De 10 mest spektakulære luftballongturene du må oppleve

Å fly uten motor – drømmen om frihet i luften

Det finnes øyeblikk i livet som forandrer perspektivet ditt for alltid. Å sveve stille over et landskap i en luftballong er ett av dem. Det er ingen motorlyd, ingen turbulens – bare vinden som bærer deg dit den selv vil, og en stillhet som senker seg over alt og alle om bord. Du er ikke passasjer i et fly som kontrollerer ruten; du er gjest i atmosfæren, på naturens premisser. Det er noe dypt menneskelig over denne formen for ferd, som minner oss om at vi en gang drømte om å fly lenge før vi skjønte hvordan – og at reisen i seg selv kan være like verdifull som destinasjonen.

Luftballongen er en av de eldste formene for menneskeskapt flyging, og den er fremdeles blant de mest populære turistopplevelsene i verden. Hvert år stiger millioner av mennesker opp i gondoler av flettverk og trepanel, klare for å se verden fra et fugleperspektiv de aldri har sett den fra før. Det unike er at ingen tur er helt lik den forrige – vind, lys, årstid og landskap varierer, og det gjør hver ferd til noe særegent og uforutsigbart på sin egen måte. I denne artikkelen tar vi deg med gjennom de ti mest spektakulære luftballongdestinasjonene i verden, forteller historien bak dette bemerkelsesverdige fartøyet og gir deg alt du trenger å vite som nybegynner – inkludert luftskipets fascinerende renessanse som nå er i full gang.

Fra Montgolfières bål til Hindenburgs brann – ballongens og luftskipets store historie

Det hele begynte med røyk og papir i en liten by i Frankrike. Den 19. september 1783 sendte brødrene Joseph-Michel og Jacques-Étienne Montgolfier opp verdens første offentlige demonstrasjon av et varmluftballong, med en and, en hane og en sau om bord som de første luftreisende i historien – de hadde nok ikke spurt dyra om lov. Bare to måneder senere, 21. november 1783, fløy de to modige mennene Jean-François Pilâtre de Rozier og François Laurent d'Arlandes over Paris og ble historiens første menneskelige luftreisende noensinne. Flyturen varte i 25 minutter og dekket en distanse på rundt 9 kilometer – en bedrift som fikk hele Paris til å holde pusten og som satte i gang en teknologisk revolusjon i luftfarten som verden aldri har sett seg tilbake fra.

Utover på 1800-tallet ble ballongen brukt til militær rekognisering, vitenskapelige eksperimenter og ren spenningssøken blant de dristigste menneskene i sin tid. Under den amerikanske borgerkrigen brukte Unionshæren observasjonsballonger for å spionere på konfødererte styrker fra luften – en tidlig form for luftovervåkning som vakte stor oppsikt hos begge leire og varslet om en helt ny dimensjon i krigsføring. Vitenskapsmenn brukte ballonger til å nå høyder som ingen hadde nådd tidligere, samlet data om atmosfæren, temperatur og lufttrykk i rekordaltituder, og la grunnlaget for det som skulle bli den moderne meteorologien. Det var en tid da ballongen var teknologiens ypperste – et levende symbol på menneskets nysgjerrighet og pågangsmot.

Parallelt med ballongens utvikling begynte en helt annen type luftfartøy å ta form: luftskipet. Der ballongen driftet med vinden uten kontroll over retning, fikk luftskipet motor og styremekanismer som muliggjorde kontrollert ferd over store distanser og kontinenter. Ferdinand von Zeppelin, en tysk general og ingeniør, er mannen vi forbinder mest med denne teknologien – hans stive luftskip, kalt zeppelinere, ble fra tidlig på 1900-tallet symboler på futuristisk luksusreise mellom kontinenter i en tid før kommersielle fly. I 1929 fullførte LZ 127 Graf Zeppelin den første runden rundt jorden med et bemannet luftskip, en reise på 33 789 kilometer som tok 21 dager og 7 timer. Det var en triumf av menneskelig ingeniørkunst som satte tidens fantasi i fullstendig brann.

