Isens kraft — slik former breer landskapet

Møtet med isen

Jostedalsbreen ligger på grensen mellom indre Nordfjord og indre Sogn i Vestland fylke, og østlige forgreninger går inn i Skjåk i Innlandet, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon sender breen 28 navngitte brearmer ut over kanten, og det høyeste punktet er Breakulen på 1957 meter over havet. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 kilometer og dekker nesten halvparten av nasjonalparken, ifølge Wikipedia.

Breerosjon

Bre-erosjon skjer gjennom abrasjon og plukking, der stein og grus sliper underlaget glatt, ifølge Store norske leksikon.

Temperaturen i bunnen av tempererte breer ligger omkring smeltepunktet, og smeltevann som trenger inn i sprekker og fryser, kan sprenge fjellet i stykker ved frostsprenging, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme perioden fra 6000–7000 år før nåtid, og den eldste isen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel, ifølge Store norske leksikon. Under den lille istid på begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og flere utløpere rykket fram og ødela dyrket mark; fremstøtet kulminerte omkring 1745, ifølge Store norske leksikon. Mellom 1750 og 1960 gikk breene mye tilbake, og Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake, ifølge Store norske leksikon. På grunn av mye vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1989–1995, og Briksdalsbreen rykket fram over 300 meter mellom 1987 og 1996, ifølge Store norske leksikon. Fra 2000 har breen igjen minket i volum på grunn av relativt lite vinternedbør og svært varme somre, ifølge Store norske leksikon. Nigardsbreen har trukket seg tilbake cirka 600 meter siden 2000, ifølge Store norske leksikon. Briksdalsbreen har gått tilbake cirka 800 meter siden 1996, ifølge Store norske leksikon. Målinger sommeren 2020 viste at med den nåværende nedsmeltingen vil breen være oppdelt i tre mindre breer i løpet av en tiårsperiode, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Wikipedia dekker breen et areal på 458 km² basert på Sentinel-2 satellittbilder fra 2019.

Ferdsel og historie

Det er dokumentert helt tilbake til 1740 at Jostedalsbreen ble brukt som ferdselsvei mellom Nordfjord og Sogn og mellom Jølster og Sogn, ifølge Store norske leksikon. Den siste driftehandelen over breen gikk i 1923, ifølge Store norske leksikon. I 1788 gikk Ole Bøyasva Jostedalsbreen på langs, og i 1898 gikk Kristian Magdalon Bing, Per Grønfur og Absalon Hjelle breen på langs, ifølge Store norske leksikon. William Slingsby gjorde den første turen til Jostedalsbreen i 1874, ifølge Store norske leksikon. Bretungene tiltrekker betydelig turisme, og det er bygd opp informasjonssentre rundt breen: Breheimsenteret i Jostedalen, Norsk Bremuseum i Fjærland og Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn, ifølge Store norske leksikon.

Smelting og drenering

I tempererte breer, slik man har i Norge, ligger temperaturen nær smeltepunktet hele året, og det blir alltid drenert noe vann ut fra breen, selv midtvinters, ifølge Store norske leksikon.

Smeltevannet danner ofte små bekker nedover isbreens avsmeltingsområde, og bekkene ender som regel i bresprekker, ifølge Wikipedia.

Breen i endring

De fleste breer på Jorden minker i utbredelse og volum, noe som fører til at det globale havnivået stiger, for tiden med vel 4 millimeter i året i gjennomsnitt, ifølge Store norske leksikon.

Jostedalsbreen har minket i volum fra 2000 på grunn av relativt lite vinternedbør og varme somre, ifølge Store norske leksikon. Brevandring krever kunnskap, utstyr og ferdigheter, og på grunn av sprekkdannelser, skiftende vær og isens bevegelighet regnes det som en høyfjellsaktivitet med spesifikke sikkerhetskrav. Enhver ferdsel på breen bør skje i grupper på minst tre personer, og sommerstid er det absolutt nødvendig å gå som taulag, ifølge Store norske leksikon. Uten kunnskap om brevandring bør man gå med en sertifisert brefører, ifølge Store norske leksikon.