Mikroorganismer som endret verden

Usynlige aktører med stor påvirkning

Mikrober er levende skapninger som finnes overalt rundt mennesker. De finnes i luften mennesker puster, i maten mennesker spiser, og i kroppen til mennesker fra fødsel til død. Mikroorganismenes verden er avgjørende for å forstå helse, sykdom og samfunn. De påvirker menneskers liv på måter man ikke alltid tenker over, og vil fortsette å være viktige for menneskets framtid.

Noen mikroorganismer forårsaker alvorlig sykdom, mens andre er essensielle for livet. Denne artikkelen gir en innføring i hvordan bakterier og virus påvirker menneskers helse og historie.

Oppdagelsen av penicillin

Alexander Fleming var en britisk lege som ifølge Store norske leksikon arbeidet som bakteriolog ved St Mary's Hospital i London fra 1906.

I 1927 oppdaget han i laboratoriet at muggsoppen Penicillium notatum hadde en bakteriedrepende virkning, ifølge Store norske leksikon. Oppdagelsen ble publisert i 1929, ifølge Store norske leksikon.

Fleming lyktes ikke i å isolere penicillin. Nærmere ti år gikk før de britiske forskerne Howard Walter Florey og Ernst Boris Chain tok opp arbeidet, og på slutten av 1930-årene fant de en praktisk fremstillingsmetode, ifølge Store norske leksikon. Dette ble starten på antibiotikaæraen. Myndighetene nedsatte en «penicillin-komité» for å tilrettelegge for produksjon i stor skala. Et særlig siktemål var å behandle krigsskader under andre verdenskrig. Innen 1944 ble det produsert nok penicillin til å behandle alle krigsskader hos amerikanske og britiske soldater, ifølge Store norske leksikon.

Fleming var ikke involvert i fremstillingsarbeidet, men krediteres for den første oppdagelsen. I 1945 ble han, sammen med Florey og Chain, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av penicillinet og dets helbredende virkning på ulike infeksjonssykdommer, ifølge Store norske leksikon.

Penicillin hindrer bakterier i å bygge ny cellevegg, noe som fører til at de sprekker og dør. Stoffet er derfor bare virksomt mot bakterier under deling, ifølge Store norske leksikon.

Det finnes ulike typer penicillin som varierer i hvilke bakterier de virker mot, og hvordan de fordeles i kroppen. Penicilliner er førstevalg i behandlingen av en rekke infeksjoner, men enkelte bakterier er resistente, ifølge Store norske leksikon.

Ikke lenge etter at penicillin ble tatt i allmenn bruk på 1950-tallet, fant man penicillinresistente bakteriestammer, ifølge Store norske leksikon. Fra 1980-tallet og frem til i dag har man sett en stabil økning av resistente sykdomsfremkallende mikroorganismer, inkludert hele stammer med multiresistente bakterier, ifølge Store norske leksikon.

Staphylococcus aureus: Fra fredlig gjest til dødelig fiende

Staphylococcus aureus, også kalt gule stafylokokker, er en bakterie som kan forårsake infeksjoner hos mennesker. Enkelte stammer produserer enzymet betalaktamase, som spalter betalaktamringen i penicillin og inaktiverer det, ifølge Store norske leksikon.

Resistens mot antibiotika er økende blant sykdomsfremkallende bakterier. Når en smittes av resistente bakterier, er infeksjonene vanskeligere å behandle, noe som gir økt risiko for komplikasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Escherichia coli: Både vennen og fienden i tarmene dine

Escherichia coli er en bakterie som lever naturlig i tarmen hos mennesker og dyr. De aller fleste stammer er harmløse og en del av den normale tarmfloraen.

Noen få stammer kan gi sykdom. For å unngå infeksjon er det viktig å ha god håndhygiene og å behandle matvarer på en trygg måte.

Tuberkulose: Historiens stille dreper

Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene og gir da typisk hoste, feber, nattesvette og vekttap. Noen ganger rammer tuberkulose også andre organer, ifølge Store norske leksikon.

