Cøliaki og glutenintoleranse: diagnose, kosthold og livet med sykdommen

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en autoimmun sykdom der inntak av gluten utløser en immunreaksjon som skader tarmtottene (villi) i tynntarmen. Gluten er en proteinfraксjon som finnes i hvete, rug og bygg — de tre kornsorttene som utgjør grunnlaget i det tradisjonelle vestlige kostholdet.

Når tynntarmsslimhinnen er skadet, reduseres opptaksarealet for næringsstoffer, noe som fører til malabsorpsjon. Det vil si at kroppen ikke klarer å ta opp nok vitaminer, mineraler, fett og karbohydrater fra maten. Ubehandlet kan cøliaki føre til mangeltilstander på jern, folat, kalsium, vitamin D, vitamin B12 og andre næringsstoffer.

Cøliaki rammer anslagsvis én prosent av befolkningen i vestlige land, men er fortsatt kraftig underdiagnostisert. Mange lever i årevis med diffuse symptomer uten å få riktig diagnose. Kvinner får diagnosen noe hyppigere enn menn.

Symptomer: mye mer enn mageproblemer

Klassiske tarmsymptomer inkluderer diaré, oppblåsthet, magesmerter, luftplager og vektnedgang. Hos barn kan veksthemming, manglende vektoppgang og forsinkede pubertetstegn være tegn på cøliaki.

Men mange — særlig voksne — har lite eller ingen tarmsymptomer og presenterer i stedet med ekstraintestinale manifestasjoner. Dette inkluderer jernmangel og blodmangel som ikke responderer på jernbehandling, trøtthet og utmattelse, bensmerter og osteoporose, hudlidelsen dermatitis herpetiformis (kløende blemmer på albuer, knær og rumpe), og nevrologiske symptomer som perifer nevropati og ataksi.

Dermatitis herpetiformis er en spesifikk hudmanifestasjoner av cøliaki og behandles med glutenfritt kosthold og eventuelt dapsone.

Infertilitet, gjentatte spontanaborter, munnslimhinnesår (aftøse sår) og depresjon er andre potensielle manifestasjoner. Den brede symptombildet forklarer hvorfor diagnosen ofte forsinkes.

Diagnose: blodprøve og biopsi

Diagnosen stilles ved kombinasjonen av positiv blodprøve og bekreftende tynntarmsbiopsi. Det er avgjørende at du spiser normalt (med gluten) frem til diagnosen er stilt — å starte glutenfritt kosthold før utredningen kan gi falskt negative resultater og forsinke diagnosen.

Blodprøven måler antistoff mot vevsglutaminase (tTG-IgA). Dette er den mest sensitive og spesifikke markøren. Dersom pasienten har selektiv IgA-mangel (en relativt vanlig immunsvikt), kan tTG-IgA gi falskt negativt svar — det anbefales derfor å måle total-IgA samtidig.

Tynntarmsbiopsi tas via gastroskopi (speilundersøkelse av mage og tynntarm) der legen tar vevsprøver fra tolvfingertarmen. Biopsiforandringene graderes etter Marsh-klassifikasjonen fra 0 (normal) til 3 (totalt tarmvilli-tap, klassisk cøliaki).

Hos barn under to år og i noen tilfeller hos eldre barn kan diagnosen stilles uten biopsi dersom tTG-IgA er svært høy (>10 ganger øvre normalgrense), symptomene er typiske og en positiv HLA-DQ2/DQ8-gentest bekrefter cøliakidisposisjon.

Det glutenfrie kostholdet: fundamentet i behandlingen

Den eneste dokumenterte behandlingen for cøliaki er et strengt, livslangt glutenfritt kosthold. Det vil si fullstendig utelukkelse av hvete (inkludert spelt, kamut, emmer, einkorn og durum), rug og bygg. Havre tåles av de fleste med cøliaki, men kontaminert havre (dyrket eller prosessert sammen med gluten-korn) er et problem. Bruk utelukkende havre merket som glutenfri.

Naturlig glutenfrie kornsorter og stivelseskilder som er trygge inkluderer: ris, mais, quinoa, hirse, bokhvete, amarant, kassava (tapioka), potet og bønner/linser.

Et strengt glutenfritt kosthold innebærer ikke bare å unngå åpenbare glutenkilder som brød, pasta, pizza og kaker — det krever også oppmerksomhet på skjulte glutenkilder og krysskontaminering. Med tiden blir matvaremerkingslesing en annen natur.

