Breer i 2027: Jordens is smelter, men kraften lever videre

En stille revolusjon som starter i høyeryjene

Så langt øyet kan se er det hvitt. Kullene av is som strekker seg kilometer etter kilometer, hundrevis av meter dype, tynger ned på bergene under dem med en kraft som er vanskelig å forstå. Breene er blant naturens mest imponerende strukturer – og de er i endring.

I Norge, på Grønland, på Alpene, i Himalaya og overalt på det sydlige hemisæren, smelter breene raskere enn på hundrevis av år. Det handler ikke bare om vakre isformasjoner som forsvinner.

Men hva er breene egentlig, og hvorfor skal vi bry oss om deres framtid?

Tall og trender

Breene endrer seg raskt. Disse tallene dokumenterer forandringen.

Hva er en bre, egentlig?

En bre er ikke bare en stor isflak.

"En bre er en levende organisme av is. Den flyter, krymper, vokser, og former landskapet rundt seg. Det er både statisk og dynamisk på samme tid."

Hvordan breene oppstår

Det hele starter med snø. I høye fjell hvor det er kaldt nok, akkumuleres snø år etter år. Den nederste snøen blir komprimert av vekten av alt isen over den, til den blir til ren is.

Over tid blir laget av is dypere og dypere. Til slutt blir isen så tung at den begynner å flyte langsommelig, som en ekstremt tykk væske. Det er da breen blir til en bre.

En bre beveger seg kontinuerlig, ofte bare noen få meter per år. Når breen når lavere høyder hvor det er varmere, begynner den å smelte.

Isens kraft former verden

Breene har imponerende kraft. Under iskanten beveger steinen seg, eroderes og transporteres. En stor bre kan flytte millioner av tonn stein og grus hvert år.

Når breen trekker seg tilbake – som den gjør i dag – etterlater den dype spor i landskapet. Over hele verden ser vi denne markante endringen. Breene som har eksistert i tusenvis av år trekker seg raskere tilbake.

Og det er ikke bare breene som endrer seg – det er hele hydrologi som er knyttet til dem. Elver som mates av breesmelt endrer sitt vannsystem.

Breenes klima-betydning

Breene er sentrale aktører i det globale klimasystemet. Stort snø og is reflekterer sollys tilbake til rommet. Når breene smelter, erstatter mørk stein og vann den hvite isen – mindre sollys reflekteres.

Hvis du smelter store mengder is, frigjøres vann som tidligere var låst. Grønlands iskalott inneholder nok vann til å heve det globale havnivået med syv meter.

I 2027 og videre vil smeltingen fra breene være en av de viktigste faktorene som påvirker havnivå og menneskets framtid.

Breenes framtid i 2027 og videre

Hvis dagens trender fortsetter, vil breene i Norge dra seg tilbake ytterligere i løpet av de neste femti årene. Noen små breers vil helt forsvinne. Jokulhlaups – katastrofale flommer fra breesmelt – vil bli vanligere.

Globalt vil breesmelt være en av de viktigste faktorene som påvirker vannforsyning for milliarder av mennesker. Himalaya-breene forsyner Ganges, Brahmaputra og Yangtze – hvilket betyr vann til flere milliarder mennesker.

Men det er ikke ensidig dårlig nytt. Vitenskapsfolk jobber med å forstå prosesser bedre. Fremtiden avhenger av valg som gjøres i dag – og isen er der for å minde oss på naturens makt.