Den kalde krigen formet verden

To verdensordener — en verden på bristepunktet

Den kalde krigen begynte ikke med krigserkl­æring eller et slag. Det begynte med suspeksjon. Da Anden verdenskrig sluttet i 1945, hadde USA og Sovjet-unionen vært allierte mot Nazi-Tyskland. Men allieransen baserte seg kun på fiendemot — de hadde ingen felles drøm for verden etterpå.

Så startet små konflikter. Sovjetene installerte kommunist-styrt regimenter i Øst-Europa. USA og vestallierte motsatte seg. Den ene siden pustet ideologi: kapitalisme og demokrati. Den andre pustet ideologi: kommunisme og klasseløs utopia. Verden ble split ned i midten.

Og denne splittelsen skulle definere det meste av det 20. århundre.

Tall og trender

Den kalde krigen var en av historiens støreste konfliktperioder — uten en eneste atombombe avfyrt.

Krigene som var — men som ikke var

Den kalde krigen produserte dusinvis proxy-kriger der USA og Sovjetunionen aldri direkte kjempen, men støttet hver sin side. Korea-krigen (1950-53) kostet millioner menneskeliv. Vietnam-krigen (1955-75) gjorde det samme. Afghanistan (1979-89) var hvor Sovjetunionen kjempen mot USA-støttet mujahideen.

Hver av disse krigene var forferdelige, men sett fra supermaktenes perspektiv, var de bare proxy-kamper — steeder hvor de kunne teste strategi uten å møtes ansikt-til-ansikt med atomvåpen som konsekvens. Millioner døde for ideologi som befolkningen sjelden fullt forstod.

Proxy-systemet var både sinnrikt og moralsk forferdelig.

Nukleært terror og det fulle stopp

Det som definerer Den kalde krigen er det som aldri skjedde: atombombardement. Begge sider hadde tusenvis av kjernefysiske våpen. Når USA og Sovjetunionen nærmest stottet sammen — som under Cuba-krisen i 1962 — var verden få minutter unna apokalypse.

I 1962 var det en russisk missilbase i Cuba, 150 kilometer fra Floridas kyst. USA oppdaget det og iverksatte en karantene. I 13 dager satt verden og holdt pusten, sikker på at verdenens siste dag var kommet. To minutter fra atombomb-utveksling.

Verden kom aldri nærmere totalforvitring på det moderne tidspunktet.

Ideologisk kamp som formet kulturen

Kalden krigen var ikke bare militærrivalitet — det var en ideologisk batalla for menneskets sjel. USA promoverte kapitalisme som løsningen. Sovjetunionen promoverte kommunisme som det samme. Hver side fryktet at den andre ville ta over verden.

Denne ideologien infiltrerte alt. Kunst, film, litteratur, musikk — alt ble tolket gjennom linse av Den kalde krigen. En kunstner var enten pro-Vesten eller pro-Sovjet. Mennesker ble blacklistet. Det var kontroll av mentalitet som var omfangsrik.

Kulturen under Den kalde krigen var både kreativ og sterkt politisert.

Den kalde krigens arv i dag

Den kalde krigen sluttet offisielt i 1991 da Sovjetunionen kollapset. Men mange av linjene som ble tegnet da, eksisterer ennå. NATO eksisterer ennå. Konfliktene som startede da — Israel/Palestina, Nord-Korea, Iran — er fortsatt aktive. Russland under Putin oppleves av mange som forsøk på å gjenopprette Sovjet-glorien.

Og ideologisk er vi ennå i en form for fortsettelse. USA og Kina kjemper nå på måter som ekkoen av USA-Sovjet rivalitet. Man kan argumentere for at mange av dagens globale problemstillinger er direkte resultat av hvordan verden ble delt.

Arven av Den kalde krigen er ikke bare historie — det er det fundamentet som dagens geopolitikk hviler på.