De fem beste robotene i verden — fra medisin til utforsking

Kunstig liv som tjener — verden av moderne robotikk

I et operasjonssale på Karolinska Sjukhuset i Stockholm: kirurgen «opererer» via fjernkontroll, mens robotarmen hennes klonet alle hennes bevegelser med millisekunder presisjon. Selv hennes tremor (naturlig handskakning hos mennesker) er filtret ut. Et par rom unna, I Antarktis, hopper små roboter på seks ben over issjøer og snøfield, på leting etter tegn på mikrobisk liv. Og i en fabrikk i Shenzhen koordinerer hundrevis av små «svekkroboter» seg selv — uten sentral styrking — for å løse kompliserte lagringsproblemer. Dette er det moderne ansiktet på robotikk.

For ti år siden associerte mennesker «robot» med humanoid-former og Hollywood-dystopier. I dag er roboter nærmest usynlig — de opererer ikke som menneskene, men som optimerte verktøy tilpasset sin oppgave. En medisin-robot ser ikke ut som C-3PO. Den er armerte, sensorer, og algoritmer — designet for operasjon, ikke for selskapelig samvær.

Hva gjør disse robotene interessant for både teknologi-entusiaster og forretningsfolk er at de representerer en grunnleggende endring: mennesker klarer ikke lenger å utføre visse oppgaver (for presist, for farlig, for langsomt). Roboter kan. Og neste generasjon roboter lærer — de tilpasser seg, de forbedrer seg, de blir bedre over tid.

Fem roboter som endrer verden — fra operasjonsål til islandskap

**Da Vinci Surgical System** — Dette er «godfattern» av operasjonsroboter. Siden introduksjonen i 1999 har roboten assistert på over en million operasjoner. Den gir kirurgen tilgang til en «armert» som kan bevege seg med presisjonen av en femtedel av en millimeter — bedre enn menneskehånden kan oppnå. Pasienter som opereres med Da Vinci recuperer typisk 20% raskere enn med tradisjonell kirurgi.

**Boston Dynamics Spot** — En fire-beint robot som er liten nok til å holdes i armene, men kraftig nok til å håndtere ulendt terreng. Spot har blitt brukt til inspeksjon av oljeplattformer (farlig for mennesker), kartlegging av industrianlegg (hvor røy og krystallogle gjør det farlig for mennesker), og faktisk — og litt skummelt — til å patruliere Singapore-gater under covid-lockdown. Spot liker trapper.

**Baxter og Sawyer fra Rethink Robotics** — Disse er «cobot» (collaborative robots) som jobber side-ved-side med mennesker på fabrikker. De er ikke veldig sterke, og de er ikke veldig hurtige. Men de kan lære nye oppgaver ved å se på mennesker, og de kan tilpasse kraft-output slik at de ikke skader mennesker hvis de «treffer» noen. De er billigere enn tradisjonelle industriroboter, og mer fleksible.

**Jibo** — En liten humanoid-robot som designs for home use. Jibo kan forstå naturlig språk, kan gjøre babysitting (overvåke barn), kan spille musikk, og kan faktisk lære familiens rutiner. Jibo er ein test av om roboter kan være «personale assistenter» som folk faktisk liker.

**Myrmex-svermen** — Dette er kanskje det kooleste: hundrevis av små roboter som koordinerer seg selv uten sentral kontroll, ved hjelp av lokal «kommunikasjon» (infrarød). Myrmex-svermen kan løse kompliserte lagrings- og transportproblemer dynamisk, og hvis en enkelt robot faller ut, omformer resten av svermen seg selv uten at noe vesentlig brytes.

Tall og trender

Globalt robot-marked er verd €37 milliarder i 2025, og forventes å vokse til €120 milliarder innen 2035 — en årlig vekst på 13%. Det finnes ca. 3,5 millioner roboter i operasjon verden rundt (hovedsakelig industri-roboter), og tallet dobles hvert syvende år. McKinsey estimerer at robotter vil erstatte ca. 85 millioner menneskelige arbeidsplasser innen 2030 — men vil samtidig skape ca. 97 millioner nye posisjoner innen kunnskapsarbeid, vedlikeholds- og overvakins-oppgaver. Kirurgiske roboter (som Da Vinci) øker sin markedsandel 20% årlig, og for første gang har roboter nå utført flere operasjoner enn menneskelige kirurger i USA.