Men i 1937 kom katastrofen som satte brutalt punktum for den gylne zeppelinæra. LZ 129 Hindenburg, det største luftskipet som noensinne var bygget med sine 245 meters lengde, tok fyr mens det forsøkte å lande i Lakehurst, New Jersey, og 36 mennesker mistet livet i den etterfølgende brannen. Bilder og radioreportasjer fra ulykkesdagen – inkludert Herbert Morrisons berømte, gråtkvalt radioreportasje med ordene «oh, the humanity!» – spredte seg over hele verden og skapte et kollektivt traume rundt luftskipteknologien som satt i i generasjoner. Selv om det i ettertid har vist seg at hydrogenens brennbarhet var én av flere faktorer bak brannen, ble publikums tillit til luftskip knust tilnærmet over natten. Det gikk årtier før drømmen om luftskipet ble hentet frem igjen – og i dag er renessansen i full gang på begge sider av Atlanterhavet.

Luftfart i tall – ballongens globale popularitet og rekorder

Hvert år gjennomføres det anslått 2,5 millioner kommersielle luftballongturer på verdensbasis, og industrien vokser jevnt og trutt med rundt 5–7 prosent per år. Kappadokia i Tyrkia alene tar imot over 300 000 ballongpassasjerer per år fordelt på tusenvis av daglige oppturer, og regionen er nå verdens desidert mest besøkte destinasjon for luftballongreiser. En gjennomsnittlig kommersiell ballongtur koster mellom 150 og 350 euro avhengig av destinasjon og varighet, og markedet er ventet å passere 2,5 milliarder dollar i total omsetning innen 2027.

Slik fungerer en luftballong – fysikken bak magien gjort enkel og forståelig

Prinsippet bak en luftballong er elegant i sin enkelhet: varm luft er lettere enn kald luft. Når brenneren varmer opp luften inne i dukken – selve «posen» som gir ballongen sin karakteristiske form – blir den luften mindre tett enn den kalde luften utenfor, og denne tetthetsforskjellen skaper oppdrift. Jo mer man brenner, jo varmere og lettere blir luften inne i ballongen, og fartøyet stiger gradvis og behagelig mot himmelen. For å senke seg lar man ganske enkelt luften avkjøles ved å la være å brenne, eller ved å åpne en ventil øverst i dukken som slipper ut varm luft – og da synker man gradvis og kontrollert ned mot bakken.

En typisk varmluftballong består av tre hoveddeler: dukken (ballongposen), brennerenheten og gondolen. Dukken er laget av nylonvev med høy varmebestandighet og kan romme alt fra 700 til over 17 000 kubikkmeter luft avhengig av størrelse – de største er omtrent like store som en ti-etasjers bygning sett utenfra. Brenneren bruker propangas og kan produsere flammer på opp til 3 000 grader Celsius, nok til å varme luften inne i dukken til rundt 100 grader over omgivelsestemperaturen. Gondolen, kurven passasjerene sitter i, er tradisjonelt flettet av rotting eller bambus fordi disse materialene er lette, fleksible og overraskende sterke – et urstoff som har fungert utmerket i hundrevis av år og som moderne ingeniørkunst knapt har klart å forbedre nevneverdig.

Det er vinden som bestemmer retningen, ikke piloten – og det er kanskje det mest forvirrende aspektet for dem som er vant til konvensjonelle fly med autopilot og navigasjonssystemer. Piloten kan imidlertid kontrollere høyden ved hjelp av brenneren og ventilene, og ved å finne vindlag på ulike høyder kan erfarne piloter manøvrere seg relativt presist til det planlagte landingsområdet. Dette krever grundig værkunnskap og mange års erfaring – ballongpiloter studerer meteorologi nøye og avlyser turer ved minste tegn til ugunstige vindforhold, enten det dreier seg om for sterk vind, turbulens i nedre atmosfære eller regn. I mange land er det strenge krav til sertifisering, og kommersielle ballongpiloter er blant de mest ansvarlige og grundig trente fagfolkene i hele luftfartssektoren.

#1 – Kappadokia, Tyrkia: Eventyrland av stein og morgenrøde

Hvis du skal velge én luftballongopplevelse i livet ditt, er svaret for de fleste klart: Kappadokia i det sentrale Tyrkia. Regionen er en geologisk drøm – millioner av år med vulkansk aktivitet og erosjon har skapt et landskap av myke tuffsteins-tårn kalt «fe-piper», av huleboligkomplekser og klipper i dramatiske formasjoner som ikke finnes noe annet sted på jorden. Når hundrevis av ballonger stiger opp i den rosa morgenhimmelen og sveiper lavt over disse formasjonene, er det et bilde som føles hentet direkte fra et eventyrrike – og det er grunnen til at Kappadokia har kommet på trykk i så å si alle verdens reisemagasiner, reiseblogger og sosiale medier-kontoer det siste tiåret. Det er ikke tilfeldig at dette er det mest fotograferte ballonglandskapet i verden.

