Blekkspruter — havets intelligente mysterium

Møtet med havets smarteste dyr

Når du dykker ned i norske fjorder på en klarere dag, er det ikke uvanlig å møte en blekksprut. Den ser deg like gjerne som du ser den, og før du har tid til å blinke, har den skiftet farge fra rødbrunt til hvitgrått. Blekkspruter er blant oceanets mest fascinerende og intelligente dyr, men det meste av deres atferd og evner er fortsatt en stor gåte for vitenskapen.

I motsetning til mange andre dykintelligente dyr som delphiner og spermhvaler, har blekkspruter ett unikt trekk — de har veldig kort levetid. De fleste arter lever bare 1-2 år. Likevel evner de å lære, problemløse og til og med spille pranks på mennesker. Dette gjør dem til et av naturens mest interessante eksempler på intelligens som har utviklet seg helt uavhengig fra menneskers.

En hjerne som er helt annerledes enn vår

Blekksprutens hjerne er ikke som menneskets hjerne. Mens vi mennesker har rundt 86 milliarder nevroner — hovednumre som ligger i hodet — er blekksprutene distribuert helt annerledes. En typisk blekksprut har omkring 500 millioner nevroner, og av disse ligger hele 2 tredjedeler ikke i hodet, men i armene.

Dette betyr at hver arm fungerer som en slags minihjerne. En arm kan løse problemer, lære og reagere på stimuli nesten uavhengig av resten av dyret. Forsøk har vist at en armamputert blekksprut kan fortsatt kontrollere den gjenværende armene med stor presisjon. Denne desentraliserte intelligensen gjør at blekkspruter kan gjøre flere ting samtidig — noe mennesker sliter veldig med.

Evner som virker magiske

Blekkspruter kan endre farge og tekstur på millisekunder. Dette gjøres gjennom spesialiserte pigmentceller kalt kromatoforer, og iridoforer som reflekterer lys. Det som er enda mer utrolig er at mange blekkspruter er fargeblinde — de kan ikke se rødt lys — men kan likevel perfekt matche bakgrunnen sin til alle farger.

Utenom fargebytte, er blekkspruter kunstverk av flukt og løsning. De kan åpne krukker, navigere gjennom labyrintkonstruksjoner og til og med bruker verktøy. En studie viste at en bestemt art av kokospalme-blekkspruter faktisk bærer på to halvdeler av kokosnøtter som en form for rustning. Dette er verktøy-bruk av et nivå som bare mennesker, primater og enkelte fugler viser i naturen.

Blekkspruter i norske fjorder — status og muligheter

Norge har to hovedarter av blekkspruter: den vanlige blekkspruten (Eledone cirrhosa) og den større sjøblekkspruten (Enteroctopus dofleini). Den sistnevnte kan bli kjempestore — opptil 9 meter fra armspiss til armspiss. Disse dyrkjønene finnes i dypere fjorder, spesielt langs norskekysten fra Sørlandet og nordover.

I senere år har det vært økt fokus på bevaring av blekksprutpopulasjoner. Noen områder har vurdert å innføre fiskeforbud for å verne populasjonene. Samtidig er det stor vitenskapelig interesse for å forstå hvordan blekkspruter tilpasser seg klimaendringer og økende temperatur i våre hav. Norske marinebiologen har opprettet monitoring-programmer for å følge disse dyrene, og dykkingturister fra hele verden kommer til Norge nettopp for å møte disse intelligente skapningene.

Tall og fakta

Blekkspruter er økonomisk og vitenskapelig betydningsfulle dyr som følges nøye av marine vitenskapsmenn.

Hva vet forskerne om blekkspruters fremtid?

"Blekkspruter er nøkkelen til å forstå hvordan intelligens kan utvikle seg på helt ulike måter enn vi er vant til. De er en påminnelse om at universet av intelligens er mye større enn menneskets egen hjerne. Når man studerer dem, studerer man også mulighetene for annen intelligens i universet."