Når geologer snakker om geologisk tid, bruker de begreper som «millioner av år» og «eoner» så lett som andre snakker om sekunder. En sammenligning mellom jordens ca. 4,5 milliarder år lange historie og menneskelig tidsoppfatning, med tall fra blant annet Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi og Smithsonians Human Origins Program.
Kort fortalt
- Jordens alder
- ca. 4,5 milliarder år (Store norske leksikon)
- Homo sapiens' alder som art
- ca. 300 000 år (Smithsonian Human Origins Program)
- Ikke-fugleaktige dinosaurer
- levde for 230-66 millioner år siden (National Geographic)
- Menneske-sjimpanse-splittelse
- felles stamfar for 6-8 millioner år siden (Smithsonian Human Origins Program)
- Eldste spor av liv på Jorden
- minst 3,77 milliarder år gamle (NASA Astrobiology)
- Norges eldste kjente bergart
- gneis fra Finnmark, ca. 3 002 millioner år (Geoforskning.no)
Innhold i artikkelen (6)
En tidsskala som sprenger hjernen
Geologisk tid opererer i en helt annen størrelsesorden enn den tiden mennesker vanligvis forholder seg til. Jordens alder er ca. 4,5 milliarder år, ifølge Store norske leksikon. Et menneskeliv varer omkring 80 år, og menneskelig sivilisasjon – fra skrift til i dag – strekker seg omkring 5 000 år tilbake. Sammenlignet med jordens alder er hele menneskeheten en flyktig episode.
For å forstå geologisk tid trengs perspektiver og sammenligninger. Hvor lenge er egentlig en million år? Hvor mange menneskesamfunn kunne ha eksistert i løpet av tiden dinosaurene levde på Jorden? Slike spørsmål gjør det lettere å fatte hvor gammel planeten faktisk er.
Menneskeheten på en klokke
Et kjent perspektiv er å tenke på jordhistorien som et døgn på 24 timer. I dette systemet dannes Jorden klokka 00:00. De eldste sporene etter liv – bakterier datert til minst 3,77 milliarder år – dukker opp rundt klokka 04:00 om morgenen. Ikke-fugleaktige dinosaurer, som ifølge National Geographic levde fra rundt 230 til 66 millioner år siden, finnes på scenen fra omkring 22:47 til 23:40 om kvelden. Homo sapiens dukker først opp rundt 23:59:54 – i de aller siste sekundene av døgnet. I det perspektivet er hele menneskets sivilisasjonshistorie kortere enn et halvt sekund.
En annen sammenligning: hvis jordens 4,5 milliarder år var en fotballbane på 100 meter, ville Homo sapiens som art – i overkant av 300 000 år – ta opp rundt sju millimeter av banen. Dinosaurene, som eksisterte i om lag 164 millioner år, ville dekke rundt 3,6 meter. Perspektivet viser hvor nylig mennesket er i jordens historie.
Tall og trender
Jordens alder: ca. 4,5 milliarder år, ifølge Store norske leksikon. Homo sapiens har eksistert i om lag 300 000 år – rundt 0,0066 prosent av jordens historie. Ikke-fugleaktige dinosaurer levde fra rundt 230 til 66 millioner år siden, ifølge National Geographic – en periode på om lag 164 millioner år, eller rundt 3,6 prosent av jordens historie. Mennesket og sjimpansen hadde felles stamfar for mellom 6 og 8 millioner år siden, ifølge Smithsonians Human Origins Program. Moderne sivilisasjon, regnet fra skrift, strekker seg omkring 5 000 år tilbake. Industrialiseringen begynte for snaut 250 år siden, og internett har vært en del av folks hverdag i rundt 30 år. Jo kortere tidsperioden, jo mer dramatisk fremstår endringen.
Geologiske tidsperioder og eons
Geologer deler jordens historie inn i store enheter kalt eoner og æraer. Det eldste eonet er hadeikum, oppkalt etter Hades fordi Jorden da var vulkansk og for det meste bestod av smeltet stein. Ifølge Den internasjonale kommisjonen for stratigrafis kronostratigrafiske tidsskala varer hadeikum fram til grensen mot arkeikum ved 4 031 millioner år siden. Arkeikum varte fram til proterozoikum tok over for 2 500 millioner år siden, da jordskorpen for alvor begynte å stivne og stabilisere seg. Proterozoikum varte fram til 538,8 millioner år siden.
Dagens eon heter fanerozoikum, og har vart siden 538,8 millioner år siden. Ifølge Store norske leksikon er det delt inn i tre æraer: paleozoikum (da fisk, insekter og andre dyr for første gang erobret land), mesozoikum (dinosaurenes tidsalder) og kenozoikum (pattedyrenes og menneskets tidsalder). Inndelingen hjelper forskere å organisere jordens historie, men hver eneste æra er ekstremt lang sett fra et menneskelig perspektiv.
Evolusjon over millioner av år
Den geologiske tidsskalaen har vært avgjørende for utviklingen av liv. Over millioner av år har små genetiske endringer kunnet samle seg til helt nye arter og dyrefamilier. Mennesket og sjimpansen hadde felles stamfar for mellom 6 og 8 millioner år siden, ifølge Smithsonians Human Origins Program – et kort tidsrom sett i et geologisk perspektiv.
I dag er mennesket i stand til å endre miljøet sitt raskt – gjennom landbruk, industri og utslipp av klimagasser. Det som tidligere tok millioner av år gjennom naturlig evolusjon, kan mennesket nå påvirke i løpet av tiår. Dette er en påfallende akselerasjon av miljøendringer på en planet som ellers endrer seg over en helt annen tidsskala.
Vi er små i tid
Geologisk tid gir grunnlag for et perspektiv på egen litenhet. Mennesket og menneskelig sivilisasjon utgjør en brøkdel av jordens historie. Norges eldste kjente bergart – en gneis funnet sør for Lakselv i Finnmark – er datert til rundt 3 002 millioner år av forskere tilknyttet Norges geologiske undersøkelse (NGU). Bergarter som denne dannet seg lenge før noe menneske fantes; kontinenter forskyver seg, og jordskjelv og vulkanutbrudd følger sine egne tidsskalaer, uavhengig av mennesker.
Selv om menneskelig aktivitet i dag måles i klimaendringer og global påvirkning, avviste IUGS og dets stratigrafikommisjon i mars 2024 forslaget om å formalisere en egen geologisk epoke kalt antropocen. Begrepet brukes fortsatt i populærvitenskap og offentlig debatt, men er ikke en offisiell del av den geologiske tidsskalaen. Nettopp fordi mennesket er så ferskt i jordens historie, er det verdt å huske at planeten ikke venter på noen for å løse miljøutfordringer.
Emner
