Breer: Planetens naturlige arkitekter

Iskjemper som ikke dør

En bre er ikke bare is – det er en organisme som lever, pustrer og beveger seg. En bre dannes når snø oppsamles over tusenvis av år og blir komprimert til en hard iskrystall-masse. Denne isens tyngde gjør at den langsomt flyter nedover dalen som en ekstrem langsom elv.

Breene har vært jordens naturlige arkitekter i millioner av år. De har skapt fjellene vi ser i dag, gravet dalene som nå er elver, og påvirket kontinentenes form mer fundamentalt enn kanskje noen annen kraft på jorden.

Erosjonens tause gigant

Når en bre beveger seg, kan den være uimotstånlig i sin kraft. Masser av stein blir fanget inne i isen, og når breia glider fremover, sliper disse steinene ned fjellet til glatt, polert stein eller til pulverisert bremuld. En bre som beveger seg bare ti meter per år kan over lengre perioder grave seg en dal som er hundrer meter dyp.

Mange av Norges vakreste fjelldale ble skapt av breene under istidene. Selv i dag beveger breene seg, og hvis du besøker en bre, kan du se hvor isen avsetter sitt materiale som morengrenser – lange lister av sten og grus på breens sider.

Breene og klimaet

Breene er som kloden sitt termostat. De reflekterer solstråling tilbake til rommet gjennom albedo-effekten, noe som hjelper til å holde planeten kjølig. Når breene smelter og blir erstattet av mørkt vann eller fjell, absorberes mer solstråling og temperaturen stiger.

I dag smelter breene ved at gjennomsnittlig globale temperaturer øker. Mindre is betyr mindre albedo, som betyr mer oppvarming, som betyr enda raskere smeltning. Det er en ond sirkel.

Tall og trender

Bremulingen er en av de viktigste indikatorene på global oppvarming. I de siste tiårene har breene verden over avtat dramatisk i både areal og tykkelse.

Breene og menneskeheten

Mennesker har bodd i nærheten av breene siden istiden slutten. Oppbygningen av breene og deres smeltinger påvirker vannforsyningen til milliarder mennesker. I Himalaya ernærer smeltevann fra breene store deler av Asias befolkning.

"Breene er det beste barometeret vi har for global oppvarming. Når de smelter, vet vi at noe fundamentalt endres med klimaet vårt."

Breene i en varmere verden

Hvis de globale temperaturene fortsetter å stige, vil mange av verdens mindre breer være helt borte om hundre år. De store breene vil overleve lenger, men også de blir mindre.

Breenes skjebne er ikke bare et vitenskapelig spørsmål – det er et spørsmål om hvordan mennesker skal tilpasse seg en verden hvor denne ikoniske naturkraften gradvis forsvinner.