• Latent tuberkulose: Om lag 25 prosent av jordens befolkning er smittet, men de aller fleste blir ikke syke, ifølge Store norske leksikon.
• Aktiv tuberkulose: Bare 5–10 prosent av de smittede utvikler sykdom i løpet av livet, ifølge Store norske leksikon.
• Smitte: Tuberkulose smitter gjennom små dråper i luften når en infisert person hoster, ifølge Store norske leksikon.
• Resistens: Enkelte bakterier er resistente mot standard-antibiotika. Resistensbestemmelse brukes for å velge riktig behandling, ifølge Store norske leksikon.
• Vaksine: BCG-vaksinen beskytter hovedsakelig spedbarn mot alvorlig tuberkulose, og var påbudt ved lov i Norge fra 1947 til 1995, ifølge Store norske leksikon.
• Behandling: Latent tuberkulose behandles bare hos grupper med særlig høy risiko, med antibiotika i tre til seks måneder, ifølge Store norske leksikon.

Tuberkulose i tall

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som forårsaker flest dødsfall på verdensbasis. Ifølge Store norske leksikon ble 7,5 millioner diagnostisert med tuberkulose i 2023, og 1,3 millioner døde av sykdommen.

Influensavirus: Årlige epidemier over hele verden

Hvert år rammes verden av nye influensaepidemier. I Norge er influensasesongen fra november til april, ifølge Store norske leksikon.

Et typisk tilfelle starter med feber, hodepine, muskelsmerter og luftveissymptomer. Sykdommen varer i 5–7 dager og er svært smittsom, ifølge Store norske leksikon.

Pasienter er mest smitteførende fra dagen før symptomene oppstår og de neste 3–5 dagene, ifølge Store norske leksikon.

Hvert år dør mange mennesker av influensa, særlig pasienter eldre enn 65 år og pasienter med kroniske sykdommer, ifølge Store norske leksikon.

Tablettbehandling finnes, men blir som regel kun brukt i alvorlige tilfeller. I noen tilfeller kan influensa behandles med antivirale midler, men effekten er omdiskutert og behandlingen har størst effekt dersom den startes innen 48 timer, ifølge Store norske leksikon.

Vaksine mot influensa finnes og anbefales til personer i risikogrupper, og er som regel effektiv i å forhindre alvorlig sykdomsforløp. Alle over 65 år, alle med kroniske sykdommer og gravide i andre og tredje trimester bør vaksineres om høsten. Personer ansatt i helsetjenesten bør også vaksineres, ifølge Store norske leksikon.

Svineinfluensa og spanskesyke er to pandemier som har kommet av influensavirus, ifølge Lille norske leksikon.

Bakterier i mat og tarmflora

Melkesyrebakterier er en gruppe bakterier som brukes i produksjon av fermenterte matvarer. De lever også naturlig i tarmen hos mennesker og dyr, og er en del av den normale tarmfloraen.

En sunn tarmflora er viktig for fordøyelsen og kan påvirke immunforsvaret. Antibiotika kan midlertidig endre sammensetningen av bakterier i tarmen, noe som i noen tilfeller gir plager fra mage-tarmkanalen.

Nitrogenfikserings-bakterier: Livets næringsstoff fra luften

Nitrogenfiksering er prosessen der nitrogen fra lufta omdannes til ammoniakk. Dette er en like viktig prosess for livet på jorden som fotosyntesen, fordi nitrogen er nødvendig for alle levende organismer. Bare noen få bakterier kan utnytte nitrogengass direkte, ifølge Store norske leksikon.

Nitrogenfiksering skjer både hos frittlevende bakterier i jord og vann, og hos bakterier som lever i symbiose med planter. Enzymet nitrogenase inneholder jern og molybden, og bakteriene fikserer nitrogen bare når det er absolutt nødvendig, ifølge Store norske leksikon.

Nitrogen fra lufta kan også fikseres kunstig og industrielt, for eksempel i produksjon av kunstgjødsel. Det gjøres også forsøk for å overføre genene for nitrogenfiksering til organismer som normalt ikke fikserer nitrogen, ifølge Store norske leksikon.

Covid-19: Når mikrobiene omformer verden

I desember 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt SARS-CoV-2, ifølge Store norske leksikon.

Det er noe høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19 hos gravide enn hos ikke-gravide i samme aldersgruppe. Risikofaktorene for alvorlig forløp er i stor grad de samme som for andre: mors alder, fedme, høyt blodtrykk, diabetes og tidligere svangerskapsforgiftning, ifølge Store norske leksikon.

