Tilstand og trender i Den kalde krigen — kort gjennomgang

Hva var Den kalde krigen egentlig?

Den kalde krigen var en periode med politisk, økonomisk og militær spenning mellom USA og Sovjet fra slutten av andre verdenskrig til tidlig 1990-tallet. Motsetningen oppsto ikke fra dag til dag, men utviklet seg gradvis når de allierte oppdaget at de hadde fundamentalt motstridende visjoner for framtiden.

Ordet «kald» refererer til at de to supermaktene aldri direkte kriget mot hverandre, men i stedet brukte proxy-krig, økonomisk konkurranse og atomvåpenkapprustning for å demonstrere styrke og kontrollere innflytelse.

For flere generasjoner var Den kalde krigen virkeligheten — en konstant trussel om kjernefysisk tilintetgjørelse og geopolitiske konfrontasjoner som påvirket alt fra skoleutdannelse til kunstkultur.

De viktigste periodene og krisene

Den kalde krigen kan deles inn i flere perioder. De første årene (1947-1956) var preget av Berlin-blokaden, Koreakonfliktene og de aller første atombombetestene som skapte dyp frykt. Misjektilen-krisen i 1962 var kanskje det mest spenningsfylte øyeblikket, da verden var nærmere kjernefysisk krig enn noen gang før eller siden.

Krigen i Vietnam (1955-1975) ble en fullstendig proxy-krig hvor USA og Sovjet støttet motsatte sider, og de vietnamesiske mennesker betalte en forferdelig pris. Invasjonen av Afghanistan i 1979 var Sovjets «Vietnam», og markerte begge maktenes misjønn med militær intervensjon.

Perioden fra 1985 til 1991 så Gorbatsjov åpne opp Sovjet, og da muren falt i Berlin i 1989, trodde mange verden skulle bli fredelig. Men Den kalde krigen etterlot seg arvesaker som fortsatt plager oss i dag.

"Den kalde krigen var ikke så meget om direkte militær konflikt som om ideologisk konkurranse — to verdensvisninger som kjempet for dominans."

Atomvåpenet — den ultimate trusselen

En av de mest skremmende aspektene ved Den kalde krigen var atomvåpen. USA droppet to atombomber på Japan i 1945, og plutselig var verden klar over at menneskeheten hadde evnen til å ødelegge seg selv.

Sovjet utviklet sitt første atombombe i 1949, og fra da av begynte en dødelig kapprustning. Ved det høyeste på 1980-tallet hadde USA og Sovjet til sammen over 50 000 atomvåpen — nok til å drepe hvert menneskeligt vesenet på jorden mange ganger over.

Politikken var «mutually assured destruction» (MAD) — hvis en part angriper, blir begge land utslettet. Denne logikken holdt fred, men baserte seg på et spenningsbilde av perfekt gjensidig destruktiv kraft. En enkelt feil kunne ha endt alt.

Tall og trender

Militærutgifter under Den kalde krigen var enorme for begge sidene. USA brukte hundrevis av milliarder dollar på forsvar, og Sovjet ødelagde sin egen økonomi ved å prøve å holde tritt. Estimater antyder at rundt 5-10 millioner mennesker døde i diverse kald-krig-konflikter rundt omkring i verden.

Hvordan Den kalde krigen påvirket oss

Den kalde krigen påvirket nærmest alle aspekter av livet — kunst, musikk, film, politikk og til og med skoletimene. Barn øvde seg på «duck and cover» (å ligge under en pult for å «beskytte» seg), og paranoia om spionasje var utbredt.

Kulturen ble delt: russisk film og litteratur på den ene siden, og amerikansk popkultur på den andre. Mennesker valgte hvilke biler de kjøpte, hvilke klær de bar, basert på geopolitisk overensstemmelse.

Ironisk nok ga Den kalde krigen oss også positive ting — romkappsprustningen ga oss moderne teknologi som internett, satellitter og datamaskiner. Mange innovasjoner kom fra konkurransen mellom Øst og Vest.

Den kalde kriegens arv i dag

Selv om Den kalde krigen offisielt endte i 1991, lever arvesaker videre. NATO, som ble dannet som forsvar mot Sovjet, eksisterer fortsatt. Russland føler seg omringet av NATO-medlemmer, som skaper friksjon den dag i dag.

Atomvåpennene er fortsatt der. USA og Russland har hver omkring 6000 operative atomvåpen — ikke helt så mange som under krigen, men allikevel mer enn nok til å ødelegge verden.

Kanskje det viktigste vi kan lære fra Den kalde krigen, er at fredbevarelse krever dialog, forståelse og en vilje til å se verden fra motstanderens perspektiv. Når denne dialogen brytes ned, kan spenningen bygge seg opp på farlig måte igjen.