Norske breer smelter tilbake og havnivået stiger. Les om målte endringer, konsekvenser for vannkraft og hva FNs klimapanel sier om framtiden.
Kort fortalt
- Antall isbreer i Norge
- Om lag 5260 isbreer større enn 0,01 km², med et samlet areal på rundt 2320 km², ifølge Store norske leksikon
- Havnivåstigning
- Globalt i gjennomsnitt 3,1 mm per år i perioden 1993–2022, og 3,6 mm per år i norske farvann, ifølge Store norske leksikon
- Isbreenes framtid
- Mellom en tredjedel og halvparten kan forsvinne i løpet av de neste 100 år, ifølge FNs klimapanel i Store norske leksikon
- Jostedalsbreen
- Målinger sommeren 2020 viste at breen kan deles i tre mindre breer i løpet av en tiårsperiode, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Breer forsvinner foran øynene
Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet, men har minket i utbredelse siden 2000, og de siste 20 årene har breene i Europa gått sterkt tilbake, ifølge Store norske leksikon.
I Norge er det om lag 5260 isbreer større enn 0,01 kvadratkilometer, med et samlet areal på rundt 2320 km², og siden begynnelsen av 2000-tallet har de fleste smeltet mye tilbake, ifølge Store norske leksikon.
Spørsmålet er ikke om breene kommer til å smelte — de gjør allerede det. Spørsmålet er: hvor fort, og hva betyr det for framtiden?
Tall som forteller historien
Havnivået stiger i takt med den globale oppvarmingen. Beregninger viser en gjennomsnittlig stigning på 3,1 mm per år i perioden 1993–2022, og i norske farvann er raten 3,6 mm per år, ifølge Store norske leksikon. Den globale stigningen fra 1880 til 2023 er estimert til 21–24 centimeter, ifølge Store norske leksikon. Ifølge FNs klimapanel kan mellom en tredjedel og halvparten av isbreene forsvinne i løpet av de neste 100 år, ifølge Store norske leksikon.
Konsekvenser for Norge og verden
Norge er sterkt avhengig av vannkraft. Ved utgangen av 2020 utgjorde vannkraft 89,3 prosent av landets samlede midlere kraftproduksjon, ifølge Store norske leksikon. Mange av Norges vassdrag er regulert til vannkraftproduksjon, samtidig som en del er vernet mot regulering, ifølge Store norske leksikon. En NVE-rapport fra desember 2019 peker på at klimaendringer kan påvirke tilsiget til vannkraftverkene i Norge, ifølge Store norske leksikon. Globalt fører smelting av innlandsis og breer til stigende havnivå, og havnivået stiger både på grunn av smelting og fordi vannet utvider seg ved høyere temperatur, ifølge Store norske leksikon. Når is og snø smelter, avtar albedoen, noe som betyr at mindre sollys reflekteres og mer varme absorberes, ifølge Store norske leksikon.
Framtidige endringer
Målinger sommeren 2020 viste at med den nåværende nedsmeltingen vil Jostedalsbreen være oppdelt i tre mindre breer i løpet av en tiårsperiode, ifølge Store norske leksikon.
Når is og snø smelter, avtar albedoen, noe som betyr at mindre sollys reflekteres og mer varme absorberes. Dette kan bidra til å forsterke den lokale og globale oppvarmingen, ifølge Store norske leksikon.
Hva kan man gjøre?
For å begrense den globale oppvarmingen som driver breesmeltning, er reduksjon av klimagasser og overgang til fornybar energi sentralt. I 2015 forpliktet nesten alle land i verden seg i Paris-avtalen til å holde temperaturstigningen godt under 2 grader, helst under 1,5 grader, sammenlignet med før den industrielle revolusjonen, ifølge Lille norske leksikon.
Vannkraft er i dag den klart største fornybare kilden for elektrisk energi globalt, og Norge har spesielt gode forutsetninger for denne energiformen, ifølge Store norske leksikon.
Breene forteller historien
Iskjerner fra blant annet Grønland og Antarktis har gitt verdifulle opplysninger om tidligere tiders klimavariasjoner, ifølge Store norske leksikon.
I Norge finner man ikke is som er mer enn 1000–2000 år gammel, fordi store snømengder fører til at ismassene sig ned i dalene og smelter bort, ifølge Store norske leksikon.
Breene endrer seg i takt med klimaet, og tilpasning til en ny virkelighet blir stadig viktigere.
Emner
