Slik er det å være buktalermester

Kunsten å holde kjeft

Når du sitter i publikum og ser en buktalermester på scenen, skjer det noe magisk. En tøystroppe med knapper som øyne og brodert munn starter plutselig å snakke, men dukkens lipper beveger seg ikke helt riktig — det er en illusion som hjernene din oppløser feil.

Buktaling, eller «ventriloquism» som det heter på engelsk, er en kunstform som har tjent til underholdning i tusenvis av år. Det finnes egyptiske kilder som antyder det var brukt i tempeler som magi eller religiøs praksis. I moderne tid har det vært populært innen variete, teater og televisen.

I dag lever kunsten videre, selv om den kanskje ikke er fullt så populær som før. Men de som fortsatt praktiserer det, gjør det med dedikasjon og kreativitet som ville imponert selv underholderne av forrige generasjon.

Illusjon gjennom fysikk og psykologi

Buktaling handler ikke egentlig om å snakke uten å bevege leppene — det handler om å late som om du gjør det mens du faktisk snakker normalt. Publikum sitter for langt unna til å se eksakt hva som skjer med din mund, og deres hjerner er programmert til å tro på det de ser på scenen.

En god buktalermester må kunne beholde en helt normal munning mens stemmevariasjonene kommer fra halsen og brystkassen. Du må kunne gjøre vokal endringer som gjør at det høres ut som om det kommer fra dukken, mens du samtidig ser naturlig ut.

Håndbevegelse og dukkens bevegelse er like viktig. Når dukken «snakker», må den hele tiden bevege seg litt — et nikk her, en hovedbevegelse der — fordi mennesker kan ikke stå helt stille når de prater. Dette trekker publikums oppmerksomhet vekk fra observatørens munn.

År med øvelse og dedikasjon

For en nybegynner tar det år å lære grunnleggende buktaling. Du må først lære å endre vokal og etterligne ulike stemmevarianter, samtidig som du bevarer kontrollen over den egen normale stemmen.

Så må du lære å håndtere en dukke — og dukkene kommer i mange former. Noen er små lomme-dukkekontrollerte av en hånd, andre er større figurerer som henger på tråder eller fjærer fra håndleddene. Hver type krever sin egen teknikk.

Når du først er god nok til å gi show, oppstår en helt ny dimensjon: publikumsadresse. Du må være en entertainer, ikke bare en teknikker. De beste buktalefolkene kombinerer timing, humor, karaktersamspill og publikumsinteraksjon til en perfekt pakke.

Tall og trender

Buktaling er mindre populært nå enn for 50 år siden, men det finnes fortsatt et dedikert samfunn av praktiserende:

Fra hobby til profesjon

Kåre Johansen fra Tromsø startet med buktaling som barn og er nå en profesjonell performer som turnerer rundt omkring Norge.

"Det beste øyeblikket er når publikum glemmer at det er jeg som snakker — når de helt oppriktig tror dukken har sitt eget liv. Da vet jeg at illusjonen har fungert."

En kunstform som lever

Selv om TV og internett har endret underholdningslandskapet, finnes det fortsatt rom for buktaling. Det er noe umiddelbar og magisk ved live-fremføring som ikke helt kan repliseres digitalt.

For nybegynnere og nysgjerrige har buktaling meget å tilby: det er morsomt å lære, det krever både tekniske ferdigheter og kreativitet, og det gir en unik ferdighet som ikke mange mennesker har.

Om du vil starte på din egen buktaling-reise, er det aldri for sent. Invester i en dukke, finn noen tutorials online, og begynn å øve. Hvis historien har noen betydning, er det at folk som liker kunsten, fortsetter å praktisere den.