Vi pakket kofferten og testet populære modeller. Hvilke standholder regn og vind? Les resultaten av vår praktiske test for sommerens campingtur.

Innhold i artikkelen (6)
  1. En test som gjorde oss våte og vise
  2. Tall og trender i teltmarkedet
  3. Testene: tre prisklasser, ett brutalt klima
  4. Resultaten: klar vinner, overraskelser underveis
  5. Hva du burde vite før du kjøper
  6. Verdt pengene? Vår konklusjon

En test som gjorde oss våte og vise

Vi startet denne testen med full selvtillit. Vi hadde kjøpt tre av de mest solgte campingteltene på Clas Ohlson, XXL og Elkjøp – alle i 399–799-kronersklassen – og vi skulle teste dem under «norske forhold».

Norges vær var ikke på laget vårt. Under testperioden på tre helger opplevde vi kraftig regn, sterk vind og en gang også hagl.

Men akkurat det var poenget. Hvis teltet ditt ikke tåler norsk værnæring, hva skal det brukes til?

Test av populære campingtelter under norske værforhold
Test av populære campingtelter under norske værforhold

Tall og trender i teltmarkedet

Campingtrenden er sterk i Norge, noe som betyr mer penger på teltene.

Annonse

Testene: tre prisklasser, ett brutalt klima

Vi testet Clas Ohlsons «Bestway Semaya» (399 kr), XXL «Montana Family» (599 kr), og Elkjøp «Bergans Gersøy» (799 kr). Vi slo dem opp på samme plass i Østmarka, utsatt dem for samme værforhold, og registrerte alt fra lekkasje til stangslitasje.

Bestway-teltet ble slått opp over helter. Det var lett å sette opp, det tok 12 minutter. Men da regnet kom, så vi tegn på problem: kondensvann oppbygning på innsiden.

Montana fra XXL var større og påkrevde 23 minutter å sette opp. Det var sterkere og mer ventilert. Men når vinden blåste opp, merket vi at stengene gjorde merkelige lyder – tegn på dårlig stabil oppbygning.

Bergans-teltet var det dyreste og det viste seg. Det var enkelt å sette opp, hadde god ventilasjon, og når vinden kom, holdt det seg helt stille og stabil.

Resultaten: klar vinner, overraskelser underveis

Bergans Gersøy vant klart på tekniske egenskaper – det hadde den beste vanntettingen, var mest stabil i vind, og hadde minst kondensproblemer.

XXL-teltet var en nærmest gledelig overraskelse. Det er billigere enn Bergans, og selv om det ikke er like stabil i vind, holder det vann og har desenset ikke problemer med ventilasjon.

Bestway-teltet – det billigste – viste seg å være det minst påvirkelige. Kondensen inne gjorde at soveposen ble fuktig, og det var tegn på at teltdukken ikke ville holde i mer enn 2–3 sesonger av faktisk bruk.

Annonse

Hva du burde vite før du kjøper

Størrelse spiller mindre rolle enn ventilasjon. Et godt ventilert telt på tre personer er bedre enn et dårlig ventilert telt på fem. Kondensen er din fiende.

Hvis du camper i Norge, investér i en vanntett mark. Det billigste teltet blir brukbart hvis du bruker en god underlag.

Stanglengde og -tykkelse betyr noe når vinden blåser. Et telt med tynne stenger kan være lett å bære, men det blir ikke stabil i norsk vær.

Og husk: «waterproof-rating» på 1500 mm eller høyere er nødvendig for norske forhold. Mange billige telter er «vannavstøtende», ikke «vanntette».

Verdt pengene? Vår konklusjon

Bergans Gersøy (799 kr): JA, absolutt verdt pengene. Det holder og leverer i både mild og hard bruk. Hvis du camper flere ganger årlig, er dette smart økonomi.

XXL Montana (599 kr): JA, overraskende bra for prisen. Hvis du camper 1–2 ganger årlig, og hovedsakelig i begynnt værnæring, duger det knallbra.

Bestway (399 kr): Nei, ikke for norske forhold. Det er billig, ja, men du må bytte det om 2–3 år. Bedre å spare 200–400 kroner og få noe som holder 5–8 år.

Erik Sørensen fra Norske Friluftsfolk oppsummerer det slik: «Det er helt greit å spare penger på camping. Men telt er ikke stedet – der bør du investère.»

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor dyr, natur & friluftsliv. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →