Styrevalg i borettslag: regler og rettigheter
Generalforsamlingen er borettslagets øverste myndighet. Her er alt du trenger å vite om styrevalg, valgprosessen og hva styret faktisk kan bestemme.
Generalforsamlingen holdes minst én gang i året og er der andelseierne velger styre.
Alt om styrevalg i borettslag: hvem kan stemme, krav til styre, valgkomité, og hva styret kan bestemme vs. generalforsamlingen.
Hva er et borettslag?
Et borettslag er en sammenslutning av andelseiere som eier og driver en boligmasse i fellesskap. Andelseierne eier ikke leiligheten direkte, men en andel i borettslaget som gir rett til bruk av en bestemt bolig. Borettslaget eier bygningene og tomten.
Borettslaget er regulert av borettslagsloven av 2003. Loven setter rammene for hvordan borettslaget skal organiseres, hva generalforsamlingen kan bestemme, og hvilke rettigheter og plikter andelseierne har.
De fleste borettslag er tilknyttet et boligbyggelag (som OBOS eller BATE), men det finnes også selvstendige borettslag. Tilknytningen til boligbyggelaget påvirker blant annet forretningsførerordningen og visse vedtektsbestemmelser.
Generalforsamlingen: borettslagets øverste organ
Generalforsamlingen er det øverste organet i borettslaget og skal holdes minst én gang i året, normalt innen utgangen av juni. Det er her andelseierne utøver sin myndighet — blant annet ved å velge styre, godkjenne regnskap og årsberetning, og vedta endringer i vedtektene.
Alle andelseiere har rett til å møte, tale og stemme på generalforsamlingen. Hver andel gir én stemme. Ektefelle, samboer eller et annet husstandsmedlem av andelseieren kan også møte og ha tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett med mindre de selv er andelseier.
Innkalling til generalforsamlingen skal skje med minst åtte dagers varsel. Sakslisten skal ligge ved innkallingen. Saker som ikke er oppgitt i innkallingen, kan ikke behandles på generalforsamlingen med unntak av saker som borettslagsloven sier kan tas opp uavhengig av sakslisten.
Hvem kan stemme på generalforsamlingen?
Stemmerett har alle som er registrert som andelseiere i borettslagets andelsregister på det tidspunktet generalforsamlingen holdes. En andelseier kan gi skriftlig fullmakt til en annen myndig person som kan møte og stemme på vegne av seg. Fullmektigen trenger ikke selv å være andelseier.
Borettslaget kan ha vedtekter som gir leietakere møterett, men leietakere har ikke stemmerett med mindre de er andelseiere. Andelseiere som selv bor i borettslaget, har ikke noen særrett fremfor andelseiere som leier ut sin andel — begge har stemmerett.
Dersom en andel eies av to i fellesskap (for eksempel et ektepar), kan de bare avgi én stemme til sammen. De kan avtale seg imellom hvem som stemmer, men de kan ikke splitte stemmen sin.
Styrevalget: krav og prosess
Styret skal ha minst tre medlemmer: styreleder og minst to styremedlemmer. I tillegg kan det velges varamedlemmer. Det er generalforsamlingen som velger styre, og valgperioden er to år med mindre vedtektene sier noe annet. Styreleder velges særskilt av generalforsamlingen.
For å bli valgt inn i styret må du være andelseier, ektefelle eller samboer til andelseier, eller forretningsfører. Det er ingen formelle krav til erfaring, men det er naturligvis en fordel med interesse for økonomi, juss og bygningsdrift.
Mange borettslag har en valgkomité som foreslår kandidater til styret. Valgkomiteen er normalt valgt av generalforsamlingen det foregående året. Det er ikke påkrevd med en valgkomité, men det anbefales da det gjør prosessen mer ryddig. Alle andelseiere kan foreslå kandidater direkte fra salen.
Hva kan styret bestemme?
Styret leder borettslaget mellom generalforsamlingene og tar løpende beslutninger om drift og forvaltning. Styret kan inngå avtaler om vedlikehold, ansette personale, sette husordensregler og håndtere daglige utgifter innenfor budsjettet som generalforsamlingen har vedtatt.
Visse beslutninger krever derimot at generalforsamlingen bestemmer. Vedtektsendringer, salg eller kjøp av eiendommer, opptak av lån over en viss størrelse, og store investeringer som vesentlig endrer borettslagets karakter, skal behandles av generalforsamlingen. Styret kan ikke på egen hånd innføre avgifter eller øke fellesutgiftene utover det generalforsamlingen har godkjent i budsjettet.
Styret har ikke myndighet til å nekte en andelseier å selge sin andel, foreta innvendig oppussing, eller holde husdyr dersom det ikke er begrenset i vedtektene. Styret kan imidlertid stille krav om at visse byggearbeider godkjennes på forhånd av hensyn til fellesarealene og naboer.
Klage på styrevedtak
Dersom du mener styret har fattet et ugyldig vedtak — fordi det er i strid med borettslagsloven, vedtektene eller generalforsamlingens beslutninger — kan du kreve at vedtaket omgjøres. Første steg er å ta saken opp skriftlig med styret og be om en begrunnelse.
Dersom styret ikke omgjør vedtaket, kan du kreve at saken behandles på generalforsamlingen. Du kan også begjære at borettslaget eller styret bringes inn for Husleietvistutvalget (HTU) dersom saken gjelder forholdet mellom andelseier og borettslaget. HTU behandler slike saker raskt og rimelig.
Søksmål mot borettslaget kan reises for tingretten innen tre måneder etter at du fikk kjennskap til vedtaket. Fristen er absolutt. Søksmål etter fristen kan avvises. Det anbefales å rådføre seg med advokat eller juridisk rådgivningstjeneste (for eksempel via boligbyggelaget) før søksmål reises.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Styrevalg i borettslag: regler og rettigheter» om?
Alt om styrevalg i borettslag: hvem kan stemme, krav til styre, valgkomité, og hva styret kan bestemme vs. generalforsamlingen.
Hva er et borettslag?
Et borettslag er en sammenslutning av andelseiere som eier og driver en boligmasse i fellesskap. Andelseierne eier ikke leiligheten direkte, men en andel i borettslaget som gir rett til bruk av en bestemt bolig. Borettslaget eier bygningene og tomten.
Hva bør du vite om generalforsamlingen: borettslagets øverste organ?
Generalforsamlingen er det øverste organet i borettslaget og skal holdes minst én gang i året, normalt innen utgangen av juni. Det er her andelseierne utøver sin myndighet — blant annet ved å velge styre, godkjenne regnskap og årsberetning, og vedta endringer i vedtektene.
Hvem kan stemme på generalforsamlingen?
Stemmerett har alle som er registrert som andelseiere i borettslagets andelsregister på det tidspunktet generalforsamlingen holdes. En andelseier kan gi skriftlig fullmakt til en annen myndig person som kan møte og stemme på vegne av seg. Fullmektigen trenger ikke selv å være andelseier.
Hva bør du vite om styrevalget: krav og prosess?
Styret skal ha minst tre medlemmer: styreleder og minst to styremedlemmer. I tillegg kan det velges varamedlemmer. Det er generalforsamlingen som velger styre, og valgperioden er to år med mindre vedtektene sier noe annet. Styreleder velges særskilt av generalforsamlingen.
Hva kan styret bestemme?
Styret leder borettslaget mellom generalforsamlingene og tar løpende beslutninger om drift og forvaltning. Styret kan inngå avtaler om vedlikehold, ansette personale, sette husordensregler og håndtere daglige utgifter innenfor budsjettet som generalforsamlingen har vedtatt.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
