter å leve her akkurat som de har gjort i tusenvis av år.

Ørkener som lærere

Ørkener lører oss leksjoner om utholdenhet, tilpasning, og hvordan liv klarer å blomstre selv under de hardeste betingelsene. De er ikke berre døde steder – de er dynamiske, forandring, og fulle av hemmeligheter. Når du besøker en ørkenen, eller ennå bedre, tilbringer litt tid der, lærer du å sette pris på vann, skygge, og den stille som bare en ørkenen kan tilby.

Du lærer også å respektere folka som har bodd der gjennom tusener av år, og deres dype kunnskaper om disse landskapene. I en verden som blir stadig varmere og tørrere, blir ørkener enda viktigere for oss å forstå. De er laboratorieter for hvordan livet tilpasser seg til ekstreme betingelser – kunnskapen som kan hjelpe oss når vi møter klimaendringene som kommer.