Dag i laboratoriet — møte med norske virologer og bakteriologer

Det usynlige liv som vi ikke kan leve uten

Et av de mest underlige faktumene om mennesket er at vi ikke er alene — ikke engang inne i oss selv. Din kropp inneholder omkring 37 trillioner bakterier, flere virus enn du kan telle, og en hel økologi av mikroskopiske organismer.

For Dr. Karin Sæter og hennes team ved Universitetet i Oslo er disse usynlige små dyrene hovedoppgaven. De spender dagene sine i laboratoriet, studerer kultur i petriskål, analyserer genomer på supercomputere, og prøver å forstå hvordan mikrober lever, dør, og påvirker verden.

Det virker kanskje kjedelig på overflaten — men for mikrobiologen åpenbares verden selv, en verden av intelligens og kommunikasjon så liten at det krever spesiell instrumentasjon å se.

En morgen i det mikrobiologiske laboratoriet

Klokka 07.30 ankommer Dr. Karin Sæter laboratoriet. Før hun gjør noe annet, gjennomgår hun dagens tidsskjema: tre kulturer må sjekkes, en ny bakteriestamme skal etableres, og et kollegium skal presentere resultater. Laboratoriet er en blanding av orden og kontrollert kaos — alle overflater er rengjort hver morgen. Bakteriell kontaminasjon kan ødelegge måneder med arbeid.

"Folk tror at mikrobiologer jobber hele tiden med sykdomsmakende virus og bakterier. Men de fleste av de jeg studerer, er harmløse eller nyttige."

Hva mikrobiologen faktisk holder på med

Sæters forskning fokuserer på bakterielle biofilmer — samfulle biostrukturer hvor tusenvis av bakterier lever sammen og kommuniserer gjennom kjemisk signalering. Biofilmene finnes overalt: på tennenes overflate, i fuktige miljøer, og på svømmebasseng-prøver.

Hennes teori: hvis vi forstår hvordan bakterier kommuniserer og bygger strukturer, kan vi potensielt forhindre infeksjoner eller hjelpe gode bakterier — som på magen — til å trives bedre.

Daglige oppgaver: kultur-vedlikehold, observasjoner under mikroskop, genetisk analyse, og skriving av notater. En mikrobiologs hjerne er fullt av detaljer og systemkunnskap.

Periodevis må hun søke forskningsmidler — en del av jobben som ofte usynlig, men som er kritisk.

Tall og trender

Mikrobiologi har blitt en av de mest etterspurte feltene av forskning etter COVID-19 pandemien.

Hvorfor bakterier og virus er viktig — og ikke bare dårlig

Mange mennesker forbinder bakterier med sykdom og virus med epidemier. Men realiteten er at langt de fleste bakterier er ufarlige eller nyttige. Bakterier i magen hjelper deg å fordøye mat. Bakterier i jorda gjør nitrogen tilgjengelig for plantene.

Virus er mer kompliserte — de kan være sykdomsmakende, men kan også ha nyttig funksjon i økosystemer. Noen forsker tror at visse virus kan kontrollere bakterielle populasjoner i naturen.

Det som gjør Sæters arbeid relevant: ved å forstå hvordan mikrober fungerer, kan vi bedre forutsi og håndtere utbrudd, forbedre medisinsk behandling, og kanskje — en dag — bruke mikrober for å løse miljøproblemer.

Mikrobiologen er altså på en måte en detektiv av de minste livsformene — og også en diplomat som prøver å få andre til å forstå at de minste ting kan ha størst betydning.

Mikrobenes verden venter på utforsking

Når du sitter i Dr. Sæters laboratorium og ser henne ved mikroskopen, innser du at forskning ikke alltid handler om dramatiske oppdagelser. Det handler om dedikasjon til å forstå verden omkring oss.

Det minste liv former det største systemene — fra ditt immune forsvar til verdens klima. Og forsker som Sæter arbeider med at få mennesker ser det arbeidet — men millioner skylder hele livet sitt til mikrobiologen sitt arbeide.

Neste gang du hører ordet «bakterier», tenk ikke på sykdom. Tenk på Dr. Karin Sæter i laboratoriet sin, og alle de små livsformene som hun hjelper oss å forstå — for at vi selv kan leve bedre.