Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 12. september 20246 min lesing

Istiden formet Norge - fra is til fjell

Hvordan kjempen av is formet landskapet

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Istidenes makt skapte Norges dramatiske fjelllandskap

Istidenes makt skapte Norges dramatiske fjelllandskap

For 20000 år siden var Norge helt dekket av kilometer tyke isteiner som dannet fjordene og fjellene. Slik formes landet fremdeles.

Annonse

Når is var konge

Forestill deg Norge som det var for 20000 år siden. Hele landet var dekket av isteiner som var flere kilometer tykk. Gjennom områder der Oslo nå ligger, strakte isen seg så høyt at dagens Holmenkollen ville vært helt nedsenket. Fra disse isteinene flot elver av is nedover, sakte men ubarmhjertig. Disse isbrene formet landskapet med en kraft som ingen annen naturkraft kan matche. De formet både Norges fjordlandskap og menneskenes historie.

Isens mekanisme: Smelting og erosjon

Isen som dekket Norge var ikke stillestilt. Den var konstant i bevegelse, fløt nedover land som en ubegripelig langsom elv. Der isen beveget seg, sliped og eroderte den bergrunnen under seg. Små stein og sand fanget under isen virket som slipepapir. Når isen smeltet, ble disse steinene liggende igjen som botnmorener—steinansamlinger som i dag preger det norske landskapet. De mest dramatiske merkene er dalene og fjordene som isen gravde ut.

Tall og trender

Istidenes gigantiske dimensjoner

Istykkelse over NorgeOpptil 3000 m
Sjønivå-stigning etter istiden120-130 m
Hastighet på hevingen i dag8-10 mm/år
Istidenes utstrekning fra Nordsjøen500+ km
Annonse

Nord vs. Sør: Ulike istider, ulike resultater

Det er interessant å sammenligne hvordan istidene formet ulike deler av Norge. I nord skapte istiden store, åpne sletter. I sør og vest, hvor fjellene er høyere, skapte istiden dype daler og spektakulære fjorder. Denne forskjellen kom av at isen beveget seg rundt høye fjeller i vestlige Norge og drev nedover på siden av fjellene. I områdene hvor istiden var mindre intens, ser vi mer avrundede landskapsformer. Disse geografiske forskjellene har påvirket hvor mennesker bosetter seg og hvor vi bygger samfunn.

Istiden fortsetter—jorden hever seg fremdeles

Selv om istiden endte for over 11000 år siden, er effektene fremdeles merkbare. Under isen var landet presset ned som en del av jordskorpen. Etter at isen smeltet, begynte landet å reise seg igjen—et fenomen som kalles isostasi. I Norge hever landet seg fortsatt med 8-10 millimeter per år. Dette påvirker hvor havner må bygges, og hvor strandlinjer ligger. Over tusen år kan dette utgjøre hundre meter—helt nytt land oppstår fra havet.

Fra is til menneskelig bosetting

Etter at isen trakk seg tilbake omkring 11700 år siden, begynte livet igjen. Plantene vokste, dyra kom tilbake, og mennesker fulgte. De første menneskene i Norge kom fra sørvest. De levde av jakt og fiske, og fulgte dyra som spredt seg nordover. Hundre av generasjoner senere var hele Norge befolket. Disse menneskene dannet sitt forhold til landskapet ut fra det isen hadde skapt. Fjordene ble handelsutvegene. Fjellene ble hjemmene til troll i norrøne myter.

"Istiden skapte ikke bare fjell og fjord. Den skapte sjela til det norske landskapet, og dermed sjela til oss."

— Dr. Henrik Bergman, Geolog ved Universitetet i Bergen
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Istiden formet Norge - fra is til fjell» om?

For 20000 år siden var Norge helt dekket av kilometer tyke isteiner som dannet fjordene og fjellene. Slik formes landet fremdeles.

Når is var konge?

Forestill deg Norge som det var for 20000 år siden. Hele landet var dekket av isteiner som var flere kilometer tykk. Gjennom områder der Oslo nå ligger, strakte isen seg så høyt at dagens Holmenkollen ville vært helt nedsenket. Fra disse isteinene flot elver av is nedover, sakte men ubarmhjertig. Disse isbrene formet landskapet med en kraft som ingen annen naturkraft kan matche. De formet både Norges fjordlandskap og menneskenes historie.

Hva bør du vite om isens mekanisme: Smelting og erosjon?

Isen som dekket Norge var ikke stillestilt. Den var konstant i bevegelse, fløt nedover land som en ubegripelig langsom elv. Der isen beveget seg, sliped og eroderte den bergrunnen under seg. Små stein og sand fanget under isen virket som slipepapir. Når isen smeltet, ble disse steinene liggende igjen som botnmorener—steinansamlinger som i dag preger det norske landskapet. De mest dramatiske merkene er dalene og fjordene som isen gravde ut.

Hva bør du vite om tall og trender?

Istidenes gigantiske dimensjoner

Hva bør du vite om nord vs. Sør: Ulike istider, ulike resultater?

Det er interessant å sammenligne hvordan istidene formet ulike deler av Norge. I nord skapte istiden store, åpne sletter. I sør og vest, hvor fjellene er høyere, skapte istiden dype daler og spektakulære fjorder. Denne forskjellen kom av at isen beveget seg rundt høye fjeller i vestlige Norge og drev nedover på siden av fjellene. I områdene hvor istiden var mindre intens, ser vi mer avrundede landskapsformer. Disse geografiske forskjellene har påvirket hvor mennesker bosetter seg og hvor vi bygger samfunn.

Hva bør du vite om istiden fortsetter—jorden hever seg fremdeles?

Selv om istiden endte for over 11000 år siden, er effektene fremdeles merkbare. Under isen var landet presset ned som en del av jordskorpen. Etter at isen smeltet, begynte landet å reise seg igjen—et fenomen som kalles isostasi. I Norge hever landet seg fortsatt med 8-10 millimeter per år. Dette påvirker hvor havner må bygges, og hvor strandlinjer ligger. Over tusen år kan dette utgjøre hundre meter—helt nytt land oppstår fra havet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.