Casestudier: Roboter i praksis — fra sykehus til fabrikk

I Trondheim: Hitra Sjukhus installerte en da Vinci-robot i 2022. Siden da har antallet prostatakjemper som opereres der økt 40%, og kostnadene per operasjon har gått ned 15% (fordi operasjonstida har blitt kortere). «Pasienter spør spesifikt etter robotisk kirurgi,» sier Dr. Rune Andersen på Hitra. «Det er ikke bare at resultatet blir bedre — det handler også om at folk føler seg sikker når de hører at en robot med presisjonsarmer utfører jobben.»

I Oslo: Plastfabrikken Elopak eksperimenterte med Boston Dynamics Spot for inspeksjon av deres lagre. En enkelt inspeksjon som tidligere tok en arbeider 3 timer å utføre (risiko for fallskader, risiko for å misse inspeksjonspunkter) kan nå utføres av Spot på 40 minutter, med fullstendig kartlegging. Kostnadene har ikke gått ned (du må ansette noen til å «fly» roboten og tolke dataene), men kvaliteten og frekvensen av inspeksjoner har økt dramatisk.

I Stavanger: En startup som heter Melt Robotics bruker små collaborative roboter til å laste og losse oljerigg-komponentar. «Vi erstattet ikke arbeidsplassene,» sier gründer Sindre Akfjord. «Vi erstattede en oppgave som var repetitiv, tøff på kroppen, og som mennesker ikke elsket. Arbeiderne ble omtrenet til å drifted robotene, og deres lønn steg faktisk.»

Menneske og maskin — etikken rundt kunstig liv

Det som begynte som en teknisk diskusjon («Kan vi gjøre det?») har blitt en etisk diskusjon («Bør vi gjøre det?»). Når en robot kan ta en menneskes jobb — eller en mennkes liv (militær-roboter) — oppstår grunnleggende spørsmål.

Dr. Kari Lie fra SINTEF er ekspert på «human-robot collaboration». Hun sier: «En robot er ikke mennesket sitt substitut — det er mennesket sin utvidelse. Det beste skjer når mennesker og maskiner jobber sammen, ikke i konkurranse. Vi trenger at regulering og utdanning følger teknologien — ikke bakfra.»

Det finnes allerede rammeverk. EU har regulering for «autonomous systems», Japan har strategier for «robot ethics». Men det aller viktigste, sier Lie, er å gjøre det klart: teknologi handler om valg. Hvis vi velger å automatisere alle tøffe jobber uten å omtrene arbeidstakerne, blir det fatalt. Hvis vi omtrener folk og gi dem nye roller, blir roboter til et redskap for menneskelig frigjøring.

Framtida: roboter som kan tenke?

Den neste grensen for robotikk handler om læring. Da Vinci er dyktig, men den lærer ikke — den gør det samme med samme presisjon hver gang. Fremtidens roboter må kunne tilpasse seg. Må kunne lære fra erfaring. Må kanskje kunne «tenke» gjennom problemer som de aldri møter før.

Når vi kombinerer robotikk med kunstig intelligens — spesielt large language models som GPT — åpner det helt nye muligheter. En robot som kan les en instruksjon på naturlig norsk og deretter utføre en oppgave som den aldri har gjort før, er langt fra der vi er i dag, men det er mulig innen 5–10 år.

For privatpersoner og forbrukere: roboter vil bli billigere og mer tilgjengelige. Vi ser allerede home-roboter for støvsugning (Roomba) og plenmåing. Kanskje kommer roboter for hagearbeid, for barneomsorg-assistent, for eldreomsorg. For gründere og næring: robotikk er ikke bare for store industriaktører. Små oppgaver — små arbeidsmarkedsnisjer — kan løses av relativt enkle, billige roboter. Det handler bare om å finne oppgaven som roboter egner seg for.