Snakk om døden uten frykt: En filosofisk veileder for alle

Døden som tabu - og hvorfor det trenger ikke være sånn

Døden er det eneste som er garantert for alle mennesker, og likevel snakker vi sjelden om det. Det er kanskje særlig kulturelt i Skandinavia, hvor vi har en tendens til å unngå store følelser og eksistensielle spørsmål.

Men filosofer gjennom tidene har visst at refleksjon over døden faktisk gjør oss til bedre mennesker. Den frigjør oss fra smålig bekymring og retter oppmerksomheten mot det som virkelig betyr noe.

Så hvordan begynner vi denne samtalen? Og hvordan gjør vi det på en måte som er trygg og konstruktiv for alle, inkludert barn?

Tall og trender

Døden og filosofi er mer relevant enn noen gang.

Hva filosofer og psykologer sier

Eksperte er enige: samtale om døden er viktig, ikke bare tillatt.

"Døden er ikke noe vi skal være redd for eller holde barn vekk fra. Det er en naturlig del av livet. Når vi snakker om det, lærer vi å verdisette livet mer dypt."

En praktisk veileder: Hvordan begynner du?

For barn: Starten kan være veldig enkel. 'Alle levende ting dør en gang - blomster, dyr, mennesker. Det er naturlig.' Barn aksepterer dette faktum mye lettere enn voksne. Hva de trenger er trøst og vissheten om at du er der.

For voksne: Start med et stille øyeblikk. Spørr deg selv: 'Hvis jeg skulle dø i morgen, hva ville jeg angre?' Disse spørsmålene, selv om de er tunge, peker oss mot det som virkelig betyr noe.

Bruk litteraturen: Bøker som Jostein Gaarder 'Karamella' eller andre alterspassende romaner som handler om døden kan starte samtaler på en naturlig måte.

Hva filosofien lærer oss om døden

Epikur la ikke frykt for døden: 'Når vi er til, er døden ikke der. Når døden er der, er vi ikke til. Derfor møtes vi og døden aldri.' Dette perspektivet kan være forunderlig betryggende.

Marcus Aurelius, den stoiske filosofen, skrev: 'Du kunne forlate livet rett nå. La det bestemme hva du gjør, sier og tenker.' Tanken om dødens nærhet gjør livet mer verdifullt.

I øst-filosofi, spesielt buddhismen, ses døden ikke som et sluttdato, men som en overgang. Dette perspektivet - at døden er en del av en større syklus - kan gi mennesker ro.

Det påpeker også at døden ikke er eneste - det er håp for kontinuitet gjennom barn, arv, eller den varige påvirkningen vi har på verden.

Et meningsfullt liv krever at vi møter døden

Å snakke om døden er ikke deprimerende - det er befriende. Det frigjør oss fra frykt og lar oss fokusere på det som virkelig betyr noe: kjærlighet, forbindelser, og å leve meningsfullt.

For foreldre som er nervøs for å ta denne samtalen: husk at barna dine allerede tenker på dette. De trenger bare voksnenes visdom og trøst for å møte det med ro.

Så ta den samtalen. Både du og de rundt deg vil bli bedre mennesker for det.