Diamantenes opprinnelse og mysterium

Steinene som dannes i mørke

En diamant på din finger har en fascinerende reise bak seg. Den ble dannet flere hundre kilometer under bakken, hvor temperaturen er så høy at steiner blir både flytende og steinhart samtidig. For å få en diamant til overflaten må tektoniske krefter bokstavelig talt rive åpne jordskorpen.

Diamanter er for mange mennesker symboler på kjærlighet og rikdom. Men for geologer er de små vinduer inn i jordas dypeste deler. Ved å studiere diamanter kan vitenskapsmenn forstå hva som skjer tusenvis av kilometer ned i planeten vår.

Hver diamant har en historie som strekker seg tilbake titalls millioner år. Det er historien om karbon, trykk, varme og de massive kreftene som driver kontinentene rundt.

Hvordan diamanter dannes

En diamant er ganske enkelt karbon – det samme stoffet som finner du i blyanter – som har blitt utsatt for enormt trykk og varme. Helt nede i jordas mantel, hundrevis av kilometer under bakken, forekommer det steinsamfunn som har mye karbon i seg.

Når temperaturen stiger til omkring 1300 grader Celsius, og trykket blir enormt, omgjøres karbonet til diamant. Dette er en kjemisk prosess hvor karbonatomer ordner seg i en gitter-struktur som er utrolig sterk.

Diamanter dannes over millioner av år. En diamant som ligger på en ring i dag, kan ha blitt dannet for 1, 2, eller til og med 3 milliarder år siden. Den har ventet i mørke før den ble brakt til lys.

Tall og trender

Verden produserer omkring 130 millioner karat diamanter årlig, men kun en liten prosentdel er av gemstone-kvalitet. De fleste diamantene som dannes er for små eller har for mange feil til å kunne brukes i smykker.

Diamantenes reise til overflaten

En diamant som dannes så dypt i jorden, burde aldri nå jordoverflaten. Tektoniske krefter som åpner opp jordskorpen, må bare være litt til høyre for å bringe diamanten opp. Heldigvis for diamantjegere, skjer dette regelmessig.

Diamanter kommer til overflaten gjennom vulkanske erupsjoner, spesielt gjennom en type basalt som heter kimberlit. Kimberlit-lava dannes fra elementer som stammer fra jordas mantel, og den kan bringe diamanter opp med seg.

For å finne diamanter i dag, leter geologer etter kimberlit-krumyller – tegn på tidligere vulkansk aktivitet som har brakt diamanter opp. I Afrika, Australien og Russland finnes noen av verdens viktigste diamantfelter på steder hvor kimberlit-vulkaner har hatt aktivitet.

Mysteriene som fremdeles gjenstår

Til tross for at vi vet hvordan diamanter dannes, er det fremdeles spørsmål som gjenstår. For eksempel: hvordan karbonet ordner seg til diamantkrystallene? Hvorfor er noen diamanter farget, mens andre er helt klare?

Noen diamanter inneholder små inkalsjoner – små krystaller av andre mineraler frosset inne. Disse inkalsjonen kan fortelle vitenskapsmenn om miljøet der diamanten dannet seg. De er som små tidskapslor fra jordas indre.

Det finnes også diamanter som oppfører seg på uventede måter – noen absorberer lys på unormale måter. Å forstå hvorfor kan hjelpe vitenskapsmenn med å utforske flere hemmeligheter ved jordas kjemi.

Diamanter – fra jordindre til menneskehjerter

For mange mennesker er verdien av en diamant emosjonell eller økonomisk. Men for geologer er verdien vitenskapelig. Hver diamant er en fysisk rekord over prosesser som finner sted i planetenes indre.

Når du betrakter en diamant – enten i en butikk, museum, eller på en ring – kan du tenke på reisen den har gjort. Fra karbonatomer dypt nede, gjennom ekstrem varme og trykk, gjennom vulkansk aktivitet, til menneskehender.

Diamanter er bokstavelig talt bitteliter av jorden. Og hver en av dem har en historie som er like vakker som glansen deres – bare på en helt annen måte.