En reise gjennom hvordan insekter — fra Egypts hellige skarabé til sommerfugler, sirisser og edderkopper i andre kulturer — har blitt tillagt mytologisk betydning.
Innhold i artikkelen (6)
Små skapninger, stor betydning
Insekter er ikke bare biologiske skapninger – de har vært ladet med symbolikk og mening i sivilisasjoner helt siden mennesker begynte å betrakte sine omgivelser. Fra det gamle Egypt og Kina til aztekerriket, India og Japan, dukker insekter opp igjen og igjen i menneskers forsøk på å forstå det himmelske og det jordiske.
En dyngbille ble i det gamle Egypt ikke sett som bare et ball-rullende insekt, men som et bilde på en kosmisk kraft. Slike småkryp, ofte oversett av det moderne blikket, ble i flere kulturer tillagt en mening som langt overgikk deres størrelse.
Hvorfor investerte mennesker så mye symbolsk kraft i insekter? Trolig fordi de gjennomgår synlige forvandlinger, dukker opp i enormt antall og lever liv som skiller seg sterkt fra menneskers – egenskaper som gjorde dem egnet som bilder på fødsel, død og gjenfødelse i flere av verdens mytologier.
Skarabé og gjenfødselen — det gamle Egypt
I det gamle Egypt var skarabéen, en dyngbille, ikke bare et insekt, men et bilde på solguden Khepri, som sto for soloppgangen, skapelsen og gjenfødelsen, ifølge Store norske leksikon. Egypterne så hvordan billen rullet kuler av møkk over sanden, og trakk en parallell til hvordan Khepri daglig rullet solen over himmelen.
Symbolikken hentet næring fra billens egen livssyklus: den legger eggene sine inni møkkballen, og når de unge billene kommer til syne, ser det ut som om nytt liv oppstår fra det som lignet avfall. For egypterne ble dette et bilde på gjenfødelse og forvandling, uttrykt gjennom hieroglyftegnet kheper, som betyr «å bli til», ifølge Store norske leksikon.
Skarabé-amuletter ble brukt både i dagliglivet og i graver, ofte lagt i mumiebandasjer for å beskytte den avdøde og sikre overgangen til livet etter døden, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Vanlige skarabé-amuletter var gjerne 1–5 centimeter store, mens de såkalte hjerteskarabéene, som ble lagt over brystet på mumier for å beskytte hjertet i dødsriket, kunne være 7–11 centimeter, ifølge Store norske leksikon.
Fra Kina til Mexico: Insekter verden over
I Kina er sommerfuglen knyttet til sjelen og til kjærlighet som overlever døden. Den mest kjente fortellingen er legenden om Liang Shanbo og Zhu Yingtai, de såkalte «sommerfugl-elskerne»: da Zhu på sin bryllupsdag kaster seg i graven til sin avdøde kjæreste, stiger sjelene deres opp som et par sommerfugler som flyr bort sammen, ifølge Wikipedia.
Hos aztekerne ble sommerfugler forbundet med krigernes skjebne etter døden. Krigere som falt i kamp, ble antatt å kunne vende tilbake til jorden og leve gode liv som sommerfugler eller kolibrier, ifølge University of Oregons Mesoamerica-institutt.
I Japan har lytting til syngende insekter som sirisser vært en verdsatt tidsfordriv siden middelalderen, og insektenes sang har blitt hyllet i klassisk japansk poesi, ifølge Nippon.com.
I den indiske Brihadaranyaka-upanishaden beskrives alt liv i universet – sanser, verdener, guder og skapninger – som noe som springer ut fra selvet (atman), på samme måte som en edderkopp spinner ut sin egen tråd, ifølge Wikipedia.
Hva er mytologi – og hvorfor insekter?
Mytologi er en fellesbetegnelse for mytene i en gitt kultur, og betegnelsen brukes også om studiet av myter i sin alminnelighet, ifølge Store norske leksikon. At insekter dukker opp som mytologiske symboler i så ulike kulturer som Egypt, Kina, aztekerriket, Japan og India, henger trolig sammen med at de gjennomgår tydelige forvandlinger – fra egg til larve til voksent dyr – noe som har gjort dem egnet som bilder på fødsel, død og gjenfødelse.
Hva forteller det gamle synet om insekter?
De gamle kulturene så noe som lett blir borte i et moderne blikk: at det små og usynlige kan romme stor mening. En dyngbille var i det gamle Egypt ikke en bagatell, men et bilde på det guddommelige.
I dag forklares insekters livssykluser vitenskapelig, uten den symbolske tolkningen de gamle kulturene la i dem. Det gamle blikket var ikke vitenskapelig korrekt, men det viser at insekter i flere kulturer ble sett som mer enn bare små dyr – som bærere av mening om liv, død og forvandling.
En dyngbille som ruller sin kule over sanden, minner fortsatt om de temaene menneskeheten har knyttet til insekter i årtusener: skapelse, forvandling og gjenkomst.
Emner
