Brutalisme: Guide til råbetongens arkitektur

Hva er brutalisme?

Brutalisme er en retning innen moderne arkitektur og skulptur som ble utviklet i 1950- og 1960-årene, ifølge Store norske leksikon.

Betegnelsen ble først brukt i Storbritannia fra 1954 om bygninger bygget i rå, upusset armert betong, og senere om bygg med sterk og tydelig materialbruk, ifølge Store norske leksikon.

Stilen er blant annet knyttet til arkitektene Le Corbusier og Mies van der Rohe, samt ekteparet Allison og Peter Smithson, ifølge Store norske leksikon.

Denne guiden gir en oversikt over brutalismens opprinnelse, kjennetegn og norske eksempler.

Hvor kommer brutalisme fra?

Brutalisme oppsto som et forsøk på å virkeliggjøre modernismens prinsipper ved hjelp av enkle geometriske bygningskropper og en åpenhet i bruken av konstruksjoner og formgivende materialer, som upusset betong, ifølge Store norske leksikon. Betegnelsen ble først brukt i Storbritannia fra 1954, ifølge Store norske leksikon. De tidlige eksemplene ble tegnet av ekteparet Allison og Peter Smithson, som var en del av Hunstanton-skolen i Norfolk (1949–1954), og av Louis Kahn, som tegnet kunstgalleriet i Yale i 1951–1953, ifølge Store norske leksikon. Britiske arkitekter på 1950-tallet var spesielt inspirert av Le Corbusiers byggverk i betong, for eksempel Unité d'Habitation i Marseille (1947–1952), ifølge Store norske leksikon.

Etter hvert ble det prinsipielle utgangspunktet underordnet komposisjonsmessige overveielser, ifølge Store norske leksikon. Bruken av ubehandlet betong og eksponering av bygningenes tekniske installasjoner, som heiser og ventilasjonssjakter, skapte sterke og utfordrende fasader og former, ifølge Store norske leksikon. I noen tilfeller har stilen blitt omtalt som depressiv og til del provoserende, ifølge Store norske leksikon.

Le Corbusier og brutalisme

Le Corbusier, egentlig Charles-Édouard Jeanneret, var en sveitsisk-fransk arkitekt, byplanlegger og maler som fra 1920-årene var den desiderte forgrunnsskikkelsen i samtidens arkitekturutvikling, ifølge Store norske leksikon. Han er en av de sentrale arkitektene som knyttes til brutalisme, ifølge Store norske leksikon. Blant hans større arbeider er boligblokken Unité d'Habitation i Marseille (1947–1952), som ble et viktig forbilde for britisk brutalisme på 1950-tallet, ifølge Store norske leksikon. Han tegnet også kapellet Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp (1950–1955), som er helt befridd for rasjonalistiske trekk, og offisielle bygninger i Chandigarh i Punjab, ifølge Store norske leksikon. Capitol-anlegget i Chandigarh og 16 andre bygninger av Le Corbusier står på listen over verdens viktigste kulturarv, ifølge Lille norske leksikon.

Le Corbusier arbeidet med betong og glass i kubistiske komposisjoner uten dekorasjon, og han utviklet prinsippet om den frie planen, der bærende vegger ble erstattet med søyler, ifølge Store norske leksikon. Hans møbler hører fortsatt til de moderne klassikerne, ifølge Store norske leksikon.

Hvorfor betong?

Brutalismen er kjennetegnet ved bruk av rå, upusset armert betong, ifølge Store norske leksikon. Den tidlige stilen brukte enkle geometriske bygningskropper og en åpenhet i bruken av konstruksjoner og materialer, ifølge Store norske leksikon. Senere ble ubehandlet betong og eksponering av tekniske installasjoner, som heiser og ventilasjonssjakter, brukt som komposisjonelle virkemidler som skapte sterke fasader, ifølge Store norske leksikon.

Le Corbusier brukte jernbetong og glass i kubistiske komposisjoner helt uten smykkende detaljer, ifølge Store norske leksikon. I denne funksjonalismen var hovedvekten lagt på det bruksmessig hensiktsmessige, ifølge Store norske leksikon.

Brutalismens blomstring

Brutalismen spredte seg internasjonalt i etterkrigstiden, med tidlige eksempler i Storbritannia, USA og Frankrike, ifølge Store norske leksikon.

Brutalismens storhetstid

Stilens storhetstid lå i 1950- og 1960-årene, ifølge Store norske leksikon. I Storbritannia ble de første brutalistiske bygningene tegnet av Allison og Peter Smithson allerede i 1949–1954, mens Le Corbusiers Unité d'Habitation i Marseille stod ferdig i 1952 etter en byggeperiode fra 1947, ifølge Store norske leksikon. Også i USA tegnet Louis Kahn kunstgalleriet i Yale i 1951–1953 som et tidlig eksempel, ifølge Store norske leksikon.

