Breer i smelting: Når isens kraft skaper og omformer landskapene

Slik er det å vandre under en bre

Min første gang under en bre var som å gå inn i en katedral som var laget av en eller annen kjempe. Taket var hundrevis av meter høyt, og det var denne dyp blåfargen over alt – en blå som jeg ikke ante eksisterte i naturen. Jeg sto der med armene hengende, fullstendig dårlig av skjønheten og størrelsen.

Når du er nede under en bre og hører elven som strømmer gjennom underlandet – elven som har blitt til av breismeltingen – inser du hvor mye kraft som jobber under overflaten. Isen ser statisk ut, men det er konstant bevegelse, konstant erosjon, konstant omforming av verden.

Jeg lærte at hver meter jeg gikk, var bygget av tusenvis av år med snøavsetning, kompresjon og transformasjon. Jeg gjikk gjennom jordens historie bokstavelig talt, og det gjorde noe ved mitt perspektiv på tid, endring og naturens makt.

Fra snø til is: Transformasjonen under tyngden

Breer dannes ikke fra flytende vann, men fra snø som akkumuleres år etter år, og som aldri smelter helt bort. Over hundrer av år blir snøen presset sammen av sin egen vekt, luftrommet blir mindre, og snøen blir tettere. Denne prosessen tar omkring 20-30 år, og til slutt blir snø til ren is.

Når snøen blir til is, skjer noe fascinerende kjemisk sett. Den blir blå – ikke fordi vann normalt er blått, men fordi isens struktur absorberer de rødeste bølgelengdene av lyset og reflekterer den blåeste. Det er samme fysikk som gjør havet blått, men konsentrert og intens.

Når denne isen får gravitasjonens og dens egen vekt til å bevege seg, dannes det en bre. Noen breer beveger seg bare få centimeter per år, mens andre beveger seg flere meter per dag. Bevegelse er det som gjør en bre til en bre – ismassar som ikke beveger seg, er bare isbark.

Isens kraft: Hvordan breer former verden

Breer er geologer. De skjærer gjennom stein og berg, de pulveriserer små fjellpartikler til støv som kalles 'glacial flour', og de omformer hele dalene som de passerer gjennom. Når en bre trekker seg tilbake, etterlater den seg daler som er dypere og bredere enn de var før, og de blir aldri de samme igjen.

I Norge vet vi mye om breens kraft fordi vi bor på et land som har blitt radikalt omformet av ise. De store fjordene våre – Sognefjorden, Hardangerfjorden – er alle resultater av breer som gravde seg dypere og dypere over millioner av år. De er breenes arvegod, og de former fortsatt landskapet vårt.

Breer lager også små innsjøer og større elver. Når breen smelter, kommer all dette smeltevannet ut av undergrunnen og bruker til å fylle opp bassinene som isen hadde laget. Disse bresjøene er ofte så turkise at det ser ikke-naturlig ut – og det fordi glacial flour reflekterer lyset på en spesiell måte.

Tall og trender

Siden industriens begynnelse har breer over hele verden mistet omkring 9 billioner tonn is. Hvert år forsvinner omkring 280 milliarder tonn bre-isen på grunn av global oppvarming. Hvis alle breene på jorden skulle smelte, ville havnivået øke med omkring 70 meter – og mennesker som bor på kystlinjer ville få helt andre problemer.

Smeltingen: En bre som forsvinner mens du ser på

I løpet av mitt eget liv har jeg sett breer som var tykk og imposant blitt mindre og mindre. Okjøkull-breen på Island, som en gang var stor nok til å være klassifisert som en bre, er nå så liten at den teknisk sett ikke lenger er klassifisert som en bre. Den går fra å være en kraft som omformer verden, til å være et museum-objekt av hva som en gang var.

"En bre er et tidsmaskin. Den forteller deg historien om presipitasjon fra år 500, 1000, 5000 år siden. Når du ser den smelte, ser du den tidslinjen bli slettet."

Når is møter varme

Breer vil ikke forsvinner helt – de kommer til å være der så lenge det finnes høye fjell og kaldt klima. Men breerne som jeg kjente som barn, er ikke de samme breerne som mine barn kommer til å oppleve. Noen vil kanskje helt forsvinne.

Det som gjør brevandring til en så viktig opplevelse nå, er at det er en møte med noe som endres på menneskets tidskala. Vi snakker normalt om naturens endringer på geologiens tidsplan – millioner av år – men breenes smelting skjer her, nå, i vår levetid.