Breer og isens kraft — natur som former kontinenter

Breer er blant jordens mektigste naturkrefter, formende kontinenter og påvirker klimaet vårt drastisk. Vi har undersøkt hvordan disse ismassierne fungerer, hva som skjer når de smelter, og hvilken rolle de spiller i dagens klimakrise.

Breer ser ut som stillstående hvite landskap, men de er blant jordens mest dynamiske og kraftfulle krefter. En bre på bare 10 kilometer kan veie mer enn en million mennesker. Når denne isen beveger seg — og den gjør det altid — river det løs fjell, former daler, og endrer landskap permanent. I løpet av istider tidligere — som den siste maksimale klimaendringen for 20,000 år siden — dekket isen store deler av Nord-Amerika, Europa, og Asia. Isbreer lagde Great Lakes. Isbreer skapt de nordiske fjordene som gjør Norges landskap så spektakulær. I dag, mens globale temperaturer stiger, smelter breer verden over i rekordfart, og det får enorme konsekvenser for vårt klima og vår framtid.

Klimaendring påvirker breer dramatisk. Gjennomsnittsvekten av isbreen Jostedalsbreen (Europas største bre) har sunket med 23 kubikkkilometer bare de siste to tiårene. Globalt smelter berg 415 milliarder ton is hvert år. Hvis all is på Grønland smelte, ville havnivået stige 7 meter. Hvis Antarktis smelte, ville det stige 58 meter. Selv nå, med moderate oppvarminger, er breene i rask tilbaketrekking rundt hele verden. Hastigheten av issmelta har akselerert — i 1990 smeltet breer tilsvarende en vannmengde til 192 milliarder tonn, men i 2017 var det 327 milliarder tonn.

En bre er ikke en stillestående masse. Det er en fluid — langsomt, men bestemt. Under sin egen vekt strømmer isen mot lavere høyder. Prosessen kalles «plastic flow» — isen deformeres under trykket fra isen over, og molekylene glir forbi hverandre. I bukten av en bre oppfører isen seg nærmest som sirup som flyter nedover. Brede flyter på et lag av smeltevann fra friksjonen, som virker som et sliskete underlag. Hvis brekanten blir kaldere (fastfrossen til fjell), blir den «klebrig» og klorer seg fast — dette forårsaker sprekkene vi ser på isyten. Disse sprekk kalles «crevasses» og kan være 50 meter dype. En bre vokser når det snør mer enn det smelter («akkumulasjon» overstiger «ablasjon»), og den minker når smeltingen overstiger snøfall.

En bre er verdens mest effektive sandpapir. Når det beveger seg, sliper isen innlegget under seg mot fjell og stein. Over tid, av tidsspenn på tiår og århundrer, skaper det dype U-formede daler — helt ulik V-formede daler som elver skaper. Hvis du har vært i Svalbard eller Grønland, har du sett disse U-dalene overal. I tillegg bærer breer med seg massive mengder steinmateriale — og når isen smelter, frigjør den disse «glacial-sedimentene» som pulverisert steinstøv. Dette stoff blir til «glacier flour» (glacialt mel) som gjør breelvene blågrønn — det er ikke alger, men tiny-tiny steinkorn som reflekterer lys på spesifikke bølgelengder.

Breer reflekterer solstråling tilbake til verdensrommet (høy «albedo»). Hvis en bre blir mørkere på grunn av utslippene av karbon eller sotstøv, absorberer den mer varme og smelter raskere. Dette er en negativ tilbakekoppling-syklus. Når breer smelter, frigjør de også enorme mengder ferskvatn til havet, som påvirker havstrømmene og varmefordelingen. Raskere breesmelt betyr også at mindre snø reflekterer sol tilbake i år — en tåpeprosess. Og breenes smeltevann skaper liten elver og brekker som er kritisk for økosystemer og vannforsyning for millioner av mennesker nedstrøms.