Sentrale arkitekter som knyttes til retningen, er Le Corbusier og Mies van der Rohe, som var kjent for sin kompromissløshet og intellektuelle klarhet, ifølge Store norske leksikon.

Brutalismens fall

Brutalistisk arkitektur falt ut av favør i USA på 1970-tallet, ifølge Wikipedia. Samtidig har stilen i noen tilfeller blitt omtalt som depressiv og til del provoserende, ifølge Store norske leksikon.

Arkitekten Paul Rudolph, som blant annet tegnet Yale Art and Architecture Building, opplevde at karrieren gradvis ble svekket i USA i denne perioden, selv om han senere fikk internasjonale oppdrag, ifølge Wikipedia.

Misforståelser om brutalismens estetikk

Brutalismen ble ofte forbundet med modernismens svakheter. Når en brutalistisk bygning var mislykket, ble det tilskrevet stilen snarere enn den enkelte arkitekturen. En svak bygning i en stil er imidlertid et resultat av komposisjon, ikke av stilens iboende egenskaper.

Brutalisme i Norge

I Norge er Oslo helseråd fra 1969, tegnet av Erling Viksjø, et eksempel på norsk brutalisme, ifølge Store norske leksikon. Chateau Neuf i Oslo, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto, er et eksempel på en moderert form for brutalisme, ifølge Store norske leksikon. Erling Viksjø var en av de viktigste arkitektene i 1950- og 1960-årene, ifølge Norsk biografisk leksikon. Han utviklet naturbetong sammen med ingeniør Sverre Jystad, ifølge Store norske leksikon.

Høyblokken i Regjeringskvartalet (1958) har fasader av naturbetong, et materiale som ble brukt for første gang i denne bygningen, ifølge Store norske leksikon. Kunstneriske utsmykninger er utført av Carl Nesjar etter forelegg av blant annet Pablo Picasso, ifølge Store norske leksikon. Bakkehaugen kirke (1959) har også fasader av naturbetong og ble tildelt Betongtavlen i 1961, ifølge Store norske leksikon. Viksjø deltok i videreutviklingen av funksjonalismen i Norge, og hans arkitektur har et kraftfullt uttrykk som er blitt karakterisert som råfunkis, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan gjenkjenner du brutalisme?

En brutalistisk bygning kan gjenkjennes ved flere trekk som er dokumentert i stilens historie:

• Rå, upusset armert betong som hovedmateriale, ifølge Store norske leksikon.
• Enkle geometriske bygningskropper, ifølge Store norske leksikon.
• Åpenhet i bruken av konstruksjoner og formgivende materialer, ifølge Store norske leksikon.
• Eksponering av tekniske installasjoner som heiser og ventilasjonssjakter, ifølge Store norske leksikon.
• Sterke og utfordrende fasader og former, ifølge Store norske leksikon.

Restaurering og adaptiv ombruk

Gamle bygninger i betong kan ofte rehabiliteres for ny bruk når behovet oppstår. Rehabilitering innebærer å oppdatere tekniske anlegg og reparere fasader uten å ødelegge den opprinnelige arkitekturen.

I noen tilfeller beholdes bygningens karakteristiske materialer og former gjennom målrettet vedlikehold, slik at den arkitektoniske helheten bevares for ettertiden.

Brutalisme etter 1970-tallet

Etter at den brutalistiske stilen falt ut av favør i USA på 1970-tallet, har mange bygninger fra perioden fortsatt å prege bybildet i ulike land, ifølge Wikipedia.

Brutalisme i dagens design

Brutalismens prinsipper om ærlig materialbruk og geometriske former diskuteres fortsatt innen arkitektur.

Brutalisme i dag

Reyner Banham dokumenterte brutalismen i essayet «The New Brutalism» fra 1955 og i boken med samme navn fra 1966, ifølge Wikipedia. Paul Rudolph, som blant annet tegnet Yale Art and Architecture Building, opplevde at den brutalistiske stilen falt ut av favør i USA på 1970-tallet, selv om han senere fikk internasjonale oppdrag, ifølge Wikipedia.

Le Corbusiers bygninger, som Unité d'Habitation og kapellet i Ronchamp, står fortsatt som sentrale referanser innen stilen. I Norge preger bygninger tegnet av Erling Viksjø fortsatt deler av Oslo og Bergen, ifølge Store norske leksikon.

Slik starter du med brutalisme

For å lære mer om brutalisme kan du besøke lokalhistoriske arkiver og søke etter etterkrigstidens betongbygninger. Gå rundt i byen og observer formen, materialene og hvordan mennesker bruker rommene. Legg merke til fasadene og konstruksjonene.

Du kan også lese om stilens historie i fagbøker og oppslagsverk. Mange byer har bevaringsmiljøer som jobber med å dokumentere etterkrigstidens arkitektur. Når du forstår arkitekturens logikk, blir det lettere å se kvalitetene i den råe betongen.