Diamanter dannes i jordens mantel, mens rubiner og safirer er varianter av korund. Lær hvordan disse edelstenene oppstår og hvor de finnes.
Kort fortalt
- Dyp
- Diamanter dannes på 150–200 km dyp i Jordens mantel, ifølge Store norske leksikon
- Hardhet
- Diamant har hardhet 10 og korund 9 på Mohs skala, ifølge Store norske leksikon
- Farge
- Rubinens røde farge kommer fra krom, mens safirens blå farge kommer fra titan og jern, ifølge Store norske leksikon
- Produksjon
- Omkring 50 prosent av verdensproduksjonen av diamanter kommer fra Afrika, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Skatter fra jordens indre
Diamanter dannes naturlig ved stort trykk i Jordens mantel og kommer til overflaten ved magmatisk aktivitet, ifølge Store norske leksikon.
Her utforskes noen av de mest kjente edelstenene: diamanter, rubiner og safirer. Rubiner og safirer er begge varianter av mineralet korund, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Diamanter dannes på 150–200 km dyp under jordoverflaten, ifølge Store norske leksikon. På Mohs hardhetsskala har diamant verdien 10, mens korund — som rubiner og safirer er laget av — har verdien 9, ifølge Store norske leksikon. Omkring 50 prosent av verdensproduksjonen av diamanter kommer fra Afrika, ifølge Store norske leksikon.
Dannelse i jordens indre
Diamant kan dannes stabilt bare under store trykk, vel fire millioner kilopascal ved 1000 grader celsius, ifølge Store norske leksikon. I naturen dannes diamanter i bergartene peridotitt eller eklogitt, og de bringes til overflaten gjennom vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt, ifølge Store norske leksikon.
1. Diamanter — den hardeste av alle
Diamant er det hardeste av alle stoffer, ifølge Lille norske leksikon.
De fleste diamanter har ingen farge, men det finnes fargede diamanter der fargene kommer fra små mengder andre grunnstoffer, ifølge Lille norske leksikon. Blå diamanter får fargen fra små mengder bor, ifølge Lille norske leksikon.
Omkring 50 prosent av verdensproduksjonen kommer fra Afrika, og den største produsenten i verden per 2019 er Russland, ifølge Store norske leksikon.
I Norge kan man finne bittesmå diamanter på under en millimeter, og Norges største diamant ble funnet i Finnmark og var 2,7 millimeter bred, ifølge Lille norske leksikon.
2. Rubiner og safirer — varianter av korund
Rubinen får sin røde farge fra små mengder krom, mens safiren får sin blå farge fra små mengder titan og jern, ifølge Store norske leksikon.
Korund er det nest hardeste mineralet som finnes, etter diamant, ifølge Lille norske leksikon. Klare rubiner hører til de vakreste, mest sjeldne og kostbare edelstener, ifølge Store norske leksikon.
De beste rubiner og safirer kommer fra Myanmar, Thailand og Sri Lanka, ifølge Store norske leksikon. Gode safirer kommer særlig fra Kashmir, Thailand og Sri Lanka, ifølge Store norske leksikon. I Norge er det funnet rubiner og safirer ved Froland i Agder, ifølge Store norske leksikon.
Rubiner og safirer kan også fremstilles syntetisk, noe som krever temperaturer på mer enn 2000 grader celsius, ifølge Lille norske leksikon og Lille norske leksikon.
Underverk av tid og natur
Edelstener viser at tiden er ufattelig. De viser også hvor kraftig jorden er — det trykket og den varmen som skaper disse skattene, viser hvor dynamisk planeten er.
Neste gang du ser en edelsten, tenk på reisen den har tatt. Fra atomer dypt i jorden til lyset — det er en historie verdt å ta med seg.
Emner