Turene starter før soloppgang, typisk klokken 04.30–05.00, og flyr i én til to timer mens solen langsomt farger himmelen i oransje, rosa og gull over den anatolske sletten. Du svever over de ikoniske Göreme-dalen, Devrent-dalen og Pigeon Valley, med utsikt som strekker seg i hundrevis av kilometer på klare dager og gir et perspektiv på dette unike landskapet som ikke er mulig å oppnå fra bakken. Etter landingen venter champagne og frokost – en tradisjon som stammer fra de aller første ballongpilotene i Frankrike, som brukte champagne til å blidgjøre bønder etter landing i åkrene deres. Prisene ligger typisk mellom 200 og 300 euro per person, og mange velger å booke lang tid i forveien, særlig for høstsesongen.

Høysesong er fra april til november, men de fleste erfarne reisende anbefaler oktober eller mars–april for de beste forholdene: stabil vind, mild temperatur og fantastiske lysforhold med lavt, gyldent morgenlys som gjør fotografiene enestående. Av de rundt 150 ballongene som er registrert i regionen, er det mange aktører å velge mellom, men det er avgjørende å velge sertifiserte selskaper med dokumentert god sikkerhetshistorikk. Det er også verdt å merke seg at turene avlyses hyppig på grunn av vær – noe som faktisk er et svært godt tegn og et bevis på at sikkerheten tas på alvor fremfor kommersielle hensyn, og at du trygt kan stole på piloten.

Piloten om stillheten og friheten som venter i luften

Mange passasjerer forventer noe hektisk og spenningsfylt. Det de opplever er det stikk motsatte – en ro og en stille glede som de fleste aldri glemmer. Ballongen bærer deg dit vinden vil; du kjemper ikke mot noe. Det er kanskje den reneste formen for frihet et menneske kan kjenne i luften.

"Mange passasjerer forventer noe hektisk og spenningsfylt. Det de opplever er det stikk motsatte – en ro og en stille glede som jeg tror de aldri glemmer. Ballongen bærer deg dit vinden vil, du kjemper ikke mot noe, du bare lar deg føre. Det er kanskje den reneste formen for frihet et menneske kan kjenne i luften."

#2 og #3 – Safari fra himmelen i Kenya og tidsreise over Nilen i Egypt

Kenya er kjent for sine safariopplevelser, og Masai Mara er kronjuvelen – men når du ser savannen fra en luftballong tidlig om morgenen, opplever du den på en helt annen måte enn fra en jeep eller til og med et helikopter. Solen er akkurat i ferd med å stikke frem over horisonten, og under deg løper en flokk gnuer mot elvene, elefanter vandrer med rolige, tunge steg, og kanskje er du heldig nok til å se en løve ligge lat i gresset like under deg. Guidene i gondolen hvisker stille hva du ser, dyrene skjønner ingenting av at en fargerik klase svever lydløst over dem, og det gir en nærhet og en stillhet til naturen som ingen safari på bakken kan matche. Luftballongsafari i Masai Mara er ikke billig – priser fra 450 til over 700 dollar per person – men for mange er det den absolutte kronen på et Afrika-besøk.

Over Nilen i Egypt er det som å reise tilbake i tid flere tusenår på én gang. Luxor-regionen er hjem for noen av verdens best bevarte monumenter fra antikken – Karnak-tempelet, Kongedalen og de gigantiske kolossene av Memnon – og ingen form for besøk overgår synet av disse kolossene sett fra luften i gyllen morgenlys, med de udødelige formasjonene som kaster dramatiske skygger over ørkenlandskapet. Egyptiske ballongoperatører flyr fra begge bredder av Nilen og tilbyr turer på 45–90 minutter, ofte med en nydelig kontrast mellom grønn, dyrka mark og beige ørkensand på begge sider. Egypt har historisk sett hatt noen regulatoriske utfordringer i bransjen etter alvorlige ulykker tidlig på 2010-tallet, men standardene er vesentlig skjerpet siden da, og godt sertifiserte operatører tilbyr nå svært trygge turer til relativt rimelige priser.

