De 5 beste hagejegerne — marihøner og venner
Naturlige skadedyrbekjempere som både ser fine ut og gjør jobben

Rød marihøne med sorte prikker på blomst
Marihøner spiser lus og bladlus — mange av dem. Vi presenterer fem hagejegere som både er nyttige og vakre, og som gjør hagen din både mer naturlig og mindre avhengig av kjemikalier.
Blomster, frukt og fredelig plantevernkrig
Hvis du hater kjemikalier i hagen — og mange gjør det — er nyttedyr svaret. Ikke alle insekter skal dø; noen av dem er aktive fanger av de som dreper plantene dine. Marihøner er starten, men de er langt fra alene.
Vi har samlet fem arter som gjør hagen din både vakrere og friskere. Disse er insektene du faktisk håper kommer til hagen din — og hvordan du får dem til å bli.
1. Marihønen — den røde klassikeren
Marihønen er både vakker og dyktig. En enkelt marihøne kan spise 50-150 bladlus på en dag, og egne spiser enda mer — de er sultne hele tiden. Røde marihøner med sorte prikker er den vanligste arten i Norge, men det finnes også gule, sorte og stripete varianter.
For å lokke marihøner til hagen din, skal du plante blomster som attraherer dem — særlig hvitløksliljer, dill og fennikel. De liker også blomster som lukter sterkt. Ha litt råttent bladverk liggende; marihøner overvintrer gjerne i gamle bladstabelen.
Tall og trender
Biologisk plantevern blir stadig mer populært. I Norge økte bruken av nyttedyr i hage- og drivhussdrift med 34 % fra 2019 til 2024.
2-4. Slurvespinnere, parasittvesp og gullaugeepler
Slurvespinnere (smålaks) ser ikke like vakre ut som marihøner, men de er ninjaer i kampen mot bladlus. De bygger små silketråder og høner bladlusene helt til de er mat. En slurvespinner kan spise hundrevis av bladlus.
Parasittvesp høres ut som noe fra en skrekkelfilm, men de er små og uskadelige for mennesker. De legger eggene sine inne i bladlusene, så larvene deres spiser bladlusen fra innsiden. Kaldblodig, ja, men effektivt. Gullaugeepler er små, gule larver som både ser søte ut og spiser mye bladlus.
5. Øyenstikkeren — flueJegeren over alle
Øyenstikkeren (hvepsehagen) er ikke på listen fordi den spiser bladlus — det gjør den ikke. Men den spiser fluer, små hvepser og mygg, og den er et tegn på en frisk hage. Øyenstikkere trenger vann for å overleve, så hvis du har en liten dam eller et kar med vann, er sjansen stor for at du får besøk.
En hage med øyenstikkere er en hage hvor økosystemet fungerer. Det betyr at matnettet er komplekst nok til at det finnes både rovdyr og byttedyr, og at balansen har stabilisert seg.
Slik lokker du nyttedyrene til deg
Du trenger ikke gjøre noe så dramatisk som å bygge en insekthotel — selv om det hjelper. Det som virker aller best er å plante blomster som blomstre hele sesongen. Dill, fennikel, hvitløksliljer, smørblomsler og kløver er favoritter blant nyttedyr.
La noen deler av hagen være litt rotete. Gamle blader, greiner og gress omkring røter gir insektene steder å overvintre. Og — svært viktig — bruk aldri pesticider. Hvis du gifter bladlusene, gifter du også marihønen som spiste dem.
Når sommeren kommer og blomstene spruter, vil nyttedyrene komme av seg selv. Det er ikke noe mysterium — det er bare naturens måte å organisere seg på.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «De 5 beste hagejegerne — marihøner og venner» om?
Marihøner spiser lus og bladlus — mange av dem. Vi presenterer fem hagejegere som både er nyttige og vakre, og som gjør hagen din både mer naturlig og mindre avhengig av kjemikalier.
Hva bør du vite om blomster, frukt og fredelig plantevernkrig?
Hvis du hater kjemikalier i hagen — og mange gjør det — er nyttedyr svaret. Ikke alle insekter skal dø; noen av dem er aktive fanger av de som dreper plantene dine. Marihøner er starten, men de er langt fra alene.
Hva bør du vite om 1. Marihønen — den røde klassikeren?
Marihønen er både vakker og dyktig. En enkelt marihøne kan spise 50-150 bladlus på en dag, og egne spiser enda mer — de er sultne hele tiden. Røde marihøner med sorte prikker er den vanligste arten i Norge, men det finnes også gule, sorte og stripete varianter.
Hva bør du vite om tall og trender?
Biologisk plantevern blir stadig mer populært. I Norge økte bruken av nyttedyr i hage- og drivhussdrift med 34 % fra 2019 til 2024.
Hva bør du vite om 2-4. Slurvespinnere, parasittvesp og gullaugeepler?
Slurvespinnere (smålaks) ser ikke like vakre ut som marihøner, men de er ninjaer i kampen mot bladlus. De bygger små silketråder og høner bladlusene helt til de er mat. En slurvespinner kan spise hundrevis av bladlus.
Hva bør du vite om 5. Øyenstikkeren — flueJegeren over alle?
Øyenstikkeren (hvepsehagen) er ikke på listen fordi den spiser bladlus — det gjør den ikke. Men den spiser fluer, små hvepser og mygg, og den er et tegn på en frisk hage. Øyenstikkere trenger vann for å overleve, så hvis du har en liten dam eller et kar med vann, er sjansen stor for at du får besøk.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





