Hvordan Norges fjell ble født

To kontinenter i kollisjon

Norges fjell har sin opprinnelse i en kollisjon mellom to kontinenter, fra ordovicium til tidlig devon – for mellom 500 og 400 millioner år siden. Kontinentet Baltika, som Skandinavia var en del av, ble presset sammen med Laurentia da havet Iapetus mellom dem gradvis lukket seg. Fjellkjeden som oppsto var trolig på høyde med dagens Himalaya, med de høyeste toppene rundt Sogn og Møre, ifølge Store norske leksikon.

Kollisjonen skjøv bergartslag hundrevis av kilometer inn over kontinentene og utsatte dem for enormt trykk og varme. Denne omdanningen, kalt metamorfose, skapte blant annet bergartene gneis, skifer, kvartsitt og marmor som fortsatt preger mange norske fjell, ifølge Store norske leksikon om Norges geologi.

Når fjellene steg fra havet

Den kaledonske fjellkjeden ble med tiden slitt ned til et forholdsvis flatt landskap, etter hvert som platene sluttet å presse mot hverandre og den fortykkede jordskorpen kollapset, ifølge Store norske leksikon. Langt senere – i neogen og tidlig kvartær tid – hevet landmassene i Skandinavia seg på nytt, med opptil et par tusen meter og kraftigst i vest langs norskekysten, ifølge Store norske leksikon om den skandinaviske fjellkjeden.

At fjellene fortsatt står så høyt og bratt i dag, skyldes en kombinasjon av denne hevningen og at deler av berggrunnen – blant annet hardt, førkambrisk gabbro og gneis skjøvet opp under den kaledonske kollisjonen – har motstått erosjon bedre enn omkringliggende bergarter, ifølge Store norske leksikon om Norges geologi.

Istiden slipte de siste detaljene

Kvartærtiden – istidsalderen vi fortsatt lever i – har vart i 2,6 millioner år, med nesten 50 istider underveis, ifølge Store norske leksikon. Den siste istiden varte fra om lag 117 000 til 11 600 år siden, med et innlandsis på opptil 3000 meters tykkelse over Norge, ifølge Store norske leksikon.

Isbreene formet landskapet gjennom slipende erosjon: stein og grus fanget i isen virket som sandpapir mot berggrunnen under, og skapte de karakteristiske U-formede dalene – i motsetning til de V-formede dalene elver graver ut, ifølge Store norske leksikon. Der isbreene gravde dalbunnen dypere enn havnivå og den senere ble fylt av sjøvann, oppsto fjordene som preger norskekysten, ifølge Store norske leksikon om fjord.

Tall og trender

Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen i Jotunheimen, ligger 2469 meter over havet og består av bergarten gabbro fra den kaledonske fjellkjeden, ifølge Store norske leksikon. Selve fjellkjeden ble dannet for mellom 500 og 400 millioner år siden, ifølge Store norske leksikon. Landet hever seg fortsatt etter istiden: opptil 7 millimeter i året i deler av Øst-Norge, mot nær null i Sørvest-Norge, ifølge Kartverket. Samtidig beveger den eurasiske platen seg bort fra den nordamerikanske platen med om lag 2 centimeter i året – én av flere krefter som fortsatt former berggrunnen under Norge, ifølge samme kilde.

Geologer lytter fortsatt til steinene

Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger fortsatt landets berggrunn og gjør dataene fritt tilgjengelige for alle, ifølge NGU. Kartverket måler samtidig landhevingen langs hele kysten med GPS, og har vist at det ikke bare er smeltingen etter siste istid som driver landet oppover, men også bevegelsen i den eurasiske platen og endringer i is-, hav- og grunnvannsmasser. Slik gir moderne målinger et løpende bilde av de samme kreftene som en gang bygde fjellene.

Fjellenes fortsatte dans

Norges fjell er ikke ferdig formet. Landet hever seg fortsatt mange steder etter at den tunge innlandsisen fra siste istid smeltet bort, mens vær, vind og is samtidig sliter toppene ned, ifølge Store norske leksikon om Norges geologi. Over millioner av år vil dagens fjell bli lavere og rundere, slik den kaledonske fjellkjeden selv ble slitt ned mellom de to hevningsperiodene som ga Norge fjellene vi ser i dag.