Breene våre i 2027: Hva skjer videre?

Norges breene forsvinner raskere enn noen gang

Norge er hjemmet for over 2 500 kvadratkilometer med isbreere. Disse isfjellene er ikke bare spektakulære — de er også vitale for hele det norske økosystemet. Dessverre er breene våre i rask tilbaketrekking, og prognosene fram til 2027 viser ingen tegn på at dette skal bremse.

Siden 1970 har gletsjerne våre gitt tilbake rundt 1 meter — og hastigheten øker. Hvert eneste år smelter det vekk mer is enn året før. I 2024 alene smeltet norske breerer totalt omkring 25 miljarder tonn is.

Men hva betyr dette egentlig? Og hva kan vi forvente i løpet av de neste to årene? La oss dykke ned i tallene og prognosene.

Jostedalsbreen: Europas største fastlandsbre

Jostedalsbreen er ikke bare Norges største bre — det er Europas største fastlandsbre. Med et areal på omkring 487 kvadratkilometer, er denne isjøten så stor at en kan lett få følelsen av å være helt alene blant endeløs is når man befinner seg der.

Siden 1960-tallet har Jostedalsbreen gitt tilbake omkring 10 kilometer. I 2023-2024 smeltet det vekk omkring 0,3 meter gjennomsnittlig tykkelse over hele breen. Dette er raskt, og prognosene for 2025-2027 tyder på at hastigheten vil holde seg eller øke.

Fremre del av Jostedalsbreen kalles Briksdalsbreen, og denne er en populær turistattraksjon. Hvis du besøker i dag, er det samme stedet flere hundre meter derfra der breen lå for bare tjue år siden.

Klimaforandringer driver breenes retur

Isen forsvinner fordi det blir varmer. Norge har opplevd en temperaturøkning på omkring 2,3 grader celsius siden 1970, noe som er mer enn to ganger høyere enn den globale gjennomsnittlige oppvarmingen. Dette gjør at breene våre smelter raskere enn breene i de fleste andre steder på jorden.

I tillegg har snøfallet blitt mindre forutsigelig. I stedet for å få mye snø om vinteren som skulle dekke sommertapet, får vi mildre vintrer og mindre snø. Dette betyr at det ikke er nok nytt materiale til å kompensere for det som smelter.

Prognosen fra Meteorologisk institutt og NVE viser at Norges gjennomsnittlige temperatur vil stige ytterligere 0,5-1,0 grad fram til 2027. Dette høres ikke ut som mye, men på breene gjør det enorm forskjell.

Slik ser breene ut i 2027

Basert på nåværende trender kan vi forvente at norske breerer vil fortsette sin retreat. De fleste små fjellbreene i Sør-Norge vil ha gitt tilbake ytterligere 30-50 centimeter når 2027 er omme. Jostedalsbreen og andre store breerer vil også være mindre, selv om nedgangen blir mindre dramatisk i prosent.

Noen breerer vil muligens dele seg eller få store ishuler — kaverner som dannes når smeltevann forsvinner under isen. Dette gjør breene mer uforutsigelige og farlige for turister.

Det positive er at mange av breene våre kommer til å være mer tilgjengelige for gånger og turer. Du kommer til å kunne gå helt opp til selve brevolden på Briksdalsbreen og andre populære turer, selv om det betyr at breen har gitt tilbake.

Tall og trender

Norges breeareal er rundt 2 500 kvadratkilometer — hvilket er rundt 0,75 prosent av Norges totale landareal. Siden 1970 har dette arealet krympet med omkring 10-12 prosent. Hvis hastigheten av smelting fortsetter som nå, kan vi forvente at omkring 15-20 prosent av dagens breomfang vil være borte innen år 2050. Gitt at 2027 er halvvegs dit, kan vi forvente at omkring 3-4 prosent av dagens breomfang vil ha forsvunnet innen da.

Hva kan gjøres?

Mens vi ikke kan stanse breenes smelte lokalt, kan Norges rolle som energikjempe og fornybarkraft-ledende land være med på å bidra globalt. Hver grad vi kan unngå i global oppvarming, gjør enorm forskjell for breene våre. For lokal interesse er det viktig å dokumentere breene som de er nå — fotografier, målinger, og observasjoner gjøres av vitenskapsfolk og interesserte personer.

"Breene er ikke statiske. De endrer seg raskt, og 2027 vil være en helt annen verden enn 2024."