Buktalingens tilstand i 2026

Fra forglemthet til gjenopplivelse

Hvis du vokste opp på 1950-tallet i Norge, er buktaling ikke merkelig for deg. Det var sådan underholdning den gang – en mann med en troll på hendene. Tallet trakk fulle saler. Men fra 1970-tallet og utover falt interessen bratt.

I dag, femti år senere, er det underlig nok tegn på at buktaling er på vei tilbake. Ikke som det det var på 1950-tallet, men på nye måter. YouTube-kanaler dedikert til buktaling har hundretusener abonnenter. Unge mennesker lærer seg kunsten.

"Det er som om kunstnen har fått et nytt publikum," sier Bjørn Johansen, en av Norges få profesjonelle ventriloquister. "Mennesker som leter etter noe ekte i en verden av skjermer og artifisielt."

Gullalderen: 1940–1960

Buktaling var STOR på midtjahundret. I Norge hadde vi ventriloquister som Edgar Andersen og Karl Johansen som fylte teatre og turnerte over hele landet. En dyktig ventriloquist kunne leve godt av sitt håndverk.

Hvorfor var det så populært? For det første var det ikke mye annen underholdning. Tv var ny, film var dyr. En live-opptreden var autentisk og vittig. For det andre tok publikum det seriøst – de ville ikke vite hvordan triksene fungerte.

Dukkene hadde også ofte personligheter, historier, og kunne si det ventriloquisten ikke kunne. En dukkefigur som var tøff eller lat, ga ventriloquisten muligheten til å være underholdende på måter som hans ordinære stemme ikke tillot.

Tilbakegangen: 1960–2000

Fra 1960-tallet og utover fikk buktaling et dårlig rykte. Den ble assosiert med B-underholdning, usmart, og eldre menneskers lek. Komikaer ville ikke være ventriloquister – de ville være stand-up-komikere eller improvisasjonsutøvere.

Et dårlig tegn var at barneprogrammer på tv fortsatte å bruke ventriloquister, men det så på som gammeldags underholdning for små barn. Ventriloquisten ble assosiert med «ikke kul».

Fra 1990-tallet og utover forsøkte noen få moderne ventriloquister å bryte stereotypen. Men det var en oppoverbakke. Mange ventriloquister fra gullalderen døde, og kunnskapen deres forsvant.

Tall og trender

Dataene viser at buktaling kanskje ikke er like dødt som mange trodde. I 2024 var det ca. 120 aktive ventriloquister i Skandinavia. YouTube-videoer med «ventriloquism» har samlet nesten 2 milliarder visninger siden 2015.

En ny renessanse?

Hva driver gjenopplivingen? For det første er det et fenomen som kalles «alt-underholdning» – mennesker som er lei av mainstream og leter etter noe unikt. En dyktig ventriloquist på YouTube står ut helt fra alle andre influencere.

For det andre har «steampunk»-kulturen og retrointeresse gjort at det gamle blir kult igjen. Unge mennesker sammler vintage-objekter, og å lære seg buktaling blir en slags kunstform.

For det tredje – og viktig – har internett gjort det mulig for ventriloquister å bygge publikum uten tradisjonelle portaler. En YouTube-kanal kan få millioner av visninger.

Moderne ventriloquister

Bjørn Johansen lærer nå opp unge ventriloquister. Han sier at interessen er høyere enn på mange tiår.

""Buktaling er med på det de unge kaller 'analogue appeal' – det er ikke digitalt, ikke automatisert. Det er et menneske som kan noe imponerende og gjør det foran deg. I en verden av algoritmer og bots, er det nesten som magi igjen.""