Geologisk tid: Hvordan 4,5 mrd år formet jordas ressurser

Jordas 4,5 milliarder år — stiltiende arkitekt av dagens verden

Når du åpner et dokument på datamaskinen din, teller årstallet fra Jesu fødsel. En drøy tusenår har gått, og det kalles «hele historien». Men under dine føtter ligger steiner som er over tre milliarder år gamle. De forteller en helt annen historie — en som går hundre tusen ganger lengre tilbake, og som har formet alt fra mineralene i mobilen din til oljen som driver industrien. Geologisk tid er ikke bare tall i en lærebok. Det er en praktisk guide til hvordan planeten fungerer, hva som ligger og venter under overflaten, og hvilke ressurser som dannet seg under helt spesielle forhold for millioner av år siden.

For en gründer eller industrimann handler geologisk tid om å finne ressurser, forstå risiko knyttet til geologiske prosesser, og investere i områder med riktig steinsammensetning og historikk. For en kommune handler det om hvordan håndtere gruveområder, hvordan vite hvor grunnvann finnes, eller hvor skjellsand kan graves. For en paleontolog eller geolog handler det om å lese en fortelling som er skrevet i stein, lag etter lag, hvor hver benk eller mørk strek forteller om en katastrofe, en eksplosjon av liv, eller hundretusener av år av stille akkumulasjon.

Hvordan man vet at jorden er 4,5 milliarder år

På slutten av 1800-tallet mente de fleste geologer at jordas historie var om lag 100 millioner år, mens en nå mener den er 4,5 milliarder år ifølge Store norske leksikon.

Den vanligste måten å gjøre absolutt datering er å bruke radioaktive isotoper hvor nedbrytningshastigheten er kjent, slik at alderen kan beregnes ut fra forholdet mellom opprinnelig isotop og datterisotop ifølge Store norske leksikon.

Slike dateringsmetoder har siden tidlig på 1900-tallet fullstendig revolusjonert kunnskapen om alderen på både hele jorda og de forskjellige avsetningene ifølge Store norske leksikon.

At mange dinosaurer døde ut for 66 millioner år siden, vet man blant annet fordi overgangen mellom kritt og paleogen markeres av en masseutryddelse ifølge Store norske leksikon.

Fire gigantiske akter

Geologer deler jordas historie i ulike tidsavsnitt etter et hierarkisk system ifølge Store norske leksikon.

Paleozoikum strekker seg fra for ca. 541 millioner år siden til for ca. 252 millioner år siden og omfatter periodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm ifølge Store norske leksikon. De fleste grupper av virvelløse dyr og virveldyr oppstod i denne æraen, med unntak av blant annet fugler, pattedyr og blomsterplanter, som kom senere ifølge Store norske leksikon. Det var også flere store uroperioder med fjellkjededannelse og platebevegelser, og 2–3 store istider ifølge Store norske leksikon.

Mesozoikum er en geologisk æra fra 252 til 66 millioner år siden som omfatter periodene trias, jura og kritt ifølge Store norske leksikon. Æraen var dinosaurenes tidsalder, og i luften var flyveøglene de viktigste dyra ifølge Store norske leksikon. I tillegg oppstod fuglene i løpet av æraen, og de første pattedyrene utviklet seg også ifølge Store norske leksikon. De dekkfrøede blomsterplantene dukket opp i krittperioden ifølge Store norske leksikon.

De første 4 milliarder år — et kaotisk barnestadium

Jorda er om lag 4540 millioner år gammel ifølge Store norske leksikon. Bergartene på havbunnen er stort sett yngre enn 200 millioner år fordi havbunnskorpe ødelegges ved subduksjon og ny skorpe dannes ved midthavsrygger ifølge Store norske leksikon. Kontinentale bergarter kan være opptil 4000 millioner år gamle, noe som viser hvor ulik alderen er på ulike deler av jordoverflaten ifølge Store norske leksikon. Før paleozoikum, som begynte for ca. 541 millioner år siden, ligger altså den aller lengste delen av jordas historie ifølge Store norske leksikon.

