For 20 000 år siden var Norge dekket av en innlandsis som periodevis var kilometervis tykk, og som formet fjordene og fjellene. Landet formes fortsatt av kreftene isen satte i gang.
Kort fortalt
- Siste istids varighet
- 117 000–11 700 år siden (Store norske leksikon)
- Innlandsisens tykkelse
- opptil 3000 meter (Store norske leksikon)
- Landheving i dag
- opptil 5 mm i året, størst langs grensen mellom Troms og Hedmark (Store norske leksikon)
- Sognefjordens dybde
- 1303 meter på det dypeste (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
Når is var konge
Forestill deg Norge som det var for rundt 20 000 år siden, på det kaldeste i siste istid. Store deler av landet lå under en sammenhengende innlandsis som strakte seg over hele Skandinavia og periodevis var svært tykk – istidenes brekapper kunne bli opptil 3000 meter tykke, ifølge Store norske leksikon. Fra ismassen fløt isbreer sakte, men ubarmhjertig, nedover mot kysten. Disse isbreene formet landskapet med en kraft som få andre naturkrefter kan matche. De formet Norges fjordlandskap, og langt senere også menneskenes historie i landet.
Isens mekanisme: Smelting og erosjon
Isen som dekket Norge var ikke stillestående. Den var i konstant bevegelse og fløt nedover land som en ubegripelig langsom elv. Der isen beveget seg, slipte og eroderte den berggrunnen under seg. Sand, grus og stein som frøs fast i isen, fungerte som sandpapir som skurte landskapet, ifølge Store norske leksikons artikkel om fjorder. Når isen smeltet, ble deler av dette materialet liggende igjen som morenemateriale, som fortsatt preger det norske landskapet. De mest dramatiske sporene er dalene og fjordene som isen grov ut — ofte forsterket der det allerede før istidene fantes forsenkninger i landskapet, som gamle elvedaler og forkastningssoner, ifølge samme kilde.
Tall og trender
Innlandsisen over Skandinavia var periodevis opptil 3000 meter tykk, ifølge Store norske leksikon. Siste istid varte fra for 117 000 til 11 700 år siden, men i Norge var landet fortsatt delvis dekket av is ved denne formelle grensen, og innlandsisen smeltet ikke helt bort før for om lag 9500 år siden, ifølge Store norske leksikon. Under istidens kuldetopp for 20 000 år siden lå det globale havnivået om lag 125 meter lavere enn i dag, ifølge samme kilde. Landet hever seg fortsatt etter at ismassene forsvant: langs grensen mellom Troms og Hedmark stiger landet med opptil 5 millimeter i året, mens innlandet ellers stiger med om lag 3 millimeter i året, ifølge Store norske leksikon. Ved Oslo ligger strandlinjer som markerte havnivået for 11 300 år siden, i dag hele 221 meter over havet — et mål på hvor mye isostasien har løftet landet siden isen forsvant, ifølge samme kilde. Sognefjorden, en av fjordene isbreene grov ut, er 1303 meter dyp på det dypeste og 205 kilometer lang, ifølge Store norske leksikon.
Nord vs. Sør: Ulike istider, ulike resultater
Det er interessant å sammenligne hvordan istidene formet ulike deler av Norge. I nord, hvor fjellene gjennomgående er lavere, etterlot isen mer åpne og avrundede landskapsformer. I sør og vest, hvor terrenget var brattere før isen kom, grov isbreene isteden dype daler og spektakulære fjorder når de fulgte gamle elvedaler og svakhetssoner i berggrunnen ned mot kysten, ifølge Store norske leksikon. Disse geografiske forskjellene har påvirket hvor mennesker har bosatt seg og hvor samfunn er bygget langs norskekysten.
Istiden fortsetter—jorden hever seg fremdeles
Selv om siste istid, formelt sett, endte for om lag 11 700 år siden, var Norge fortsatt delvis isdekket lenge etter det — innlandsisen forsvant ikke helt før for om lag 9500 år siden, ifølge Store norske leksikon. Under isen ble landet presset ned som en del av jordskorpen. Etter at isen smeltet, begynte landet å reise seg igjen — et fenomen som kalles isostasi. I dag stiger landet fortsatt, raskest langs grensen mellom Troms og Hedmark med opptil 5 millimeter i året, mens kyststrøket mellom Lindesnes og Stavanger i stedet synker svakt, ifølge Store norske leksikon. Effekten er stor over tid: ved Oslo ligger gamle strandlinjer fra kort tid etter istiden i dag 221 meter over havet, ifølge samme kilde. Landhevingen påvirker fortsatt hvor havner bygges og hvor strandlinjer ligger.
Fra is til menneskelig bosetting
Etter at isen trakk seg tilbake, begynte livet igjen. Plantene vokste, dyrene kom tilbake, og mennesker fulgte. Ifølge Store norske leksikon kom de første menneskene til Norge langs flere ruter: én gikk trolig via Østfold i sørøst, mens iskanten ennå lå bare noen mil lenger nord, én gikk trolig langs kysten fra sør og vest, og en tredje og antatt eldste rute gikk til Finnmark, muligens knyttet til Komsa-kulturen med opphav i øst eller sørøst, ifølge Store norske leksikon. De eldste kjente boplassene i Norge, ved Pauler nær Larvik, er inntil 11 800 år gamle, ifølge samme kilde. De første innbyggerne levde av jakt og fiske og fulgte dyrene som spredte seg nordover etter hvert som isen trakk seg tilbake. Disse menneskene formet sitt forhold til landskapet ut fra det isen hadde skapt: fjordene ble ferdselsårer, og fjellene fikk sin plass i norrøne myter som hjemsted for troll.
Emner
