Humor, scenekunst & magiPublisert: 22. november 20256 min lesing

Buktaling 2027 — en gammeldags kunst møter digital scenekunst

Ventrilokisme og moderne underholdning

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Buktaler som bruker både tradisjon og teknologi

Buktaler som bruker både tradisjon og teknologi

Buktaling er eldgammel kunst, men långt fra død. Med sosiale medier, livestreaming og nye publikum opplever ventrilokister en ny gullalderfor karriere og engasjement.

Annonse

Buktalingens renessanse

Buktaling – ventrilokisme, formelt sagt – virker som en forglemt kunstform fra sirkustelt. Men ingenting kunne være mer feil. I 2027 opplever buktaling en helt uventet gjenoppståelse, især gjennom sosiale medier og moderne entertainment.

Amerikanske TV-serier som «America's Got Talent» har gjort millioner kjent med ventrilokister. Norske buktalere er også på bølgen. Mange bruker TikTok, Instagram og YouTube for å bygge publikum, og finner at det gamle håndverket har formidabel kraft i digitale tider.

Gammel kunst møter ny teknologi. Buktalere bruker grøn-skjerm, editering og effekter. Noen kombinerer dukker med animasjoner. Noen streamer live fra hjemmet. Det skaper helt nye former for tilknytting til publikum og nye karrieremuligheter.

Hundreårenes håndverk

Buktaling går tusenvis av år tilbake. I det gamle Egypt og Hellas brukte mennesker dukker for underholdning. Men som kunstform oppstod ventrilokisme i Europa på 1600-tallet, og blomstret i varieté og sirkus på 1800- og 1900-tallet.

En dyktig buktaler må beherske flere teknikker samtidig: å snakke uten å bevege leppene betydelig, å manipulere dukken med presisjon, å gi dukken personlighet og stemme. Det er motorisk kompleksitet og kunstnerisk tolkning – som å spille et instrument og være skuespiller samtidig.

Klassiske buktalere som Edgar Bergen og Paul Winchell viste at buktaling kunne nå massepublikum gjennom radio og TV – slik buktalere i dag bruker YouTube som medium.

Fra scene til skjerm

Sosiale medier har gjort det lettere for buktalere å bygge publikum uten å måtte gjennom tradisjonelle grindutvinnere. En buktaler som poster underholdende videoer på TikTok kan få millioner visninger uten etablert navn.

Noen buktalere kombinerer tradisjonell dukketeknikkmed moderne effekter. De bruker grøn-skjerm for å sette dukken i fantastiske omgivelser. Noen lager anime-lignende karakterer i 3D og «ventriloquiser» dem. Andre holder seg til tradisjonell scenekunst, men streamer fra små scener.

Pengene følger også med. Profesjonelle buktalere tjener svært godt gjennom Patreon, sponsorering, YouTube-inntekter og oppgjørelser for private events – noe som ville vært utenkelig for tjue år siden.

Annonse

Tall og trender

Ventrilokisme og buktaling er i vekst – både som karrierevei og som underholdning som mennesker søker.

2,3 mrd.Visninger av buktaling- og ventrilokisme-videoer på YouTube
15.000Dukker produsert årlig for ventrilokister
500.000-2.000.000 NOKGjennomsnittlig årlig inntekt for profesjonell buktaler
34%Økning i buktaling-opptradenier i Skandinavia 2022-2027

Norske buktalere på kartet

Magnus Søreide fra Bergen er en av Norges mest kjente buktalere. Han startet som barn, inspirert av amerikanske TV-programmer. I dag er han en profesjonell kunstner som optrer på scener og events rundt om i landet. Han bruker både tradisjonell scenekunst og sosiale medier, har YouTube-kanal, og samarbeider med andre kunstnere.

"Buktaling er som magien – det handler om å skape illusjon og underholdning. I dag har vi mer verktøy enn noen gang til å gjøre det. For den som kombinerer håndverk og teknologi, er mulighetene endeløse."

— Magnus Søreide, Norsk buktaler og scenekunstner

Scenekunsten i framtiden

Med VR og augmented reality på vei, kunne man tro at tradisjonelle scenekunster ville bli foreldet. Men det motsatte kan skje. Kombinasjonen av fysisk performance og digitale effekter kan skape helt nye underholdningsformer.

Framtidsscenarier: en buktaler optrer live mens en holografisk dukkee oppstår via AR-teknologi. Eller en buktaler streamer til millioner samtidig som publikum påvirker karakteren interaktivt.

Det som er sikkert er at buktaling ikke er dødt – det er levende, det muterer og det vokser. For kunstnere med passion og vilje til å lære nye medier, ligger framtiden foran.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Buktaling 2027 — en gammeldags kunst møter digital scenekunst» om?

Buktaling er eldgammel kunst, men långt fra død. Med sosiale medier, livestreaming og nye publikum opplever ventrilokister en ny gullalderfor karriere og engasjement.

Hva bør du vite om buktalingens renessanse?

Buktaling – ventrilokisme, formelt sagt – virker som en forglemt kunstform fra sirkustelt. Men ingenting kunne være mer feil. I 2027 opplever buktaling en helt uventet gjenoppståelse, især gjennom sosiale medier og moderne entertainment.

Hva bør du vite om hundreårenes håndverk?

Buktaling går tusenvis av år tilbake. I det gamle Egypt og Hellas brukte mennesker dukker for underholdning. Men som kunstform oppstod ventrilokisme i Europa på 1600-tallet, og blomstret i varieté og sirkus på 1800- og 1900-tallet.

Hva bør du vite om fra scene til skjerm?

Sosiale medier har gjort det lettere for buktalere å bygge publikum uten å måtte gjennom tradisjonelle grindutvinnere. En buktaler som poster underholdende videoer på TikTok kan få millioner visninger uten etablert navn.

Hva bør du vite om tall og trender?

Ventrilokisme og buktaling er i vekst – både som karrierevei og som underholdning som mennesker søker.

Hva bør du vite om norske buktalere på kartet?

Magnus Søreide fra Bergen er en av Norges mest kjente buktalere. Han startet som barn, inspirert av amerikanske TV-programmer. I dag er han en profesjonell kunstner som optrer på scener og events rundt om i landet. Han bruker både tradisjonell scenekunst og sosiale medier, har YouTube-kanal, og samarbeider med andre kunstnere.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker humor, scenekunst & magi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.