Skjult gluten: kilder du kanskje ikke tenker på

Gluten kan dukke opp på uventede steder. Soyasaus inneholder typisk hvete (velg tamari uten hvete som alternativ). Øl er laget av bygg og er ikke glutenfritt, med unntak av spesielle glutenfrie varianter. Malt, maltekstrakt og malteddik (hvetebasert) inneholder gluten.

Fortykningsmidler og bindemidler i sauser, supper, dressinger og ferdigmat. Noen legemidler og kosttilskudd bruker stivelse som bindemiddel — sjekk pakningsvedlegget eller kontakt apotek. Leppestift og leppepomade (svelges og kan gi reaksjon hos svært sensitive).

Krysskontaminering er et reelt problem: brødristere delt med glutenholdig brød, skjærefjøler og kjøkkenredskaper som ikke er rengjort tilstrekkelig, frityrolje brukt til panerte glutenholdige produkter, og restauranter med dårlig rutiner. Selv svært små mengder (under 20 mg/kg, som er EUs grense for «glutenfri» merking) kan gi symptomer hos sensitive individer.

Glutenfri merking: det internasjonale «crossed grain»-symbolet (glutenfri aks) er den sikreste merkingen. Produkter merket «glutenfri» etter EU-reglene inneholder under 20 ppm gluten. «Svært lav gluteninnhold» (under 100 ppm) er ikke egnet for cøliakipasienter.

Praktiske råd for glutenfri hverdag

Hjemme: ha egne kjøkkenredskaper og skjærefjøler til glutenfri mat, eller sørg for grundig rengjøring. Ha en egen brødrister. Oppbevar glutenfritt brød og mel atskilt fra glutenholdige produkter.

På restaurant: informer alltid servitøren om cøliakien (ikke bare «jeg unngår gluten»), spør om krysskontaminering og be gjerne om å snakke med kokken. Mange restauranter tilbyr nå glutenfrie alternativer, men rutinene varierer.

Reise: planlegg på forhånd og finn glutenfrie restauranter via apper som Find Me Gluten Free. Ta med glutenfrie reisesnacks. Coeliac UK og tilsvarende organisasjoner har reisekort på mange språk du kan vise til restaurantpersonale.

Graviditet: glutenfritt kosthold er trygt og nødvendig under graviditet ved cøliaki. Kvinner med ubehandlet cøliaki har økt risiko for anemi, lav fødselsvekt og prematur fødsel — diagnostisering og behandling er ekstra viktig.

Ikke-cøliakisk glutenfølsomhet og hveiteallergi

Ikke-cøliakisk glutenfølsomhet (NCGS) er en tilstand der personer opplever symptomer ved inntak av gluten, men uten at det foreligger de immunologiske og histologiske forandringene ved cøliaki, og uten hveiteallergi. Symptomene inkluderer magesmerter, oppblåsthet, trøtthet og hodepine.

NCGS er et kontroversielt diagnoseområde — nyere forskning antyder at det kanskje er fruktaner i hvete (en type FODMAP), snarere enn gluten i seg selv, som er syndebukken hos mange. Eliminasjonsdiett under veiledning kan hjelpe med å klargjøre.

Hveiteallergi er en IgE-mediert allergi mot proteiner i hvete og er en annen tilstand enn cøliaki. Den kan gi øyeblikkelige allergireaksjoner og håndteres med hveterestriksjon, men krever ikke nødvendigvis unngåelse av rug og bygg.

Norsk Cøliakiforening (NCF) er en uvurderlig ressurs med informasjon, produktlister, kokebok og lokale støttegrupper. Alle med cøliakidiagnose anbefales å melde seg inn.

Oppfølging etter diagnose

Etter oppstart av glutenfritt kosthold bør pasienten følges opp av fastlege og gjerne klinisk ernæringsfysiolog. Blodprøver (tTG-IgA) kontrolleres etter 6 og 12 måneder for å bekrefte normalisering, og deretter årlig eller ved symptomforverring.

Bentetthets-måling (DEXA-skanning) anbefales ved diagnose hos voksne, da langvarig malabsorpsjon av kalsium og vitamin D kan gi osteoporose. Jernstatus, folat, vitamin B12 og vitamin D bør kontrolleres regelmessig.

De fleste pasienter opplever tydelig symptombedring i løpet av få uker til måneder etter oppstart av glutenfritt kosthold. Full restituering av tarmslimhinnen kan ta ett til to år hos voksne.