Breenes smelting: slik blir det i 2027

Når isen forsvinner — hva så?

I 2027 vil Norges breer være betydelig mindre enn de er i dag. Det er ikke spekulasjon — det er fysikk. Isbreen Jostedalsbreen, Europas største breen utenfor Arktis, har trekket seg tilbake så raskt at folk som har bodd ved siden av samme sted hele livet sitt nesten ikke gjenkjenner sitt hjemland når de ser det på nytt.

For Norge handler smelting av breer ikke bare om landskap. Det handler om energi, vannkraft, turisme, infrastruktur og økosystemer. Det handler også om muligheter — nye næringer vokser fram når det gamle endres. Med klimaendringer kommer både tap og gevinst, og Norge er i unikt posisjon til å dra nytte av begge.

I denne artikkelen ser vi på hva som virkelig skjer under og over isen, hvordan det påvirker Norge konkret, og hvilke muligheter som åpner seg når breene blir mindre og mindre.

Fysikken av is: hvorfor det smelter nå

Is er enkel fysikk, men konsekvensene er massive. Når lufttemperaturen stiger, varmes isen opp. Ved omkring 0°C begynner den å smelte. Smeltet vann strømmer nedover breen i elver og bekker, og breen blir mindre fordi den mister mer is enn den får tilskud fra snøfallet.

Norges temperatur har steget 1,7°C på de siste 50 årene — mer enn det globale gjennomsnittet. Det betyr at breene våre er under enorm press. Hver sommer smelter mer is enn før. Hver vinter kommer det mindre nysnø. Systemet er i ubalanse, og isen er på den tapende siden.

Men det er mer som skjer: når is smelter raskt, frigjøres store mengder smeltevann som strømmer nedover. Dette vann inneholder steinmel — fint pulverisert stein fra breen — som gjør det grått og finstøvet. Dette vann er kraftig og eroderer alt i sin vei, og det påvirker både landskapet og elveløpene under breen.

Tall og trender

Her er hvor dramatisk endringen er:

Energi, vannkraft og paradokset med vann

«Breer er Norges batteri,» sier hydrolog Professor Johan Strømsvik. «Snøen og isen lagrer vann gjennom vinter og frigjør det langsomt gjennom vår og sommer. Når breene forsvinner, forsvinner denne lagring — og det påvirker vannkraftproduksjon mer enn folk tror. I kort sikt kan raskere smelting øke vannkraftproduksjonen, men på lengere sikt blir vannmagasinene mindre stabile. Sommertørke blir oftere, og vinterkraftproduksjonen blir lavere. Det handler om å tilpasse energisystemet vårt til en verden uten breene som buffer.»

"Breer er Norges batteri. Når breene forsvinner, forsvinner denne lagring — og det påvirker vannkraftproduksjon mer enn folk tror."

Nye landskap, nye næringer

Når isen trekker seg tilbake, blir nye områder tilgjengelig. Steder som har vært dekket av is i tusenvis av år blir plutselig åpne. Dette åpner for ny turisme — «breglasier»-turisme er allerede stor, men når breene blir mindre og mer spektakulærer i sitt tilbaketrekk, skal turismen bare øke.

Samtidig frigjøres land som kan brukes til andre formål. Landbruk, energiproduksjon (sol og vind på høydene), forskning og naturvern blir nye muligheter. Noen kommuner som har levd av breutflukt må omstille seg, men nye jobber vokser fram innen andre områder.

Dessuten åpner breenes tilbaketrekk for bedre tilgang til mineraler og ressurser som ligger under. Det samme breene som tidligere var ugjennomtrengelige barrierer blir nå mulig å utforske og kanskje utnytte — men det må gjøres ansvarlig og bærekraftig.