De 5 mektigste fjellkjedene på Jorden

Jorden skaper sine egne monumenter

Fjellkjeder er blant planetens mest imponerende resultater av platetektonikk. De dannes når jordskorpens plater kolliderer, glir under hverandre eller trekker fra hverandre, og over millioner av år bygger opp dagens markante fjellformasjoner.

Denne oversikten samler fem fjellkjeder som peker seg ut på hver sin måte: Himalaya har jordens høyeste fjelltopper, Andesfjellene er verdens lengste sammenhengende fjellkjede på land, Alpene og Klippefjellene er blant de mest kjente på hver sin verdensdel, og den midtatlantiske rygg er, ifølge Store norske leksikons oversikt over verdens lengste fjellkjeder, jordens lengste fjellkjede totalt — men ligger under vann. Utvalget er basert på lengde, høyde og geologisk betydning, ikke en absolutt rangering.

Himalaya – verdens tak

Himalaya strekker seg om lag 2 500 kilometer gjennom Asia og er 100–300 kilometer bred, ifølge Store norske leksikon. Av de 14 fjelltoppene i verden som når over 8 000 meter, ligger samtlige i Himalaya eller den tilstøtende Karakoram-kjeden, ifølge NASA Earth Observatory. Høyest er Mount Everest, som etter en felles nepalsk-kinesisk oppmåling i 2020 offisielt er fastsatt til 8 848,86 meter over havet, ifølge Kathmandu Post. Fjellkjeden oppstod da den indiske og den eurasiske platen kolliderte for mellom 40 og 50 millioner år siden, ifølge NASA og USGS, og kollisjonen pågår fortsatt.

Alpene og Klippefjellene i tall

Alpene strekker seg 1 200 kilometer gjennom Europa, fra Rivieraen i vest til Wien i øst, og dekker et areal på 200 000 kvadratkilometer, ifølge Store norske leksikon. Høyeste topp er Mont Blanc på 4 810 meter. Fjellkjeden oppstod da sedimenter avsatt i et havområde mellom den eurasiske og den afrikanske platen ble presset opp i store folder og skyvedekker da platene støtte sammen i tertiærtiden, ifølge samme kilde. Klippefjellene i Nord-Amerika strekker seg 4 800 kilometer fra New Mexico til Alaska, med høyeste topp Mount Elbert på 4 399 meter, ifølge Store norske leksikon. Fjellkjeden ble bygget opp under den såkalte laramide-orogenesen, da Farallon-platen ble subdusert under det nordamerikanske kontinentet i en uvanlig slak vinkel som presset opp fjell langt inne i kontinentet, mellom om lag 80 og 35 millioner år siden, ifølge USGS.

Andeskordilleren – Amerikas rygrad

Andesfjellene strekker seg fra Venezuela i nord til Ildlandet i sør, en distanse på om lag 9 000 kilometer som gjør fjellkjeden til verdens lengste sammenhengende fjellkjede på land, ifølge Store norske leksikon. Høyeste topp er Aconcagua i Argentina, som når 6 962 meter over havet, ifølge samme kilde. Fjellkjeden ble foldet opp i kritt- og tertiærtiden og skyldes at Nazca-platen i Stillehavet skyves inn under og ned under den søramerikanske platen, noe som løfter kontinentalranden og skaper vulkanisme, ifølge USGS. Om lag 60 vulkaner i Andesfjellene regnes fortsatt som aktive, ifølge Store norske leksikon.

Slik dannes fjellkjeder

Fjellkjeder oppstår på tre hovedmåter, avhengig av hvordan platene beveger seg i forhold til hverandre. Når to kontinentalplater kolliderer, kan ingen av dem synke ned under den andre fordi kontinental jordskorpe er for lett — i stedet foldes og presses skorpen oppover, slik som ved Himalaya og Alpene, ifølge USGS. Når en tyngre havbunnsplate møter en kontinentalplate, dykker havbunnsplaten ned under kontinentet i det som kalles subduksjon, noe som løfter kontinentalranden og skaper vulkansk aktivitet — mekanismen bak både Andesfjellene og Klippefjellene, ifølge USGS.

En tredje mekanisme virker motsatt vei: langs midthavsryggene beveger platene seg fra hverandre, og ny jordskorpe dannes når magma presses opp fra mantelen. Den midtatlantiske rygg, som er en del av dette globale ryggsystemet, er ifølge Store norske leksikons oversikt over verdens lengste fjellkjeder jordens lengste fjellkjede med rundt 40 000 kilometer — men ligger under vann. Havbunnen sprer seg her med rundt 2,5 centimeter i året, en hastighet som har vært konstant i 100–150 millioner år og som har latt Atlanterhavet vokse fra en smal sjø til dagens storhav, ifølge Store norske leksikon og USGS. Vulkanøyer som Island, Asorene og Jan Mayen ligger langs ryggen, ifølge Store norske leksikon.

Norges egne fjell er et eksempel på hvor mye en fjellkjede kan endre seg over tid. Kontinentene Laurentia og Baltika kolliderte for mellom 450 og 400 millioner år siden og lukket Iapetushavet mellom dem, ifølge NGU. Kollisjonen bygde opp Kaledonidene, en fjellkjede som strakte seg fra Irland og Skottland gjennom Skandinavia til Svalbard, med de høyeste toppene i det nordvestlige Norge, ifølge Store norske leksikon. Under kollisjonen ble deler av Baltika presset ned til minst 90 kilometers dyp langs dagens vestlandskyst, ifølge NGU. Fjellkjeden er for lengst erodert bort, men berggrunnen den etterlot seg utgjør fortsatt om lag 72 prosent av dagens norske grunnfjell, ifølge NGU, og fjell som Jotunheimen og høydedragene over Hardangervidda er bygget opp av bergarter som ble skjøvet fram som skyvedekker under denne fjellkjededannelsen, ifølge Store norske leksikon.

Målt med stadig større presisjon

Moderne satellitt- og GPS-teknologi gjør det mulig å måle fjellkjeder med økende presisjon. Den nye høyden for Mount Everest fra 2020 er et konkret eksempel: nepalske og kinesiske geodeter brukte GPS-målinger og tradisjonell trigonometrisk oppmåling fra bakken til å fastslå de 8 848,86 meterne, etter tiår med uenighet mellom landene om hvorvidt snøhøyden eller fjellets steinhøyde skulle telle, ifølge Kathmandu Post.

Platebevegelsene som bygget opp fjellkjedene, fortsetter fortsatt: Himalaya løftes av den pågående kollisjonen mellom den indiske og den eurasiske platen, mens havbunnen ved den midtatlantiske rygg fortsetter å spre seg med samme hastighet som den har gjort i over 100 millioner år, ifølge Store norske leksikon.