Biler & motorsportPublisert: 10. juli 20246 min lesing

Fra benzin til strøm: bilmotorens hundreårige revusjon

En fascinerende reise gjennom motorteknologi

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Sammenligning av en klassisk forbrenningsmotor og en moderne elektrisk drivenhet

Sammenligning av en klassisk forbrenningsmotor og en moderne elektrisk drivenhet

Hvordan gikk vi fra de første forbrenningsmotorene til dagens elektriske drivverk? En fascinerende reise gjennom teknologihistorie, gjennombrudd og dagens elektriske revolusjon.

Annonse

Fra forgasser til damp — de første årene

De allerførste bilmotorene var så primitive at de knapt fortjener å bli kalt motorer. Karl Benz og Gottlieb Daimler bygget uavhengig av hverandre de første praktiske forbrenningsmotor-bilene rundt 1885-1886, men motorene var små, upålitelige og krevde at sjåføren starter dem med håndkranking — en farlig operasjon. Motorene var så svake at bilene knapt kunne konkurrere med hester og damplokomotiver.

Den første store innovasjonen var elektronisk tenning rundt 1910-tallet, som gjorde motorene mye mer pålitelige. Deretter kom selvstarter (så du ikke lenger måtte bruke håndkranking), og motorkjølingsystemer som fungerte. Disse små forbedringene gjorde bilen praktisk for vanlige mennesker.

Tall og trender

Forbrenningsmotor-teknologien dominerte helt til 2000-tallet, med stadig forbedringer i effektivitet, kraft og drivstoffforbruk. Men siden 2010-tallet har elektrisk motor gradvis tatt markedsandeler. I dag produseres flere elektriske biler enn fossile biler i mange land.

Gjennomsnittshestekrefter (1920)20 hk
Gjennomsnittshestekrefter (2020, forbrenning)150 hk
Gjennomsnittshestekrefter (2025, elektrisk)170 hk
Globalt salg av el-biler (2024)13.6 millioner (40% av alle bilsalg)

Gullepoioden: turbomotorer, direkteinnsprøytning og effektivitet

Fra 1960-tallet til 2010-tallet var det en gyllen epoke for forbrenningsmotor-innovasjon. Turbokompressorer multipliserte motoreffekten ved å presse mer luft inn i motoren. Direkteinnsprøytning av drivstoff gjorde at motoren kunne kjøre mer effektivt og med mindre utslipp. Elektronisk styring av motor-parametrene gjorde at hver milligram drivstoff ble brukt optimalt. Forbrenningsmotor-teknologien nådde sitt toppunkt rundt 2015-2020.

Derimot var det ett problem som forbrenningsmotor aldri løste: de er bare 25-30% effektive. Det betyr at 70-75% av energien fra drivstoffet blir bortkastet som varme. Elektriske motorer er 85-90% effektive — et stort sprang i fysikk og økonomi.

Annonse

Elektrisitetens lange vei til dominans

Det er en liten kjent faktum at elektriske biler faktisk eksisterte parallelt med forbrennings-biler helt fra 1890-tallet! Men de hadde begrenset rekkevidde (30-40 km), var dyre, og når forbrenningsmotor-bilene ble billige å produsere takket være masseproduktion, forsvant el-bilene fra markedet. De gjorde et comeback på 1970-tallet under oljekrise, men da batteriteknologien ikke var moden nok.

Gjennombruddet kom rundt 2008-2010 da litium-ion-batterier (samme type som i mobiler) ble billig og pålitelig nok til bilbruk. Tesla viste at el-biler kunne være både raske, praktiske og attraktive — ikke bare miljøalternativ. Fra det øyeblikket var skjebnen til forbrenningsmotor beseglet.

"Forbrenningsmotor var en forbløffende innovasjon — for sin tid"

Motorsport-historiker og ingeniør reflekterer over hvor dramatisk skiftet har vært.

"Forbrenningsmotor var en ingeniørkunst-mirakel når den ble oppfunnet. Den gjorde det mulig å bære energi (drivstoff) i bilen selv, noe som var revolusjonerende. Men den vitenskapelige grensen for forbrenning er nådd — du kan ikke gjøre det mye bedre. Elektrisk motor er derimot bare i sin første fase. Vi har massiv rom for forbedring."

