Isens kraft: Breer formes landskapet

Hva er breer og hvordan dannes de?

En bre er enorm masse is som dannes når snø presses sammen over mange år. Snøflak blir iskrystaller som blir fast is. Over tid—ofte mange tusenårs—vokser isen så tykk at den begynner å flytte seg under sin egen vekt. Slik dannes breer.

Breer finnes på alle kontinenter unntatt Afrika og Australia. De største breene er på Grønland og Antarktis. Mindre breer kalles alpibreer og finnes i fjellregioner. Dannelsen av en bre tar hundrevis av år.

Norge, med sitt høye fjellland og nordlige beliggenhet, har perfekte forhold for breformasjon. Dette er grunnen til at vi har over 2500 breer som strekker seg over store deler av landet.

Geologisk kraft: Hvordan breer formes landskapet

V-formede daler du ser i Norge er skapt av breer som langsomt graset ned gjennom berggrunnen over millioner av år. En bre er som langsom, utstoppelig bulldozer som gradvis forandrer hele terrenget.

Når isen beveger seg, carrier den med seg steiner og grus. Dette materiale virker som sandpapir som sliper bergflaten under. Over tid svarves hele daler ut. Når isen når sjøen, har den skapt helt nytt landskap.

Når breene smelter—noe som skjer regelmessig—blir deres spor igjen synlig: U-formede daler, breskåringer, og morenial dammer som blir innsjøer. Mye av Norges vakre naturlandskap skyldes breers arbeid.

Tall og trender

Norske breer er i rask endring. I motsetning til for 100 år siden, trekker de seg nå tilbake i rekordfart.

Norges breer og deres betydning

Norge er en av verdens brerikeste landene utenfor polarregionene. Jostedalsbreen, Europas største bre på fastland, ligger i Sogn og Fjordane. Mindre kjente breer trekker hundretusenvis turister årlig.

Norske breer er kritiske for vannkraftproduksjon. Smeltevannet driver store deler av Norges elektrisitetsproduksjon. Endringer i breene påvirker direkte energipolitikk og økonomi.

Breene er også viktige økosystemer. Rundt breene finnes spesialisert flora og fauna tilpasset kaldt klima. Når breene trekker seg tilbake, endres disse økosystemene drastisk.

Klimaendringer og smeltende breer

Det eneste som er sikkert om norske breer er at de smelter raskere enn noen gang før. Global oppvarming driver denne endringen med både lokale og globale konsekvenser.

"Vi ser endringer på breene som ville tatt tiår før. Nå ser vi det på måneder. Breene er kanaryogel i kullgruven for klimaendringer. De forteller oss at noe fundamentalt har endret seg."

Observasjoner og fremtiden for breene

Hvis du besøker en norsk bre og deretter samme sted om 20 år, vil du trolig se markante endringer. Breene trekker seg tilbake, blir tunnere, og mange mindre forsvinner.

For bergspringninger betyr smeltende breer økt risiko. Isen som holdt bergflanken på plass forsvinner, og bergstykker løsner. Vi vil sannsynligvis se flere bergskred i kommende år.

Til tross for dystre prognoser gir breene håp. De er symbol på at verden kan endres. Med handling kan vi forhindre verste katastrofen.