Ned i lysgloenet — møtet med havets magiske bioluminescens

Fra lys til formidabel mørke

Dykk starter alltid i lyset. Men når du passerer 100 meter, blir solen svakere og svakere. Ved 200 meter er det nær total mørke. I det mørket skjer noe extraordinært: livet selv begynner å lyse. Dyrelystene jeg møtte var ikke som fisk fra noen akvarium — de var alien-lignende skapninger som kommuniserer med lys, jakter med lys, og lurer på hverandre med falsk lys. En dykk ned i bioluminescensen er som å gå inn i en helt annen verden.

Første møtet med lyset

Rett under 300 meter så jeg den. En tynn blå strek som kom fra mørket. Min dykkeleder betydde at jeg skulle skru av hodelampene mine — ingen external lys, bare stilhet. Og da, etter 30 sekunder, begynner havet å danses. Små partikler av lys — som stjerner som faller nedover — rundt meg. Det var dinoflagellater, enkle organismer som produserer kjemiluminescense. Hver gang jeg beveger handen, sender jeg ut hundretusenvis av små lyspulser. Det var som å blande med stjernene.

Dyrene som lyser for seg selv

En hatchetfish kom forbi — en liten fisk på 5 centimeter med lys-organer som løper langs buken. Disse bruker hun til å kamuflere sin egen skygge mot svakt lys over henne. En viperfish har tenner så lange at munnen ikke lukker seg. Den bruker bioluminescens som en lykt for jakt. Men det mest skremmende: en svart havsbukk (dragonfish) kom seilende forbi med rødt lys i øynene sine. Rødt lys trenger ikke dypt i vann og benyttes av rovdyr som er usynlige for alle andre. Vi var i nærvær av jagere som hadde optimalisert sin teknologi over millioner av år.

Tall og trender

Hva lærte meg denne dykninga

Under vannet skjønte jeg at mørke og lys er subjektivt. For oss overflatefolk er mørke mørke. Men i dypet er lys like viktig som luft på land. Systemene som har utviklet seg der er ikke mindre intelligente — de er bare anderledes. Det som slår meg mest er hvor liten menneskeheten er. Vi har så mye teknologi at vi tror vi forstår verden. Men det er bare på de siste 30-40 årene at vi kan dykke ned dit og se denne verden. Om hundre år vil de kanskje dykke femdobbelt så dypt. Hva skal vi finne da?

Marinebiologen om framtiden

"Bioluminescensen i dypet brukes til kommunikasjon, kamufflasje og jakt. Det er et helt språk vi bare nå begynner å forstå. Hver dykk ned der lærer oss at naturen er mer kreativ enn vi kan drømme."