Komplett guide til tredreining: dreiebenk, verktøy, grunnleggende og avanserte teknikker samt prosjektideer for alle nivåer.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Hva er tredreining?
  2. Velge riktig dreiebenk
  3. Stikler og verktøy for dreining
  4. Grunnleggende teknikker
  5. Prosjektideer for alle nivåer
  6. Tresorter og etterbehandling
  7. Kurs og klubber i Norge

Hva er tredreining?

Tredreining er en håndverkskunst der et stykke tre roteres raskt på en dreiebenk mens håndholdte stikler former materialet. Teknikken er over tusen år gammel og har gitt opphav til alt fra enkle kjegler til innviklete symmetriske former som lysestaker, beger, skåler og furniture-ben.

I Norge har tredreining lange tradisjoner, særlig innen produksjon av bruksgjenstander til gård og hjem. I dag er det en populær hobby, og klubber som Norsk Treskjærerforbund og lokale husflidslag tilbyr kurs og samlinger for dem som ønsker å lære.

Dreiebenken er et av de eldste og mest allsidige trearbeidsverktøyene.
Dreiebenken er et av de eldste og mest allsidige trearbeidsverktøyene.

Velge riktig dreiebenk

Det finnes dreiebenker i alle prisklasser. For nybegynnere er en mini- eller midi-dreiebenk i prisklassen 3 000–8 000 kr et godt startpunkt.

  • Mini-dreiebenk (ca. 3 000–5 000 kr): Passer for små emner, lysestaker og penner
  • Midi-dreiebenk (5 000–10 000 kr): Mest populær for hobbybruk — god kapasitet
  • Full-størrelse dreiebenk (10 000–50 000+ kr): For større prosjekter og mer krevende bruk
  • Husk variabel hastighet — essensielt for god kontroll
  • Sjekk at dreie­diameter er stor nok for ønskede prosjekter
Annonse

Stikler og verktøy for dreining

Stikler er hjertet i tredreierens verktøykasse. Det finnes mange varianter, men som nybegynner trenger du bare et grunnleggende sett: en grovstikkel (roughing gouge), en pekestikkel (spindle gouge), en skravestikkel (skew chisel) og en butt­stikkel for skåldreining (bowl gouge).

Kvalitetsverktøy fra merker som Sorby, Crown eller Pfeil holder seg skarpe lenge og er lettere å bruke. En god slipe­maskin for å holde stiklene skarpe er like viktig som selve dreiebenken. Sløve stikler gjør arbeidet farligere og resultatet dårligere.

Grunnleggende teknikker

Start med å dreie sylindriske former — dette lærer deg grunnleggende kontroll og stikkel­håndtering.

Annonse

Prosjektideer for alle nivåer

Nybegynnere bør starte med en enkel sylinderform: lag en kjegle, en lysestake eller et kulepinne-emne. Disse prosjektene trener grunnleggende stikkelteknikk uten å kreve komplisert oppsett.

Etter hvert kan du prøve deg på skåler, beger, saltkar, smørdaser og julepynt. Avanserte dreiere lager innviklete former som finérte beger, segmenterte verk og kombinasjoner med metallbeslag.

Tresorter og etterbehandling

Bjørk er en av de beste startskogstresortene i Norge — det er seigt, jevnt og gir fin overflate. Frukttre som kirsebær, plomme og eple er vakre å dreie og lukter godt. Eksotiske tresorter som padouk, afrikansk blackwood og bocote gir spektakulære resultater men er dyrere.

Etterbehandling av dreidde gjenstander gjøres direkte på dreiebenken mens arbeidsstykket roterer: påfør slipepapir (120 → 240 → 400 korn), deretter olje, skjellakk eller hardvoksolje. Tørk­olje­produkter som Danish Oil er populære fordi de er enkle å bruke og gir et naturlig resultat.

Kurs og klubber i Norge

Norsk Husflid og lokale husflidslag har lokallag over hele landet der du kan ta kurs og treffe andre dreiere. Mange videregående skoler med linjer i trearbeid og husflid tilbyr kveldsundervisning for voksne.

Internasjonale ressurser inkluderer American Association of Woodturners (woodturner.org), som har en stor ressursbank, og det britiske magasinet «Woodturning». Vurder å bli med i en lokal faggruppe — fellesskap og tilbakemeldinger fra erfarne dreiere er uvurderlig.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor hobby & håndverk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →