Istidene: Hvordan isen formet Norges fjorder og daler

Den isen som formet verden

Ifølge Store norske leksikon hadde isen sin største utbredelse for 20 000 år siden. Da dekket en isbre opptil 3000 meter tykk store deler av kontinentene, og Skandinavia lå under en kolossal ismasse som beveget seg sakte over berggrunnen. Fjordene som trekker turister fra hele verden, dalene som elver renner gjennom, og fjellene som reiser seg rundt i landet – alt dette ble formet av istidenes erosive kraft. Isbreer har større evne til å erodere enn noen annen geologisk kraft, og de setter sitt preg på landskapet ved U-formede daler, innsjøer og dype fjorder ifølge Store norske leksikon.

Den siste istidsperioden, kvartær, har vart i 2,6 millioner år, og ifølge Store norske leksikon har det vært nesten 50 istider i løpet av denne perioden. Nå er det en mellomistid med varmere klima. Weichsel-istiden, den siste istiden, nådde sitt maksimale omfang for 18 000 år siden ifølge Wikipedia. Isen var 2 km tykk over dagens Oslo, og på det tykkeste 3 km tykk over indre Bottenviken ifølge Wikipedia. Stein fra Skandinavia finnes spredt sørover helt til Nederland som svære flyttblokker ifølge Store norske leksikon, og strandlinjer opp til et bestemt nivå er vanlige tegn på tidligere nedising.

Denne artikkelen forklarer hvordan gletsjerer fungerer, hvordan de formet det norske landskapet, og hva man kan se etter når en ferdes i norsk natur.

Istider: Når Jorden blir en fryser

En istid er en klimaperiode hvor opptil 3000 meter tykke isbrekapper dekket store deler av kontinentene og grunne havområder ifølge Store norske leksikon. Når snø fra hver vinter ikke smelter fullstendig, akkumuleres den og komprimeres til is. Over tid blir snømassene så store at de omdannes til en dynamisk isbre som strømmer over underlaget.

Ifølge Store norske leksikon har det vært nesten 50 istider i løpet av kvartær, som har vart i 2,6 millioner år. I dagligtalen sier en at siste istid sluttet for 9000 år før nåtid, mens den glasiologiske definisjonen innebærer at en befinner seg i en istid så lenge minst en pol er dekket av is hele året ifølge Wikipedia. Milanković-syklusene beskriver hvordan jordens bane rundt solen varierer og påvirker klimaet ifølge Store norske leksikon, noe som bidrar til å starte og avslutte istider.

Norge under Weichsel-istiden: Hele landet under is

Weichsel-istiden startet for 115 000 år siden og sluttet med begynnelsen av den nåværende varmere perioden for 11 700 år siden ifølge Wikipedia. Isen hadde sin største utbredelse for 18 000 år siden. Isbreene har vært avgjørende for utformingen av det norske landskapet, med nedskuring av berggrunnen til vidder og flyer, skuring i dybden til U-daler og fjorder ifølge Wikipedia.

Ifølge Wikipedia var isen 2 km tykk over dagens Oslo, og på det tykkeste 3 km tykk over indre Bottenviken. Studier viser at det under siste istid var minst fem mindre interstadialer, hvor det i kortere eller lengre tidsrom var isfritt på Jæren, Andøya i Nordland og langs kysten av Finnmark. Funn av mammuttenner, ben av moskus og tegn på planteliv gir bevis for isfrie perioder. Da isen smeltet, strømmet havet inn over lavlandet ifølge Store norske leksikon. Marin grense i Oslo er 220 meter over havet, men lavere utover mot kysten der breen var tynnere ifølge Store norske leksikon.

Istidenes kjemperekorder

Tallene avslører omfanget av Weichsel-istiden som formet Nordeuropa.

Gletsjeres mekanikk: Fra snø til bevegelig ismasse

En gletsjer starter som snø som ikke smelter fullstendig om sommeren. Gjennom granulkompresjon blir luftporer mindre, og snøen omdannes etter hvert til firn og deretter til gletsjeis. Når ismassen blir tilstrekkelig tykk, begynner den å bevege seg under sin egen vekt.

Ifølge Store norske leksikon transporterer isbreen stein og sedimenter fra underlaget videre, enten under, i eller på overflaten av breen. Mye av materialet fanges også opp og transporteres videre av breelver. Ved eksisterende breer blir materialet avsatt som endemorene ved fronten, eller til kanten av breen og avsatt som sidemorene.

Isostatisk oppheiving: Jorden som pustes opp etter smelting

Ifølge Store norske leksikon var isen flere tusen meter tykk og presset landmassen ned til det ble isostatisk likevekt. Da isen smeltet, begynte landmassen igjen å stige, og en ny isostatisk likevekt er nå i ferd med å etableres.

Ifølge Store norske leksikon har det etter siste istid vært heving i hele Norge. Ved Oslo finner man spor etter strendene for 11 300 år tilbake som strandlinjer i en høyde på 221 meter ifølge Store norske leksikon. Innlandet hever seg fortsatt, mens landet langs kysten mellom Lindesnes og Stavanger synker opptil et par millimeter i året. Utenfor Trondheimsfjorden hever landet seg, blant annet med 3,3 millimeter i året ved Terningen fyr og 2,6 millimeter ved Agdenes fyr ifølge Store norske leksikon.

Fjordenes fødsel: Gletsjers meisterverk

En fjord er et direkte resultat av gletsjererosjon. Isbreer skurer i dybden og danner U-daler som senere fylles med sjøvann. Ifølge Wikipedia er Sognefjorden et eksempel på en fjord som er gravd ut av innlandsis under en rekke istider.

Ifølge Store norske leksikon er Sognefjorden 205 kilometer lang og 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden, og den har en høy terskel ved munningen der den er 100–200 meter dyp. Den er Norges lengste og dypeste fjord, verdens nest lengste fjord og verdens lengste åpne fjord. De indre armene skjærer seg inn i svært høye fjellmassiver.

Rokkblokker og morene: Gletsjernes transportører

En av de mest synlige bevisene på istidenes kraft er flyttblokker – store steiner som isbreen har transportert fra fjerne steder. Ifølge Store norske leksikon finnes stein fra Skandinavia spredt sørover helt til Nederland. Ifølge Lille norske leksikon finnes det stein som isbrene har flyttet fra norske fjell i Tyskland, Danmark og på bunnen av Nordsjøen.

Når en isbre beveger seg, etterlater den karakteristiske sedimentavsetninger som kalles morene. Ifølge Store norske leksikon dannes morene først og fremst ved at isbreer river med seg stein og sedimenter fra underlaget. Materialet transporteres under, i eller på breen, og avsettes som endemorene ved fronten eller som sidemorene langs kanten. Etter at isen smeltet bort, finner en også moreneformer dannet under isen, som drumliner og glasiale lineasjoner parallelt med isens bevegelse. Jomfruland er del av Raet, som er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekking mot slutten av siste istid ifølge Store norske leksikon.

Tegn på istidene man kan se selv

Hvis en vet hva en skal se etter, finnes bevis på istidene overalt omkring:

• Flyttblokker: Store steiner som isbreen har flyttet fra fjerne steder, og som ligger utenfor sitt opprinnelige geologiske område.
• Polerte bergflater og skuringsstriper: Gletsjerisen etterlater merker etter isbevegelsen, som skuringsstriper og rundsva ifølge Store norske leksikon.
• Moreneavsetninger: Hauger og langstrakte rygger med løsmasser dannet av isbreen, som endemorene og sidemorene ifølge Store norske leksikon.
• U-formede daler: Typisk for gletsjerdaler, i motsetning til elvedaler, med flate bunner og bratte sider.
• Fjorder: Dype U-daler fylt av sjøvann, som Sognefjorden som er 205 kilometer lang og 1303 meter dyp ifølge Store norske leksikon.
• Hevede strandlinjer: Gamle kystlinjer høyt over dagens havnivå, som i Oslo opp til 220 meter ifølge Store norske leksikon.
• Drumliner: Langstrakte rygger eller striper dannet parallelt med isens bevegelse ifølge Store norske leksikon.

Isbreer i Norge i dag

Ifølge Store norske leksikon er Jostedalsbreen den største isbreen på det europeiske fastlandet, med en største utstrekning på 100 kilometer i retning fra sørvest mot nordøst og en bredde på 10–15 kilometer. I de øvre delene av Tunsbergdalsbreen, som er Jostedalsbreens lengste arm, er istykkelsen 630 meter ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er ikke Jostedalsbreen en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme perioden fra 6000–7000 år før nåtid, og den eldste isen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel. Under den lille istid på begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og fremstøtet kulminerte i 1745 ifølge Store norske leksikon. Mellom 1750 og 1960 gikk breene mye tilbake, og Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake ifølge Store norske leksikon. På grunn av mye vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1989–1995, og Briksdalsbreen rykket frem over 300 meter mellom 1987 og 1996 ifølge Store norske leksikon. Fra 2000 har breen igjen minket i volum, og Nigardsbreen har trukket seg tilbake 600 meter siden 2000, mens Briksdalsbreen har gått tilbake 800 meter siden 1996 ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon viste målinger sommeren 2020 at med den nåværende nedsmeltingen vil breen være oppdelt i tre mindre breer i løpet av en tiårsperiode.

Oppheivingen fortsetter

Norge reiser seg fra havet på grunn av isostatisk rebound fra istiden – og prosessen er langt fra ferdig.

Hva skjer nå? Landskapet i rask endring

Isostatisk oppheiving fortsetter i Norge. Ifølge Store norske leksikon hever innlandet seg fortsatt, mens kystområder mellom Lindesnes og Stavanger synker opptil et par millimeter i året. Utenfor Trondheimsfjorden stiger landet, blant annet med 3,3 millimeter i året ved Terningen fyr ifølge Store norske leksikon.

Landhevingen fører til at strandlinjer endres, og gamle fjorder kan få deler som ligger over vannflaten. Landskapet vil fortsette å endre seg i de kommende tusenvis av år.

Din guide til å utforske istidenes arv

Den beste måten å forstå istidenes påvirkning på Norge er å dra og se det selv. Start med lokale fjell og daler i ditt område. Besøk Sognefjorden, som ifølge Store norske leksikon er Norges lengste og dypeste fjord.

Ifølge Store norske leksikon er Jostedalsbreen et populært sted for ski- og fotturer, men krever solid erfaring og god kondisjon. Enhver ferdsel på breen bør skje i grupper på minst tre personer, og sommerstid er det absolutt nødvendig å gå som taulag. Breheimsenteret og Norsk Bremuseum er behjelpelig med å finne breførere. Nasjonalparken er tilgjengelig fra flere veier, blant annet riksvei 604 Jostedalen, E5 Fjærland og E39 Jølster ifølge Store norske leksikon.