De geologiske tidsaldersvarighet

Jorden er 4540 millioner år gammel ifølge Store norske leksikon, men tiden er ikke jevnt fordelt. Paleozoikum varte fra 541 til 252 millioner år siden ifølge Store norske leksikon, mens mesozoikum strakte seg fra 252 til 66 millioner år siden ifølge Store norske leksikon. Kenozoikum strekker seg fra 66 millioner år tilbake frem til nå ifølge Store norske leksikon. Det gir perspektiv på hvor kort de yngste tidsavsnittene er sammenlignet med hele jordas historie.

Paleozoikum — da de fleste dyregruppene oppstod

Paleozoikum, eller jordas oldtid, er en geologisk æra som strekker seg fra for ca. 541 millioner år siden til for ca. 252 millioner år siden ifølge Store norske leksikon. Æraen omfatter periodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm ifølge Store norske leksikon. De fleste grupper av virvelløse dyr og virveldyr oppstod i paleozoikum, med unntak av blant annet fugler, pattedyr og blomsterplanter, som kom senere ifølge Store norske leksikon. Noen dyregrupper, som trilobitter, graptolitter og panserhaier, levde bare i denne æraen ifølge Store norske leksikon.

Naturlig kull består av torv som har blitt omdannet gjennom innkulling over geologiske tidsrom på millioner av år ifølge Store norske leksikon. Utgangsmaterialet er torv dannet i våtmarksområder, hovedsakelig sumper og myrer i kystsonen, og når disse ble dekket av tykke lag av sedimenter, ble de omdannet til kull ifølge Store norske leksikon. I områder med kull ligger kull-lagene vanligvis mellom sandstein og skifer avsatt på kysten og på elvesletter ifølge Store norske leksikon.

Mesozoikum — dinosaurenes tidsalder

Det var masseutryddelser først (perm-trias-utryddelsen) og sist (kritt-paleogen-utryddelsen) i perioden, i tillegg til på grensen mellom trias og jura ifølge Store norske leksikon.

Mesozoikum var dinosaurenes tidsalder, og i luften var flyveøglene de viktigste dyra ifølge Store norske leksikon. Livet i havet var dominert av marine reptiler som svaneøgler, fiskeøgler og mosasaurer, mens ammonitter og belemnitter var vanlige ifølge Store norske leksikon. De viktigste plantene var bregner og nakenfrøede planter, men de dekkfrøede blomsterplantene dukket opp i krittperioden ifølge Store norske leksikon.

Geologisk tid gir perspektiv på hvor robust — eller hvor skjør — planeten kan være. Klimaendringer i dag viser seg i løpet av tiår eller århundrer. Men geologien viser at jorden har gjennomgått dramatiske endringer før, og at livet har klart seg igjennom med ulik grad av suksess.

De siste 66 millioner år — pattedyrenes tid

Kenozoikum, eller jordas nytid, er en geologisk æra som strekker seg fra 66 millioner år tilbake frem til nå ifølge Store norske leksikon. Æraen blir av og til kalt pattedyrenes tidsalder fordi pattedyr overtok mange økologiske nisjer etter reptilene ved masseutryddelsen på grensen mellom tidsperiodene kritt og paleogen ifølge Store norske leksikon. Kenozoikum kjennetegnes også av et stort antall blomsterplanter, insekter og fugler ifølge Store norske leksikon.

Den yngste geologiske perioden, kvartær, omfatter de siste 2,6 millioner år ifølge Store norske leksikon. I Fastlands-Norge finnes det bare avsetninger fra de siste 200 000 år av kvartærtiden, og det aller meste er yngre enn 15 000 år ifølge Store norske leksikon.

Vulkaner, jordskjelv og platetektonikkens makt

Nesten all jordskjelvaktivitet og vulkansk aktivitet er knyttet til plategrensene ifølge Store norske leksikon. Platene er 40–280 kilometer tykke og utgjør jordklodens ytterste skall, litosfæren, som glir over den mykere astenosfæren ifølge Store norske leksikon. Drivkraften bak bevegelsene er tyngdekraften, der kalde og tunge deler av platene synker inn, mens ny havbunnsplate dannes der plater driver fra hverandre ifølge Store norske leksikon. En følge av platedriften er at nye fjellformasjoner oppstår og andre går til grunne, og at fordelingen av land og hav skifter med tiden ifølge Store norske leksikon.