Pasienter med alvorlig covid-19 som trenger pustestøtte med respirator, utvikler i noen tilfeller et syndrom kalt ARDS. En mindre andel av de som får covid-19 utvikler langvarige helseproblemer, såkalte senfølger etter covid-19, ifølge Store norske leksikon.

Da covid-19 først ble oppdaget hos mennesker i desember 2019 fantes ingen etablert behandling. Symptomene behandles med febernedsettende, smertestillende og hostestillende medikamenter, og ved behov gis oksygentilskudd. Behandling med kortikosteroider til innlagte pasienter med behov for oksygen har vist lavere dødelighet. Også immundempende midler som vanligvis brukes ved revmatologiske sykdommer, har vist gunstig effekt, ifølge Store norske leksikon.

Covid-19 i tall

Covid-19 ble påvist første gang i desember 2019, ifølge Store norske leksikon. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene, og noen pasienter utvikler alvorlig sykdom eller langvarige senfølger.

Antibiotikaresistens: Når mirakelet møter sin grense

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier overlever antibiotikabehandling og får en fordel fremfor ikke-resistente bakterier. Egenskapen sprer seg hurtig, og infeksjoner kan bli mer langvarige, alvorlige og dødelige, ifølge Store norske leksikon.

Utvikling av nye antibiotika har nærmest stoppet opp de siste 30 årene, ifølge Store norske leksikon. Derfor er det få behandlingsalternativer når kjente antibiotika ikke virker, og risikoen for at man i framtiden står uten livreddende behandling øker, ifølge Store norske leksikon.

I Europa dør anslagsvis 33 000 mennesker hvert år som følge av antibiotikaresistente bakterier, ifølge Store norske leksikon.

På verdensbasis er forekomsten økende, og stadig flere infeksjoner blir vanskeligere eller umulig å behandle, blant annet tuberkulose, lungebetennelse, blodforgiftning, gonoré og matbårne infeksjoner, ifølge Store norske leksikon.

Resistens finnes naturlig hos bakterier, men utviklingen har skjedd raskere enn normalt etter at antibiotika ble tatt i bruk.

Fra 1980-tallet og frem til i dag har man sett en stabil økning av resistente sykdomsfremkallende mikroorganismer, inkludert hele stammer med multiresistente bakterier. Verdens helseorganisasjon anslår at antimikrobiell resistens er et av de største problemene i globale helsespørsmål, ifølge Store norske leksikon.

Framtiden: Fra konflikt til samarbeid med mikrobiene

Det er fortsatt bare kjent en liten del av mikrobenes verden. Nye bakterier og virus oppdages stadig, og tilfeldige mikroorganismer kan inneholde nyttige stoffer. Samtidig viser covid-19 og antibiotikaresistensen at man må fortsette å forske for å forstå og kontrollere sykdomsfremkallende mikrober.

Framtiden for medisin ligger i å jobbe med mikrobiene, ikke bare mot dem. Ny teknologi gjør det mulig å studere og påvirke mikroorganismer på nye måter. Genetisk modifisering og bedre overvåkning av virus kan bidra til raskere respons ved nye utbrudd.

Mikrobiene vil alltid være en del av menneskets historie — både som farer og som muligheter. De minste levende skapningene er fortsatt blant de mest betydningsfulle for menneskers helse og eksistens.

Hva kan du gjøre nå?

Bruk antibiotika klokt. Bare ta antibiotika som en lege har forskrevet, og fullfør alltid kursen. Tidlig avbrudd kan øke risikoen for at bakterier utvikler resistens. Antibiotika virker ikke på virus, og skal ikke brukes ved forkjølelse eller influensa.

Spis variert og sørg for et fiberrikt kosthold. En sunn tarmflora er viktig for fordøyelsen og immunforsvaret. Etter antibiotikabehandling kan det være lurt å legge vekt på mat som støtter tarmfloraen.

Følg med på pålitelige helsemyndigheter og forskning. Ved nye utbrudd og tilgjengelige vaksiner er det viktig å stole på oppdatert kunnskap fra offentlige helseinstitusjoner.