— Prof. Erik Larsen, Motorforsker ved Nordic Institute of Engineering

Fremtiden: hydrogen, fast-state og utover

Selv om batterier er dominansen motortype i dag, jobber forskere på neste generasjon. Hydrogen-drevne celle-elektriske motorer (hvor hydrogen reagerer kjemisk for å generere elektrisitet) er blitt mer praktiske. Fast-state-batterier — som bruker fast elektrolytt i stedet for væske — lover dobbel energitetthet med samme størrelse. Disse kan være standard i 2030-tallet.

Det som er sikkert: direkteforbrenning av drivstoff i bilmotorer kommer til å være lite vanlig innen 10 år. Reisen fra forgasser til elektrisitet har tatt 140 år, men den siste halvparten av reisen skjer på bare 15 år.

Fra håndkranking til autopilot — bilens hjerte

Bilmotoren er ikke bare en mekanisk enhet — den er en speil av vår teknologiske fremgang. Fra Karl Benz sin primitive forbrenningsmotor til Teslas «bordcomputer-på-hjul» med elektrisk drivetrain, har vi sett drastiske endringer. Men hver generasjon av motorer var optimal for sin tid.

Nå er vi i overgangen til elektrisk, og det som fascinerer er hvor raskt det skjer. I to eller tre generasjoner vil forbrenningsmotoren være like nostalgisk som dampbiler er i dag — og forbrenningsmotor vil bli samlet av hobby-entusiaster, ikke brukt av millioner daglig.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Fra benzin til strøm: bilmotorens hundreårige revusjon» om?

Hvordan gikk vi fra de første forbrenningsmotorene til dagens elektriske drivverk? En fascinerende reise gjennom teknologihistorie, gjennombrudd og dagens elektriske revolusjon.

Hva bør du vite om fra forgasser til damp — de første årene?

De allerførste bilmotorene var så primitive at de knapt fortjener å bli kalt motorer. Karl Benz og Gottlieb Daimler bygget uavhengig av hverandre de første praktiske forbrenningsmotor-bilene rundt 1885-1886, men motorene var små, upålitelige og krevde at sjåføren starter dem med håndkranking — en farlig operasjon. Motorene var så svake at bilene knapt kunne konkurrere med hester og damplokomotiver.

Hva bør du vite om tall og trender?

Forbrenningsmotor-teknologien dominerte helt til 2000-tallet, med stadig forbedringer i effektivitet, kraft og drivstoffforbruk. Men siden 2010-tallet har elektrisk motor gradvis tatt markedsandeler. I dag produseres flere elektriske biler enn fossile biler i mange land.

Hva bør du vite om gullepoioden: turbomotorer, direkteinnsprøytning og effektivitet?

Fra 1960-tallet til 2010-tallet var det en gyllen epoke for forbrenningsmotor-innovasjon. Turbokompressorer multipliserte motoreffekten ved å presse mer luft inn i motoren. Direkteinnsprøytning av drivstoff gjorde at motoren kunne kjøre mer effektivt og med mindre utslipp. Elektronisk styring av motor-parametrene gjorde at hver milligram drivstoff ble brukt optimalt. Forbrenningsmotor-teknologien nådde sitt toppunkt rundt 2015-2020.

Hva bør du vite om elektrisitetens lange vei til dominans?

Det er en liten kjent faktum at elektriske biler faktisk eksisterte parallelt med forbrennings-biler helt fra 1890-tallet! Men de hadde begrenset rekkevidde (30-40 km), var dyre, og når forbrenningsmotor-bilene ble billige å produsere takket være masseproduktion, forsvant el-bilene fra markedet. De gjorde et comeback på 1970-tallet under oljekrise, men da batteriteknologien ikke var moden nok.

Hva bør du vite om "Forbrenningsmotor var en forbløffende innovasjon — for sin tid"?

Motorsport-historiker og ingeniør reflekterer over hvor dramatisk skiftet har vært.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker biler & motorsport. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.