Diamanter dannes naturlig ved stort trykk i jordens mantel og kommer til overflaten ved magmatisk aktivitet ifølge Store norske leksikon. De dannes på 150–200 km dyp i mantelen i bergartene peridotitt eller eklogitt, og bringes opp gjennom vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt ifølge Store norske leksikon.

Hvordan geologisk tid former næringsliv

Geologisk tid setter rammene for hvilke ressurser som finnes. Kull dannes fra torv i våtmarksområder som blir dekket av sedimenter og omdannet over millioner av år ifølge Store norske leksikon. Diamanter dannes dypt i mantelen og bringes opp ved vulkansk aktivitet ifølge Store norske leksikon. Fordi slike ressurser oppstår under helt spesielle betingelser og ny dannelse tar svært lang tid, er de praktisk talt ikke-fornybare på et menneskelig tidsskala.

Forståelse av geologi er avgjørende for ressursutvinning. Seismikk, gravimetri og isotopanalyse er moderne verktøy for å lese undergrunnen. En investor som kjenner de geologiske fundamentalene bak en ressurs — hvor den kan ha dannet seg, og hvor sannsynlig det er å finne mer — er bedre rustet til å ta beslutninger enn en som bare ser dagens pris.

Ressurser og geologisk alder — hvor lenge holder det?

Ressurser på jorden er ikke evig. Når de forbrukes, forsvinner de. Fordi de dannet seg under helt spesielle betingelser i fortiden, og fordi ny dannelse tar millioner av år, er de praktisk talt ikke-fornybare fra et menneskelivets perspektiv.

En av de viktigste innsiktene fra geologi er at verden ikke alltid har vært som nå — og det vil ikke alltid være som nå heller. Klimaet har svingd før. Arter har gått utdød. Kontinenter har beveget seg. Og mennesket, for alt dets makt, er bare en liten del av et mye større system som fortsetter sin egen gang.

Det du virkelig bør vite om geologisk tid

Geologisk tid er ufattelig stor for menneskesinnet. Her er det som virkelig betyr noe å forstå:

• Absolutt datering bruker radioaktive isotoper med kjent halveringstid for å beregne alderen på steiner og avsetninger ifølge Store norske leksikon.
• Masseutryddelsen mellom kritt og paleogen avsluttet mesozoikum, mens perm-trias-utryddelsen innledet æraen ifølge Store norske leksikon.
• Diamanter dannes i mantelzonen under stort trykk ifølge Store norske leksikon, mens kull dannes fra torv i våtmarksområder som blir dekket av sedimenter ifølge Store norske leksikon.
• Platene beveger seg stadig, og nesten all jordskjelv- og vulkansk aktivitet er knyttet til plategrensene ifølge Store norske leksikon.

Hva du kan gjøre med denne kunnskapen

Hvis du er investor eller gründer: Investér tid i å forstå de geologiske fundamentalene bak ressursene du jobber med. Lær deg om sedimentasjon og platesystemet. Se etter områder hvor de geologiske forholdene har skapt ressurskonsentrasjoner før — sannsynligheten er høyere enn at samme ville oppstå igjen.

Hvis du er kommune eller eiendomsutvikler: Forstå undergrunnen din. Hvor finnes grunnvann? Hvor ligger fjell som bør unngås ved bygging? Geologiske kart over ditt område finnes gjennom offentlige geologiske undersøkelser. Bruk dem. Hvis du bygger på tidligere gruveområder eller kullflater som kan kollapse, vil det bli dyrt å fikse senere.

Generelt: Lær deg mer. Mange universiteter tilbyr offentlige forelesninger om geologi. Og hvis du ser på en gestein, en fossil, eller et bergslag, spør: hva var verden som da det dannet seg? Det perspektivet — å se steinen som en fortelling — gjør både geologi og verden mye større, mye eldre, og mye mer interessant.