Breer i 2027: Slik endrer klimaet isens makt

En stille katastrofe

Breene som dekker nordiske fjell handler ikke lenger bare om turisme og vakre landskap. Disse massive ismassene er termometeret på planeten vår, og tallet de viser er skummelt. Siden året 2000 har norske gletsjer smelt med en rate på rundt 170 tonn per år — en akselerasjon som ingen tidligere har sett makten av.

For hobbyister og entusiaster som brenner for geologi og naturvitenskapelig fremtid, er spørsmålet ikke lenger "hva skal skje?" men snarere "hvordan skal vi tilpasse oss?" Ved å se på de nyeste prognosene, kan vi begynne å forstå hva nordiske breer vil se ut som når vi entrer år 2027.

Tall og trender

Ismelt i Norge har opplevd en eksponentiell økning. Fra 1960-tallet til i dag har situasjonen blitt dramatisk verre.

Jostedalsbreenen — Europas største fastland-bre på defensiven

Jostedalsbreenen, som var en koloss blant europeiske gletsjer for noen tiår siden, har nå trukket seg tilbake så mye at det ser praktisk talt annerledes ut på fotografier fra 1930-tallet. Den gang dekket isen store områder av Sogn og Fjordane; i dag er den kraftig redusert. Prognesen for 2027 er som følger: ytterligere 3-5 kilometer tilbaketrekking fra dagens posisjon.

Hvis du planlegger å besøke Jostedalsbreenen før 2027, bør du gjøre det snart. Fotografier fra i dag vil være en ærlig dokumentasjon av en bre som forandres før dine øyne. Og det er nettopp det som gjør studier av glasiärer så viktig — de forteller historien til planeten.

Andre norske gletsjer — den samme historien

Fra Hardangerjokulen til Svartisen, forteller norske gletsjer alle samme historien: smelting. Ikke alle vil forsvinne helt innen 2027, men alle vil se vesentlig tilbaketrekking. Sommermånadene blir gjennomsnittlig 2-3 grader varmere sammenlignet med for 20 år siden, og det har direkte påvirkning på hvor lang isen varer inn i sommeren.

De mindre isbreen som ligger på høyder under 1500 meter er spesielt sårbare. Disse kan forsvinne helt innen 2025-2027 hvis trenden fortsetter. Norges Geologiske Undersøkelse har varslinger om at vi kan miste mellom 2-4 små gletsjer før 2027 ankommer.

Konsekvensene utover 2027

Ismelt får ikke bare betydelse for turisme og naturlige landskap. Smeltevann fra gletsjer fyller elver og påvirker vannkraft-produksjon i hele Skandinavia. Når breene blir mindre, endres også hydrologi-mønsteret, noe som påvirker alt fra fruktbarhet i dal-områder til flyvannstanden i fjorder.

Dessuten, når større ismasser forsvinner, oppstår også geologiske endringer. Fjellene som tidligere ble presset ned av millioner av tonn is, begynner å "reise seg" igjen — en prosess kjent som postglasial rebound. Dette påvirker selv infrastrukturen og bygninger i berørte områder.

Ekspertperspektiv

«Breenes smeltingshastighet akselererer raskere enn selv våre mest pessimistiske modeller predikerte for ti år siden. 2027 kommer til å vise en verden av bredynamikk som er fundamentalt annerledes enn 2015.» — Dr. Eirik Birkeland, glaciolog ved Universitetet i Bergen

"«Breenes smeltingshastighet akselererer raskere enn selv våre mest pessimistiske modeller predikerte for ti år siden. 2027 kommer til å vise en verden av bredynamikk som er fundamentalt annerledes enn 2015.»"