Politikk & samfunnPublisert: 5. desember 20256 min lesing

Byrådplasser i Norge — slik ser det ut i 2026

Hvem kontrollerer storbyene dine?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Rådhuset i Oslo er sete for byrådet

Rådhuset i Oslo er sete for byrådet

2026 var kommunevalgsår i Norge. Her er status for byrådene i landets største byer — og hva som skjedde da rødt og blått møttes.

Annonse

2025 ble valg for kommunestyrene

I september 2025 gikk norske velgere til urnene for å velge nye kommunestyrer og fylkesting. Resultatene var delvis overraskende. På nasjonalt nivå styrker rød side posisjonen — og det merkes tydelig i landets større byer.

Her er oversikten over hvem som nå kontrollerer byrådsplassene i Norges 15 største byer, og hva som skjedde i de dramatiske forhandlingene etter valget.

Oslo: Rødt beholder makten

Oslo gikk rødt med 41% av stemmene. Arbeiderpartiet forhandlet seg fram til et byråd med Ap, SV og Rødt. Dette betyr at jobbskaping, klima og boltrepolitikk blir sentrale saker det neste året.

Overraskelsen var hvor dårlig Høyre gjorde det (ned 8 prosentpoeng) og hvor godt Rødt gjorde det. Rødt fikk to byrådsposter — en innen klima og en innen samferdsel. Det er rådt hvis du vil at Oslo skal bli mer bilfritt.

Tall og trender

Blant Norges 15 største byer er det nå 9 røde byråder og 6 blå. Det er en endring fra 7-8 før valget. Rødt har fått grep på flere store byer, mens Høyre og Frp har tapt terreng.

Røde byråder9 av 15
Blå byråder6 av 15
SenterpartiinflydelseI 4 byråder
Annonse

Slik ser det ut i andre storbyer

I Bergen holdt rødt sitt grep med Ap, SV og Sp i en ny koalisjon. Stavanger gikk blått (Høyre og Frp samarbeid). Trondheim ble rødt med Ap, SV og Rødt. Kristiansand gikk blått.

En helt spesiell situasjon oppsto i Drammen, der Ap og Høyre måtte samarbeide fordi det ikke var andre muligheter. Det kalles gjerne 'tverrpolitiske løsninger' og er gjort når ideologien må vike for praktisk styring.

Hva betyr det for deg?

Hvis du bor i en øst-rødt område, kan du forvente mer fokus på offentlig transport, bedre barnehager og klimatiltak. Hvis byrådet ditt er blått, er fokus gjerne på mindre skatting, mindre byråkrati og private løsninger.

Lokalpolitikken påvirker daglige ting: taxipriser, barnehageplass, byggetillatelser, og hvor mye skatter du betaler i kommunen. Det er derfor verdt å følge hvem som sitter i byrådet ditt.

Hva neste?

De nye byrådene starter sitt arbeid i januar 2026. De første måned­ene handler mye om budsjettlaging for 2027 — her bestemmes hvor pengene skal gå.

Hvis du vil påvirke lokalpolitikken, nå er tiden å melde deg inn i ditt parti eller møte opp på kommunale møter. Lokalpolitikken er der du faktisk kan påvirke ting direkte.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Byrådplasser i Norge — slik ser det ut i 2026» om?

2026 var kommunevalgsår i Norge. Her er status for byrådene i landets største byer — og hva som skjedde da rødt og blått møttes.

Hva bør du vite om 2025 ble valg for kommunestyrene?

I september 2025 gikk norske velgere til urnene for å velge nye kommunestyrer og fylkesting. Resultatene var delvis overraskende. På nasjonalt nivå styrker rød side posisjonen — og det merkes tydelig i landets større byer.

Hva bør du vite om oslo: Rødt beholder makten?

Oslo gikk rødt med 41% av stemmene. Arbeiderpartiet forhandlet seg fram til et byråd med Ap, SV og Rødt. Dette betyr at jobbskaping, klima og boltrepolitikk blir sentrale saker det neste året.

Hva bør du vite om tall og trender?

Blant Norges 15 største byer er det nå 9 røde byråder og 6 blå. Det er en endring fra 7-8 før valget. Rødt har fått grep på flere store byer, mens Høyre og Frp har tapt terreng.

Hva bør du vite om slik ser det ut i andre storbyer?

I Bergen holdt rødt sitt grep med Ap, SV og Sp i en ny koalisjon. Stavanger gikk blått (Høyre og Frp samarbeid). Trondheim ble rødt med Ap, SV og Rødt. Kristiansand gikk blått.

Hva betyr det for deg?

Hvis du bor i en øst-rødt område, kan du forvente mer fokus på offentlig transport, bedre barnehager og klimatiltak. Hvis byrådet ditt er blått, er fokus gjerne på mindre skatting, mindre byråkrati og private løsninger.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker politikk & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.