Praktisk guide til å sikre hjemmenettverket: riktig krypteringstype på ruteren, sterke passord med topartsverifisering, jevnlige oppdateringer og hvordan gjenkjenne phishing. Basert på råd fra Nettvett.no, Nkom og Datatilsynet.
Kort fortalt
- Krypteringstype
- Ruteren bør bruke WPA2 eller WPA3 - WEP kan lett knekkes
- Nordmenn uten sikring
- 27 % gjør ingenting for å sikre digitale produkter hjemme, ifølge Nkom
- Anbefalt passordlengde
- Minst 5 ord eller 16 tegn, ifølge Nettvett.no
- Topartsverifisering
- Fremheves av både Datatilsynet og Nettvett.no som et av de viktigste enkelttiltakene ved innlogging
Innhold i artikkelen (5)
Hvorfor hjemmenettverket trenger beskyttelse
Malware, phishing og datalekkasjer rammer privatpersoner og hjemmekontor jevnlig. En undersøkelse gjennomført for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at 27 prosent av nordmenn ikke gjør noe for å sikre de digitale produktene sine hjemme.
Det finnes ikke ett verktøy som løser dette alene. Beskyttelse er en kombinasjon av riktig konfigurert ruter, oppdatert programvare, sterke passord med topartsverifisering og evne til å gjenkjenne svindelforsøk. Rådene under er hentet fra Nettvett.no, som drives av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), samt Nkom og Datatilsynet.
Start med ruteren og det trådløse nettverket
Nettvett.no anbefaler at krypteringstypen på ruteren er WPA2 eller WPA3 - WEP er ikke tilstrekkelig og kan lett knekkes. Standard brukernavn og passord for ruterens administrasjonsside bør byttes ut, siden de samme standardverdiene ofte gjelder for alle rutere av samme modell.
Det er også lurt å endre nettverksnavnet (SSID) bort fra fabrikkens standardnavn, siden navnet ofte avslører hvilken rutermodell som brukes og gjør det lettere for en angriper å finne kjente sårbarheter. For besøkende og smarthjem-enheter anbefales et eget gjestenettverk, atskilt fra nettverket datamaskiner og telefoner bruker.
Oppdateringer og tilkoblede enheter
Nkom peker på seks tiltak for smarte hjem: bytt ut standardpassord på nytt utstyr, slå på automatiske oppdateringer, koble smarthjem-enheter til et eget nettverk atskilt fra datamaskiner og telefoner, sjekk jevnlig hvilke enheter som er koblet til ruteren, velg utstyr fra produsenter som leverer sikkerhetsoppdateringer over tid, og slå av funksjoner som fjerntilgang når de ikke er nødvendige.
Nkoms cybersikkerhetsekspert Alexander Braaten advarer om at én enhet med svak sikkerhet kan bli inngangsporten videre inn i resten av hjemmenettverket, med tilgang til datamaskiner, telefoner og andre tilkoblede enheter.
Gjenkjenne phishing og hva du gjør ved mistanke
Nettvett.no lister flere kjennetegn på phishing: avsendernavnet kan være forfalsket, e-postadressen stemmer ikke med avsenderen som oppgis, meldingen bruker en generisk hilsen som «kjære kunde» i stedet for navnet ditt, og lenker peker et annet sted enn teksten som vises. Både hengelås-symbolet og https i adressefeltet garanterer bare kryptert overføring, ikke at nettstedet er ekte - phishing-sider bruker også https.
Rådet er å unngå å klikke på lenker i uventede meldinger, taste adressen inn manuelt i stedet, og kontakte avsenderen direkte via kontaktinformasjon hentet et annet sted enn i den mistenkelige meldingen. Ved mistanke om at noe er galt bør saken meldes til banken, tjenesteleverandøren, eller politiet dersom det dreier seg om straffbare forhold, se Nettvett.nos oversikt over svindel på nett.
Passord og topartsverifisering
Nettvett.no anbefaler passord som er så lange som mulig - minst fem ord eller 16 tegn - fremfor korte kombinasjoner av tilfeldige tegn. Hver tjeneste bør ha sitt eget, unike passord, og en passordbehandler kan generere og lagre disse i en kryptert database slik at bare ett hovedpassord må huskes.
Både Datatilsynet og Nettvett.no fremhever topartsverifisering (også kalt tofaktorautentisering) som et av de viktigste enkelttiltakene ved innlogging, fordi et kompromittert passord blir langt mindre farlig når det kreves en ekstra bekreftelse. Topartsverifisering bør slås på overalt der det tilbys, inkludert på kontoen til passordbehandleren.
Emner