#4 og #5 – Slottenes Loire-dal i Frankrike og mysteriet Bagan i Myanmar

Loire-dalen i Frankrike er en helt annen stemning enn Afrikas savanner – her er det finsk fransk eleganse som møter luftfartens romantikk i et landskap som bærer UNESCOs stempel som verdensarv. Dalen er kjent for sine renessanseslott, vinhager og sin rolige elv, og fra luften fremstår det som et levende postkort fra et annet og vakrere århundre. Frankrike er faktisk landet der de første ballongferdene fant sted i 1783, og den franske entusiasmen for le ballon libre har aldri sluknet – noe som gjenspeiles i kvaliteten og profesjonaliteten til operatørene i regionen. En tur over Chenonceaux-slottet med dets hvelv over elven Cher, eller over det massive Chambord med sine 440 rom og karakteristiske dobbeltspiraltårn, er en opplevelse som kombinerer arkitektur, natur og luftfart i en syntese som er vanskelig å toppe i Europa.

Bagan i Myanmar er et av Sørøst-Asias mest enestående kulturlandskaper – en slette dekket av over 2 000 buddhistiske templer og pagoder fra 900- til 1300-tallet, mange av dem i rød murstein og omgitt av jungel i kantene av sletten. Å sveve over Bagan ved soloppgang i en luftballong er en av de mest mystiske og vakre opplevelsene man kan ha som reisende – lyset treffer de antikke spirene i en gyllen tone mens morgentåken ennå henger lavt over sletten, og det er vanskelig å unngå en dyptliggende følelse av ærefrykt og undring. Politisk situasjon har gjort reiser til Myanmar langt vanskeligere etter militærkuppet i 2021, og mange reisende tar stilling til om de ønsker å besøke landet under disse omstendighetene – det er en etisk avveining den reisende selv må ta. For dem som likevel velger å reise dit, er Bagan-turen fortsatt en av de aller sterkeste ballongopplevelsene på kloden, og noe som sitter med deg lenge etter hjemkomsten.

Sikkerhet og vekst – luftballongbransjens nøkkeltall

Luftballong er statistisk sett blant de tryggeste formene for luftfart, særlig for passasjerer på kommersielle turer med sertifiserte og erfarne operatører. Ifølge data fra National Transportation Safety Board i USA er ulykkesraten for kommersielle ballongturer lavere enn for privatflyging og en rekke andre luftsportsaktiviteter, og de aller fleste hendelsene skyldes krevende landingsforhold snarere enn teknisk svikt eller pilotfeil. Den globale luftballongturismemarkeden vokser stabilt og er ventet å passere 2,5 milliarder dollar i total omsetning innen 2027.

#6 og #7 – Vinlandet Napa Valley i California og de sveitsiske alpene

Napa Valley i California er et helt annet kapittel i luftballongens verden – her er det vingårder, gyldne åser og morgendis som legger seg over Californias berømte vinland som en silkemyk gardin. Ballongtur over Napa er en naturlig del av mange honningmånedreiser og jubileer: man starter med en tidlig frokost i det blå mørket, tar turen over storvinklene idet solen stiger og farger åsene i honninggult, og avslutter med champagne og en fullverdig winery-lunsj med de beste lokale vinene som backdrop. Prisene er blant de høyeste i verden for en ballongtur – fra 250 til over 400 dollar per person – men kvaliteten på utstyret og servicen er tilsvarende, og helhetspakken er langt mer enn bare selve turen i luften.

Sveits og Alpene er et landskap som er nesten overdrevent vakkert, med snøkledde topper, skarpe fjellrygger og dype, grønne daler som strekker seg mot horisonten i alle retninger som et tre-dimensjonalt maleri. Ballongturer i Chateau-d'Oex-regionen i kantonen Vaud er særlig kjente, og hvert januar holdes her en internasjonal ballongfestival som tiltrekker seg piloter og entusiaster fra hele verden og gjør dalen til et fargerikt og høytidelig spektakel over fjellene. På sommerstid lar en ballongtur deg sveve over alpbeiter, fjelltopper og glasierer som skinner i solen, med en romfølelse og ro som er vanskelig å finne tilsvarende andre steder. Kombinasjonen av sveitsisk presisjon, naturlig storhet og stillheten i gondolen gjør dette til en av Europas mest ettertraktede luftballongdestinasjonene for dem som søker noe mer enn bare et vakkert bilde.

