Bilauksjoner: Når kjørelyst blir kapitalvinst

Auksjonshusenes verden

Bonhams, RM Sotheby's, Gooding & Co, og Christie's er auksjonshusene som setter markedsprisen for klassiske biler.

Disse institusjonene holder årmotorer både i USA og Europa, hvor de største samlerne og investorene møtes for å by på det som mange betraktar som rullende kunstsamlinger.

Prosessen starter med at potensielle selgere konsulterer med auksjonshusets eksperter for å få en estimat på hva bilen kan selges for.

Deretter blir bilen katalogisert med detaljer om herkomst, originalitet, tilstand, og historisk betydning – dokumentasjon som er kritisk for verdifastsettelse.

Hvilke biler holder verdi?

En Ferrari fra 1960-tallet eller en Jaguar E-Type fra den samme perioden tenderer til å være sikre verdibeholdere, fordi de står for en golden age av bildesign og engineering.

Biler med rare motorkombinasjoner, lav produksjon, eller som har betydning innen motorsporthistorien går for mange ganger estimatet.

Kinesiske samlere i 2010-årene pushet prisene på klassikere til absurde høyder, men markedet har normalisert seg noe etter den boomen.

Det som holder verdi er autentisitet, historievalør, og tilstand – ikke trendinessen.

Top 5 klassikere som øker i verdi

Ferrari 250 GTO (1962–1964) er trolig dagens ultimate klassiker, med under 40 eksemplar bygget og priser som snor seg rundt 70 millioner kroner.

Jaguar D-Type (1954–1957) fra de gylne dagene av Le Mans er også steget drastisk i pris de siste ti årene.

Mercedes 300 SL Gullwing (1954–1957) er et designikon som aldri synker i verdi.

Aston Martin DB4 (1960–1963) er en klassiker som James Bond gjorde berømt, og som fortsatt stiger steady i pris.

Porsche 918 Spyder (2013–2015) er allerede steget 50% i verdi siden lansering og blir tydeligvis betraktat som klassiker selv av dagens samlere.

Tall og trender

Klassiskbil-markedet vokser jevnt, drevet av inflasjon og mangel på tilbud av de mest ikoniske modellene fra 1960–70-årene.

Slik deltar du på auksjon

Du behøver ikke være multimilliardær for å delta – de fleste auksjonshuser lar hvem som helst registrere seg og by, enten online eller personlig.

Gjør deg selv helt kjent med bilen før auksjon; les katalogen, se bildene, og prøv om mulig å inspisere bilen personlig noen dager før.

Sett deg en budsjett og hold deg til det – auksjonsamfunnet kan være intoxicating, og bidderkrigen kan få deg til å overbyde.

Husk at du ikke bare betaler hammerprisen; det er provisjonsgebyr (10–15%), forsikring, og eventuelt transport som blir legget på toppen.

"En Ferrari fra 1960-tallet er ikke en bil – det er en kunstsamling med biler under seg. Eierne forstår at de ikke kjøper et produkt, de kjøper en del av motorhistorien. Verdien følger ikke finansmarkeder, den følger sjelen."

Fallgruver og håpefulle kjøp

Restore-prosjekter kan se billige ut på papiret, men når du begynner å demontere en bil fra 1960-årene og oppdager at rustskaden er verre enn antatt, kan budsjetter eksplodere.

Biler fra merkevarer som kjøpte populærmengde blir aldri klassikere selv om de er gamle nå – alder alene skaper ikke verdi.

Forfalskinger og «franken-biler» (biler sammensatt fra flere eksemplarer) finnes i markedet, og det å bli snytt er dyrt både mentalt og økonomisk.

Derfor: få alltid en pre-purchase inspektion fra en ekspert før du er låst inn i kjøpet.