Breer og isens kraft — de største breene og deres globale påvirkning

De stille bulldoserne

Breer er blant jordens sterkeste naturkrefter. De er så massive og beveger seg så sakte at vi ikke merker det — men hvis du ser på samme bre over 50 år, vil du se at hun har gravd seg helt gjennom fjell, krysset daler, og forandret hele landskapet rundt seg. Det er som å se bulldozer i slow-motion.

En bre er som en elv av is — det flyter nedover fra høye fjell, og tar med seg alt i veien. Gjennom istiden, for 10.000 til 100.000 år siden, dekket breer store deler av verden. De er grunnen til at Skandinavia har de fine fjellene og fjordene vi har i dag.

I dag smelter de samme breene raskere enn på 10.000 år. Og når de smelter, skjer noe dramatisk både lokalt og globalt.

De største breene på jorden

Den største breen på jorden er Grønnlands innlandsis, som dekker rundt 1,7 millioner kvadratkilometer. Den er så stor at hvis den skulle smelte helt, ville verdenshavene stigne med 7 meter. New York, London og Amsterdam ville forsvunnet under vann.

Nummer to er Antarktis innlandsis — enda større enn Grønnlands, med 26 millioner kubikkkilometer is. Hvis den smelter helt, stiger havene med 58 meter. De fleste kyststeder på jorden ville forsvunnet.

I Skandinavia har vi Svartisen i Norge, som er Europas største bre utenfor Alpene. Hun dekker 369 kvadratkilometer og smelter uten kontroll. Hver år mister Svartisen rundt 1-2 prosent av størrelsen sin. Hvis dette tempoet fortsetter, vil hun være helt borte om 100-200 år.

Hvordan breer påvirker både land og sjø

Når breer smelter, stiger havnivået — det er den opplagste delen. Men det er også andre effekter. Smeltevann fra breer er enormt kaldt og påvirker havet-temperaturene rundt seg. Dette påvirker både fiskebestander og værpatternene langt unna bresiden.

Når en bre smelter, frigjøres også store mengder ferskvann som flyter ut i havet. Dette reduserer saltinnholdet i sjøen, noe som påvirker havstrømmene — som igjen påvirker klimaet globalt. Det virker avlegen, men det er en enorm feedbackloop.

Lokalt har breesmeltingen katastrofale konsekvenser. Steder som Grønland, hvor innuitter har levd av fangsten i tusenår, blir plutselig ubrukelig. Dyrelivet endrer seg. Mennesker må migrere. Det er menneskelige dramater som ikke får så mye oppmerksomhet som de burde.

Tall og trender

Breesmeltingen akselererer. Tallene er alarmerende og dokumenterer hvordan planetens krystalliserte vann forsvinner.

Hva som venter når breene blir mindre

Hvis vi ikke gjør noe drastisk med klimautslipp, vil de fleste breene på jorden være borte eller drastisk mindre om 100 år. Det betyr sterkere orkaner, tørkesoner, og havnivåstigning som gjør store deler av verden ubeboelig.

"Breene er jordens frysebox. Når de smelter, løses ikke bare vann ut — løses tusenårgamle bakterier og virus som har vært frosset i. Vi vet ikke hva som kan våkne opp når isen smelter helt."

Breene er et varselsignal vi ikke kan ignorere

Breene smelter fordi verden blir varmere. De smelter fordi vi fyrer fossilt brennstoff. Vi kan ikke stoppe den smeltingen som allerede har skjedd, men vi kan stanse den framtidige smeltingen.

Det handler om å velge. Hver tonn CO2 vi ikke slipper ut, er brefolk som ikke må flytte bort, og det er tidelands som ikke forsvinner under vann.

Breene var der før oss. De formerte verden vi lever i. Om vi gjør som vi gjør nå, vil de ikke være der for våre barnebarn. Og verden vil være en helt annen — og langt vanskeligere — plass uten dem.