Reisende om å se verden fra gondolen – en stemme fra luften

Jeg hadde flydd med helikopter, med småfly og med glidefly – men ingen av dem ga meg den følelsen av å virkelig tilhøre himmelen. I ballongen er du ikke i fart mot et bestemt sted. Du bare er, der oppe, i det store stille.

"Jeg hadde flydd med helikopter, med småfly og med glidefly – men ingen av dem ga meg den følelsen av å virkelig tilhøre himmelen. I ballongen er du ikke i fart mot et bestemt sted. Du bare er, der oppe, i det store stille. Det var over Kappadokia, og jeg husker jeg tenkte: dette er den vakreste og stilleste tingen jeg noensinne har gjort i mitt liv."

Luftskipenes renessanse – fremtidens transport vender tilbake til røttene

I en tid der verden desperat søker alternativer til karbonintensive fly- og bilreiser, vender blikket seg igjen mot luftskipet – nå med moderne materialer, helium istedenfor eksplosivt hydrogen, og elektriske eller hybride framdriftssystemer som gjør teknologien relevant på ny. Etter Hindenburgs fall i 1937 ble det stille rundt teknologien i mange tiår, men de siste 10–15 årene har sett en rekke seriøse initiativer for å bringe luftskipet tilbake som et levedyktig transportmiddel for det 21. århundret. Selskaper som Hybrid Air Vehicles (HAV) i Storbritannia med sitt Airlander 10-prosjekt, franske Flying Whales, og amerikanske LTA Research – støttet av Googles medgründer Sergey Brin med hundrevis av millioner dollar – jobber aktivt med neste generasjons luftskip. Disse fartøyene er ikke bare nostalgiske eksperimenter; de er seriøse forsøk på å løse konkrete logistikk- og klimaproblemer i et globalt transportsystem som desperat trenger fornyelse.

En av de mest interessante anvendelsene av moderne luftskip er frakttransport til avsidesliggende steder uten veier eller flyplasser. Arktiske samfunn i Canada, Alaska og Sibir er vanskelige og kostbare å forsyne med varer gjennom hele året, og luftskip kan potensielt erstatte dyre charterflyavganger og isveier med langt lavere drifts- og utslippskostnader over tid. Airlander 10, med sin karakteristiske hybride form som er halvt ballong og halvt fly – og som spøkefullt omtales som «verdens største rompe» i media – kan bære opp til 10 tonn last, krever ingen konvensjonell landingsbane og bruker anslagsvis 75 prosent mindre drivstoff enn et tilsvarende kargoprop-fly. HAV planlegger kommersiell produksjon fra midten av 2020-tallet med mål om å sertifisere fartøyet for både passasjer- og fraktbruk, og ordreboken er allerede begynt å fylles opp.

I passasjersegmentet er det luksusturisme som driver den tidlige adopsjonen, og konseptene som er presentert inkluderer luftskip med panoramavinduer, elegante lounger, soverom og restauranter om bord – en slags svevende cruisebåt i 2 000 meters høyde over verden. Reiser som tar dager istedenfor timer, i et tempo som faktisk lar passasjerene nyte farten og utsikten, og som gir en meditativ reiseform som er umulig å oppleve i et moderne jetfly presset inn i en trang seteplass med 300 andre. Dette resonnerer med en voksende gruppe reisende som er lei av flyplassmas, langvarige sikkerhetskontroller og den dehumaniserende effektiviteten i moderne luftfart. Luftskipet tilbyr det som i stor grad mangler i moderne reise: tid, rom og nærhet til verden du beveger deg gjennom – og kanskje er dette fremtidens premiumreise.

