De uutforskede dypene — dykkingens neste grense venter

Det ukjente kallerhar

Mennesket har vært på månen, sendt rovers til Mars, og kartlagt Mælkeveien. Likevel: 95 prosent av verdenshavet gjenstår uutforsket. Det dypeste havområdet, Marianergravens Challenger Deep, ligger 11 kilometer under havoverflaten. Vi har bare kjent tre mennesker dertil – og det var for 60 år siden.

Dypet er fylt med skapninger som vi ikke vet eksisterer. Hver gang en oceanograf dykker dypere enn før, finner hun nye arter – noen som ser ut som de er fra science fiction. Fisker som lys seg selv opp. Blekkspruter som er større enn mennesker. Kryp som vi ikke har navn på.

Men nå skjer det noe nytt: teknologien for å dykke dypt blir billigere, sikrere, og mer tilgjengelig. I 2027 vil dykking – både for turist, forsker og seilende – se fundamentalt annerledes ut enn i dag.

Tall og trender

Av verdens hav på totalt 361 millioner kvadratkilometer er bare rundt 5 prosent kartlagt med høy oppløsning. Det betyr at omkring 342 millioner kvadratkilometer gjenstår – et areal større enn alle verdens landmasser kombinert. Hvert år blir 300-500 nye arter oppdaget i dyphavet, men eksperter anslår at det finnes minst 1 million arter der nede som vi ennå ikke kjenner til. Dykkingindustrien vokser – det estimeres en vekst på 25-35 prosent blant rekreative dykkerkurs mellom 2023-2027.

Fra en dyphavsutforsker

Dr. Kristin Solberg (45), norsk havforsker med 20 års erfaring i dyphav-utforskning, sier: «Vi befinner oss i en gyllen tidsalder av havforskning. Når ROVs (remote-operated vehicles) og nye dykkteknikker blir billigere, kan flere mennesker dykke dypere og se ting som vi bare kunne drømme om for ti år siden. Jeg forventer at vi i løpet av fem år finner minst 500 nye arter vi ikke visste eksisterte.»

"Vi befinner oss i en gyllen tidsalder av havforskning – teknologien gjør det mulig for flere å se det umulige."

Lyset forsvinner 200 meter ned

Når du dykker dypere enn omkring 200 meter, forsvinner lyset helt. Det kalles dysfooten – det område hvor dagslys ikke penetrerer lengre. Derfra og ned, må du ta med deg eget lys. Det er her det merkelige begynner.

Skepsis blir til «dyp-mekanisme» – en måte å tilpasse seg et miljø uten lys. Noen fisk oppretter lys (bioluminescens). Noen har MEGA-store øyne som samler det minste lysglint. Noen er helt blinde og styres av lukt eller elektromagnetiske signaler. Det er utviklinger vi ikke ser på landmassen.

Det dypeste noen mennesker har dykket uten spesialt utstyr er omkring 330 meter – en norskmann gjorde det i 2014. Men til omkring 400-600 meter må man bruke spesiell gass-mikser og pressurisering. Det kaller man «teknisk dykking.» Det er farlig, kompleks – men det blir stadig mer befolket.

ROV-revolusjonen

En ROV er en miniatureubåt som en dykker kontrollerer fra overflaten. Den har kameraer, armatur, og instrumenter. En ROV kan dykke 1 000+ meter uten menneskelig risiko. Fram til nylig var disse instrumentene forbeholdt millionær-budsjett-operasjoner. Men priser faller. En «amatøristisk» ROV med 500-meters kapasitet koster nå omkring 50 000-100 000 kroner.

For en gruppe entusiaster eller en mindre forskning-operasjon, er det mulig å investere i egen ROV og beginne å utforske lokale dyphav-områder. Norge har sjøer og fjorder som er relativt uutforskede – der må vi ikke engang gå til åpen hav for å finne ukjent og merkelig liv.

Eksperter forventer at ROV-teknologien blir såpass billig og intuitiv at før 2027 vil det finnes hundrevis av amatør-ROV-operatører rundt omkring. Dette kan åpne for helt nye oppdagelser – fordi mange øyne ser mer enn noen få eksperts øyne.

Fremtiden av dykkerturismen

En interessant trend: dykkertresorisk blir mer spesialisert. I stedet for generell «åpen vann»-sertifisering, kan du nå ta kurs i: teknisk dykking, cave-dykking, under-is-dykking, dyphavsutforsking, bade-dykking på ekstremdyp. Dette betyr at mer mennesker kan finne «sin» dykk-nisj.

En helt ny trend: «dykkturisme» for nybegynnere. Operatøranlegg i nordiske fjorder gjør nå det mulig for langt mindre erfarne dykkere å gå dypere enn de ville klare alene – med guidet assistanse og spesialt utstyr. Det åpner verden for mennesker som ellers ikke ville ha mulighet.

Og så har vi de som drømmer stort: privatfinteknikken for ubåter blir billigere. SpaceX, Blue Origin og andre space-selskaper eksperimenterer med ubåt-design. Innen 2027 forventer jeg at det finnes minst to kommersielle submarin-plattformer som tar turister ned til 1 000 meter eller dypere. Det vil være dykking for de som ikke engang kan dykke.

Havet kallerhar

Dypet er det siste Store Ukjent på jorden. Mens vi har brukt årtiende på å forske rommet over oss, har vi ignorert verdenen under oss. Men det endrer seg. Teknologien blir billigere, raskere, bedre. Og mennesker – både dykkere, forsker og eventyrere – vil finne veien ned.

I 2027 vil vi kjenne dyphavet bedre enn vi gjør i dag. Vi vil ha funnet hundrevis av nye arter. Vi vil ha flere mennesker som har dykket dypere enn noen gang før. Og mest sannsynlig vil vi ha små ubåter som tar vanlige mennesker ned til et område som tidligere var forbeholdt fantasi. Havet kallerhar – og vi svarer endelig.