Litteraturens største priser — Fra Nobel til Booker og Brage

Forfatterens største drøm

For de fleste forfattere er å få en litterær pris både utelykelig og det eneste som virkelig teller. En pris validerer det arbeidet som har krevd år av stille kamp, netter bak skjermen, og sjelen som er lagt på siden. Da forfatteren Han Kang vant Man Booker International Prize i 2016, sa hun at det var dagen hennes forfatterskaps legitimitet var bekreftet.

Men prisjury er mennesker — og mennesker har smak, forventninger og preferanser. Noen kritikere hevder at de store prisene er for konservativ, andre at de er for progressive. Det som er sikkert, er at når navn blir kunngjort hvert år, rammes litteraturen på en måte som aldri ville skjedd uten dramaturgi og pengepremier.

Nobelprisens tung krone

Nobelprisene i litteratur har blitt delt ut siden 1901, og det er den mest prestisjefulle på listen. Pengeprisen er nå 10 millioner svenske kroner, noe som er nok til å la forfatteren jobbe usjenert i flere år. De siste mottakerne — Kazuo Ishiguro (2017), Olga Tokarczuk (2019), Louise Glück (2020), Abdulrazak Gurnah (2021) og Annie Ernaux (2022) — illustrerer at Nobelkomiteen spanner bredt når det gjelder sjanger og stil.

Effekten av å vinne Nobelprisen er dramatisk. Forfattere som var relativt lite kjent før seierene, blir plutselig verdensberømt — og deres bøker blir raskt utgitt i hele verden på samme år. For forfatteren Annie Ernaux var Nobelprisen et vendepunkt: Hun hadde skrevet i 40 år, men ordet hennes første tiåret med global gjennomslag kom først da hun var 82 år gammel.

Tall og trender

Nobelprisen i litteratur har siden 2000 blitt delt til forfattere fra 30 ulike land, med økende representasjon fra Afrika, Asia og latinamerikanske forfattere.

Booker, Cervantes og Brage — andre prestisjefulle priser

Man Booker Prize — tidligere Booker Prize — er den nest-mest respekterte internasjonale litteraturprisen og har siden 1969 fokusert på engelsk-språklig litteratur. Pengeprisen er mindre enn Nobel, men gevet er ekstremt høyt, og mange forfattere sier at dette virker nærmere og mer relevant enn det fjerne svenske akademiet.

Spania og Latin-Amerika har Premio Cervantes, Frankrike har Prix Goncourt, og Norge har Brageprisen. Hver pris har sine egne karakteristikker — noen fokuserer på ny litteratur, andre på livswerk. Brage-prisen fra 1983 blir nå ansett som en av Nordens viktigste litterære utmerkelser, og å vinne den åpner dører i nordisk og europisk bokmarked.

Effekten på boken og lesermarkedet

En forfatter som vinner en av de store prisene vil typisk se boksal øke med 300-500 prosent det året. I noen tilfeller kommer det nye utgaver av tidligere bøker, oversettelser til nye språk, og adaptasjoner til film eller TV. Forlaget rediger fort sin markedsplan, og boken havner plutselig på alle bestselger-lister.

For forfatteren selv kan dette være både velsignelse og forbannelse. Plutselig må han eller hun møte større forventninger. Neste bok skrives under intense øyne, og presset er enormt. Noen klarer det, andre kjemper med å reprodusere suksessen. Man Booker-vinneren Yoko Ogawa sier at hun brukte tre år på å skrive en ny bok etter å ha vunnet — fordi hun var redd for at det ikke skulle være bra nok.

Fra jury-medlemmenes perspektiv

Vi søker ikke etter den 'beste' boken, vi søker etter boken som på dette øyeblikket i verden har mest å si til mennesker.