#8, #9 og #10 – Serengeti i Tanzania, Toscana i Italia og Pamukkale i Tyrkia

Serengeti i Tanzania er Masai Maras søster og på mange måter enda mer overveldende i ren skala og dybde av naturopplevelse. Ballongturer her er tilgjengelige gjennom noen utvalgte luksuscamp-operatører, og prisen er deretter – fra 600 til 900 dollar per person er normalt – men for mange er det den ultimate safari-opplevelsen på hele verdenskartet, en som plasseres øverst på listen over reiseminner for alltid. Turene varer rundt 60–90 minutter og avsluttes tradisjonelt med en hvit-duk buskfrokost ute i naturen, gjerne under akasietrær og med lyden av fugler og afrikansk morgenluft som den perfekte rammen. Toscana i Italia er en annen perle for ballongentusiaster – det bølgende kulturlandskapet med sypresskiler, vinranker og middelalderske borger i rødlig stein ser ut som malt av en mestermaler, og fra luften tredobles skjønnheten på en måte som er vanskelig å forberede seg mentalt på. Mange operatører inkluderer vinsmaking og tradisjonell italiensk lunsj i pakken, og turer varer typisk 60–90 minutter over Siena- eller Chianti-regionen.

Pamukkale, også i Tyrkia, er en relativt ukjent ballongdestinasjon som raskt vokser i popularitet blant dem som søker noe utenom det vanlige. Stedets berømmelse skyldes de kalkrike terrassene kalt «bomullsslottet» – hvite mineralavleiringer fra varme kilder som lager naturlige badebassenger i trappeform ned en åsside – men fra luften fremstår dette som et helt surrealistisk og fremmedverdenslignende syn som knapt virker ekte. Turer over Pamukkale kombineres gjerne med utsikt over den antikke gresk-romerske byen Hierapolis rett ved siden av, og gir en spektakulær kontrast mellom naturgeologi og menneskelig sivilisasjon sett fra et vinglass' høyde over bakken. Prisene er vesentlig lavere enn i Kappadokia – ofte rundt 100–150 euro per person – og konkurransen er ikke like intens, noe som gjør det til et utmerket alternativ for dem som vil ha unike og lite sette bilder uten den massive turistmengden andre steder tiltrekker seg.

Slik forbereder du deg til din første ballongtur – alt du trenger å vite som nybegynner

En luftballongtur krever ingen spesielle forkunnskaper eller fysisk forberedelse – det er i bunn og grunn en passasjeropplevelse der du stoler fullt og fast på piloten og det sertifiserte utstyret. Det er likevel noen ting som er verdt å vite på forhånd for å sikre at turen blir best mulig: Kle deg i lag, for det er kjølig i luften selv på varme dager, og temperaturen faller fort med høyden. Unngå løse klær eller hatter som kan blåse av i vinden, bruk flate sko uten hæl da du kan stå i gondolen i opptil to timer, og ta med solkrem og solbriller da du er utsatt for sol fra alle kanter. Sørg for å ha kamera med fulladet batteri og tomt minnekort klart – du vil angre i resten av livet om du mister disse bildene.

Book alltid direkte med operatøren eller gjennom et anerkjent og velkjent reisebyrå, og sjekk alltid at selskapet har gyldig sertifisering og forsikring hos landets luftfartsmyndighet. Les anmeldelser på TripAdvisor, Google og spesialiserte ballongforum, og vær skeptisk til operatører som tilbyr uvanlig lave priser for en slik type opplevelse – der det luker av raskalitet er det gjerne en grunn. Avbestillingspolicy er svært viktig å sjekke i forkant: de fleste seriøse operatører refunderer fullt ved avlysning grunnet dårlig vær. Ha gjerne en backup-dag eller to i reiseplanen, da mange turer avlyses og det er normalt å vente på bedre vindforhold, særlig på populære destinasjoner som Kappadokia der hundrevis av ballonger konkurrerer om de samme gunstige vinddagene.

For dem som er bekymret for høydeskrekk: mange oppdager at luftballong faktisk er langt lettere å takle enn de fryktet på forhånd. I motsetning til en tur med helikopter eller småfly, stiger ballongen sakte og gradvis – du er aldri brått i luften uten å ha forberedt deg mentalt på det, og det er ingen brå bevegelser eller rykk som utløser fryktreaksjonen. Gondolens kanter er høye, og de fleste passasjerer føler seg trygge og forankret selv om de normalt reagerer negativt på høyder. Piloter er vante i å ta hensyn til passasjerer som er usikre, og turen kan tilpasses for å holde lav høyde om nødvendig. Er du fullstendig overveldet av høydeskrekk, er det likevel smart å konsultere lege eller prøve noe kortere og lavere først – men svært mange med mild høydeskrekk har overrasket seg selv svært positivt etter sin aller første ballongtur, og ikke angret ett sekund på at de tok steget.